Rimelig strøm igjen – om noen år

Rimelig strøm igjen – om noen år
Regjeringen har pålagt kraftselskapene å rapportere ukentlig om tilstanden i vannmagasinene. De vil ha en høy fyllingsgrad før vinteren. Dette bildet er fra den forrige tørkesommeren i 2018, der Gjevlivatnet i Oppdal hadde så lav vannstand. Foto: Gorm Kallestad/NTB

Sjelden har så mange smarte hoder bommet så grovt på sine prognoser. Prisen på elektrisitet har økt med «hundregangeren» i sørlige Norge bare i løpet av noen måneder. Det vi i fjor betalte ører for, betaler vi i år kroner for. Mer enn en håndfull kroner, selv på sommeren når behovet for oppvarming er lavest gjennom året.

Krangling og pekefingre

Våre politikere krangler og peker på hverandre, Statnett, Statkraft, Sintef, elektrisitetsprodusenter, Putin, ex-kansler Merkel og enhver annen som kan knyttes til fadesen. En skandale der de alle kan ha (hatt) litt rett og (ha) ta(tt) litt feil i samme slengen. For denne krisen er ikke lett å løse kortsiktig.

Ja, utenlandskablene har bidratt til situasjonen vi nå står i. Det samme kan sies om manglende utbygging og investeringer. Neglisjering av behovet for kraftlinjer mellom nord og sør. Og ikke minst vår egen adferd ut fra at vi som både industri, næringsliv og forbrukere har vært vant til at strømmen er både billig og utømmelig.

Les også

Unngå hastverk

På toppen av dette kommer de merkbare endringene i klimaet. Tørke og rekordvarme fører blant mye annet til skogbranner, inntørkede elver, manglende kjøling av kjernekraftverk og inntørkede avlinger. Som om ikke det ville vært nok, toppes det hele med Russlands angrepskrig i Ukraina. 

Det mangslungne bakteppet legger et spesielt ansvar på de av masekoppene som måtte klage på at lemfeldig grunnlag i sin tid førte til for kjappe beslutninger den-gang-da. Spesielt disse må i hvert fall bidra til at beslutningene som nå tas baseres på best mulig grunnlag. Selv om det haster. Vi kan ikke bomme så grovt igjen.

Strømmen blir «rimelig» igjen

Med strømpriser i sjiktet en håndfull kr/kWh er det mange teknologier som vil lønne seg å bygge ut. En oversikt over kostnadene forbundet med forskjellige typer kraftproduksjon finnes blant annet hos NVE – der de «er fremstilt i form av energikostnad over levetiden kalt LCOE, eller «levelized cost of energy». 

Anslagene i NVEs tabell er selvfølgelig usikre, og må sees på som grove estimater. Det er likevel god margin opp til dagens høye priser, noe som tilsier at alle energiformer som nevnes vil være lønnsomme med dagens prisnivåer sør for Dovre. 

Årets krise bør for eksempel sette fart i utbygging av både solkraft og vindkraft (land, fast og flytende). Selv kjernekraft vil være langt innenfor. Ikke minst vil mindre og serieproduserte kjernekraftverk – Small Modular Reactor (SMR) – bli svært aktuelle. 

Det mest spennende av alle prosjekter, er likevel fusjonsenergi, en teknologi der blant annet Equinor har investert stort, og som nå er i ferd med å bli realisert. Serieproduksjon av modulære fusjonskraftverk vil kunne se dagens lys i løpet av år og ikke tiår. Med dagens prisnivåer og behov for å håndtere klimatrusselen blir det neppe mindre fart i denne utviklingen. Når fusjonskraftverkene blir en realitet, vil energikrisen på sikt være over – attpåtil på en klimavennlig måte.

Naturlovene gjelder fortsatt 

I det korte tidsbildet må vi likevel forholde oss til allerede eksisterende produksjon av elektrisitet. Da er det vannkraften som råder for oss her hjemme. Magasinene i sør inneholder mindre vann enn på lenge.

Uansett hvilket regime politikerne havner på av strømstøtte, makspris eller rasjonering, gjelder munnhellet kreditert den britiske 1800-talls forfatteren Anthony Trollope:

«We can only pour out of a jug that which is in it».

Les også

Les mer om: