Uenigheten med svenskene ble for stor til at samtalene om et felles elsertifikatmarked, såkalte grønne sertifikater, kunne fortsette, Regjeringen mente at et felles elsertifikatmarked ville ha blitt en for dyr ordning for norske forbrukere og norsk næringsliv.
I et intervju med NRK sa Enoksen at norske forbrukere måtte betale dobbelt så mye for de grønne sertifkatene som svenske forbrukere. Det kunne den norske regjeringen ikke godta og lukket døra igjen for videre samtaler.
Mer til Energifondet og Enova
Regjeringen vil i stedet forsterke de etablerte virkemidlene. Biovarme og energieffektivisering skal styrkes på lik linje med fornybar kraftproduksjon.
– Jeg vil styrke Energifondet og Enova for å fremme en miljøvennlig energiomlegging. Vi vil rette innsatsen mot biovarme, energieffektivisering og fornybar elproduksjon. Med dette følger jeg opp sentrale elementer i Soria Moria-erklæringen. En økt satsing på Enova kan gi like høy fornybar energiproduksjon i Norge til lavere kostnad for det norske samfunnet enn et elsertifikatmarked, sier olje- og energiministeren. Han vil så raskt som mulig presentere rammene for en styrket satsing på ny varme- og energiproduksjon basert på fornybare energikilder.
Går ikke i svart
Havgul som nylig leverte inn konsesjonssøknader for tre store vindparker, avbryter ikke arbeidet med vindparkene selv om ordningen med grønne sertifikater ikke lar seg realisere. – Jeg er spent på hva regjeringen gjør. De signalene Enoksen gir i et intervju i Aftenposten tyder på at de kommer med en ordning som er bedre enn elsertifikatene. Jeg venter på de nye ordningene med stor spenning, sier styreformann Emil Thorkildsen i Havgul.
– Skal vi gjennomføre arbeidet med de store investeringene, 16,2 milliarder kroner, som vindparkene innebærer, forutsetter det en ordning som er forutsigbar, har tilstrekkelig omfang og er langsiktig med hensyn på finansiering. Et vindkraftprosjekt finansieres vanligvis med en nedbetalingstid på 15 år. Så lenge må ordningen gjelde, hvis ikke, kan det bli vanskelig å skaffe investorer til nye vindkraftprosjekter, understreker Thorkildsen.
Miljøbevegelsen ser rødt
Som ventet protesterer miljøorganisasjonene heftig mot at de grønne sertifikatene legges i skuffen.
– Et feigt svik mot fornybar energi. Sverige har som mål å gjøre seg uavhengig av fossile brensler innen 2020. I Norge har vi en regjering som ikke engang klarer å få til grønne sertifikater. Dette er pinlig, sier leder av Bellona, Fredric Hauge.
Bellona er redd for at investorene i fornybar energi skygger banen.
– De som liker å fylle ut søknadsskjemaer, trives utmerket med Enova-tilskudd, mens investorer skygger unna fornybar energi på grunn av stor usikkerhet om tilskudd. I sertifikatmarkedet plukker markedet ut vinnerne. Det er en type risiko investorer er komfortable med. Nå vil fornybare kraftprosjekter legges på is over hele Norge, fordi investorene skygger banen, sier Marius Holm, økonom og rådgiver i Bellona.
Også andre miljøorganisasjoner er bekymret for at regjeringen kastet kortene og avlyste videre forhandlinger med svenskene.
– Ved å droppe planene om et grønt sertifikatsystem, droppes også mulighetene for et forutsigbart virkemiddel for fornybar energi. I realiteten avlyser regjeringene nå alle drømmer om en storstilt norsk satsing på vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiteknlogier, sier Einar Håndlykken i Zero.
Gir gult kort
Leder av Stortingets miljø- og energikomite, Gunnar Kvassheim (V) er ikke nådig i sin kritikk av regjeringen: – Mye av grunnen til at det ikke har blitt enighet med svenskene skyldes åpenbart intern uenighet i regjeringen og at regjeringen har lagt seg på et altfor lavt ambisjonsnivå. Her har det skortet på politisk evne og vilje til å satse på miljøvennlig og fornybar energi. Det er fremdeles langt mellom ord og handling i regjeringens miljøpolitikk.
Kvassheim frykter at toget er gått for en nasjonal storsatsing på fornybar energi. Han understreker at økt satsing på fornybar energi er viktig for å møte våre miljøutfordringer og samtidig øke produksjonen av elektrisitet. – Regjeringen har trenert muligheten til å kombinere miljøriktig næringsutvikling i distriktet med miljøvennlig kraftproduksjon. Dette er et stort tilbakeslag for målet om et rent, fornybart og miljøvennlig kraftregime, sier Kvassheim.
