Tre partnere i det ferske selskapet Loke Marine Minerals er sterke i troen på at store verdier i form av svært etterspurte mineraler til det grønne skiftet kan bringes opp fra havbunnen på norsk sokkel. Ifølge selskapets talsperson Walter Sognnes skal mineraler, som ligger på mellom 2500 og 3000 meters havdyp, kunne hentes opp på en effektiv, lønnsom og miljøvennlig måte.
– De massive sulfidforekomstene rundt utdødde varmekilder må utvinnes som dagbrudd. Det vil si at stein og grus må brytes løs på havbunnen. Her blir det behov for noe gruvekompetanse fra dagbrudd på land. Vi er blant annet i kontakt med det store svensk-sveitsiske gruveteknologifirmaet Sandvik om dette, sier Sognnes.
Rikere kobberforekomster?
Han mener forekomstene av kobber er jevnt over mye rikere enn på land, opp mot syv til åtte prosent i steinmassene på havbunnen, mens på land er konsentrasjonen vanligvis under en prosent.
Gründerne i Loke Marine Minerals arbeider blant annet med å designe en utvinningsmaskin med kraftig innsuging, som i tillegg til steinmassene også skal suge til seg det meste av støvet. Steinmassene vil så bli direkte overført til det vertikale transportsystemet. Her vil steinmassen bli blandet ut med 80-90 % vann og pumpet opp til skipet på overflaten.
Skipet sammenligner Sognnes med en FPSO fra oljeindustrien. Alt overskytende vann i steinmassene vil bli renset og resirkulert. Fra FPSO-en skal drenerte steinmasser transporteres til land med skytteltankskip.
– Vi vil etablere et lukket løftesystem med minimal miljøpåvirkning, sier gründeren.
Strøm fra vindkraft?
For å skaffe mest mulig miljø- og klimavennlig energi til prosessen ute i havet, har gründerne fått penger fra Innovasjon Norge til å se på om geotermisk energi, det vil si varmt vann fra kildene på havbunnen, kan utnyttes via varmepumper. Et annet alternativ er flytende vindturbiner i havet. Energien skal benyttes til å drive trustere (vridbare propeller) om bord i overflatefartøyet. Tidlige studier viser at for denne type operasjoner kan ikke skipet ankres opp, men må benytte seg av dynamisk posisjonskontroll (DP). Det totale energibehovet, har Loke beregnet til 30 MW, inkludert drift av gravemaskin, sugemaskin, pumper og skip.
– Det er mer olje- og gassteknologi som kan overføres til mineralleting og utvinning på havbunnen enn det vi først trodde, sier Sognnes.
Han er geofysiker av utdanning med bakgrunn fra blant annet seismikkbransjen. Senere har han vært med å starte flere oljeselskaper som Revus, Spike og Edge. Partneren hans, Tore Halvorsen, er blant pionérene innen subseateknologi og har vært toppleder i FMC Subsea, mens Hans Olav Hide har etablert selskapene MPM, Trac Id og Roxar innen oljeservice.
Ifølge Sognnes vil investeringskostnadene og den daglige produksjonskostnaden bli langt lavere for mineralutvinning enn for nye olje- og gassfelt.
– Før oppstart av produksjon på et petroleumsfelt blir det oftest boret mellom 10 og 50 brønner. Dette kan utgjøre nær halvparten av investeringskostnadene. Under mineralutvinning på havbunnen er det nok å plassere en gravemaskin på massive sulfidforekomster, som gjerne er 200 til 300 meter i diameter og kan rekke til produksjon i to til fem år. Deretter kan produksjonsutstyret enkelt flyttes til neste forekomst, sier Sognnes, som regner med at de første mineraler fra havbunnen tidligst kan løftes opp på dekk om ca. 10 år.
Kobber og kobolt
Det er i hovedsak to typer forekomster av mineraler på norsk havbunn, som kan være teknisk og kommersielt utvinnbare. Det er massive sulfider i form av store stein- og grushauger etter utdødde varme kilder og manganskorper som har festet seg på berggrunnen. Sulfidforekomstene inneholder ifølge Oljedirektoratet (OD) mest jern, men har også relativt høyt innhold av kobber, sink og kobolt.
Manganskorpene er mindre undersøkt. Men ifølge OD og Universitetet i Bergen inneholder skorpene jern, mangan og sjeldne jordarter som er svært etterspurt, blant annet til bruk i el-motorer i generatorer for vindkraftanlegg.
– Hvor mange arbeidsplasser kan denne nye næringen skape?
– I en så tidlig fase er det vanskelig å si. Per installasjon med produksjons- og lagerskip og tilhørende utstyr kan det bli snakk om mellom 30 til 50 årsverk. Mange av operatørene kan trolig sitte på land og arbeide ved hjelp av fjernstyrte løsninger, sier Sognnes.
Han peker på at i tillegg kommer servicebaser på land og anlegg for mottak, prosessering og anrikning av mineralene. Det kan skje i Norge eller i land nærmere de store markedene. Loke Marine Minerals har også Svalbard som baseområde og transitthavn, men her er miljørestriksjonene svært strenge.
Muligheter for serviceindustrien
Sognnes ser også store muligheter for serviceindustrien, både nasjonalt og internasjonalt, slik det i dag fungerer for mange bedrifter innen olje og gass.
Loke har gjort visse anslag som viser at en sulfidforekomst under gitte forutsetninger kan inneholde utvinnbare verdier for 15 milliarder kroner. Men det er uvisst hvor mange slike forekomster som finnes.
– Årets OD-tokt med bruk av kveilerørsboring er svært interessant. Ytterlig informasjon vil også kunne skaffes gjennom bruk av seismikk med høyfrekvente bølgelengder på inntil 200 MHz. Da vil man kunne få klare bilder av geologien et par hundre meter nedover i havbunnen. Loke håper å få testet dette i løpet av neste sommer, sier Walter Sognnes.
Artikkelen ble først publisert i Teknisk Ukeblads papirmagasin 10/2020.
Kommentarer (3)