Renser drikkevann for kloakk

  • energi

Drikkevannet til 60.000 mennesker i Mosse-regionen er truet av forurensing, ikke minst av giftige alger.

Vansjø i Østfold domineres av blågrønnalger som kan bli svært giftige. Stor tilførsel av fosfor har gitt algene en vitamininnsprøyting og fått dem til å blomstre opp i hopetall.

I 2000 ble det sluppet ut nærmere 20 tonn i innsjøen. Men problemene er langt større enn bare fosfor og alger. Data fra over 40 målestasjoner viser at nesten hele Hobøl -Vansjø-vassdraget er i dårlig eller meget dårlig tilstand - vannkjemisk, hygienisk og økologisk. Klimaendringer med mer nedbør i fremtiden vil sannsynligvis virke enda mer negativt på vannkvaliteten i Vansjø.

Situasjonen er så alvorlig at de åtte berørte kommunene rundt vassdraget satte seg sammen for å sikre befolkningen godt drikkevann og et rent vassdrag. Sammen startet de Morsa-prosjektet for å få bukt med forurensingen. Morsa er det gamle navnet på vassdraget og er en fellesnevner for de åtte.

Hobøl, Våler og Ski kommune forurenser Vansjø mest. De øvrige partnerne er Enebakk, Moss, Rygge, Råde og Spydeberg.

Dyre tiltak

En tiltaksanalyse ble utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning (Niva), Jordforsk og Limnoconsult. Den konkluderte med at fjerning av 65% menneskeskapt fosfor ville koste 200 millioner kroner, men prislappen blir langt høyere.

Kommunenes handlingsplan viser at bare tiltakene på avløpssiden vil koste 270 millioner.

Konsulentene foreslår å oppgradere avløpene fra bebyggelsen rundt vassdraget, der tiltak mot slamavskillere gir største bidraget. Andre foreslåtte forbedringer er ledningsnettet ved de kommunale avløpsanlegg og endret jordbearbeiding. Tiltakene innen jordbruket er omfattende: fangdammer, buffersoner, erosjonssikring av elveskråninger, redusert gjødsling og avskjæringsgrøfter.

Strenge pålegg

Det overordnede målet med Morsa-prosjektet er å oppnå miljøforbedringer innen vannkvalitet, biologisk mangfold, landskap og friluftsliv - samt å videreutvikle et bærekraftig landbruk og naturbasert næring med lokal forankring.

Morsa-vassdraget skal etter at tiltakene er gjennomført egne seg til bading, fiske og jordvanning, men noen sidevassdrag vil ikke tilfredsstille badekvalitet.

Vansjø-Storefjorden skal i tillegg være egnet som drikkevann etter fullrensing. Nedbryting av alger har i det siste ført til dårlig smak på drikkevannet i regionen.

Rundt 2300 eiendommer er registrert i kommunene, og over halvparten av disse vil få pålegg om å finne godkjente løsninger på kloakkutslippene.

Kommunene har skissert en rekke løsninger for anlegg opp til syv hus: Infiltrasjonsanlegg, jordhauginfiltrasjonsanlegg, konstruert våtmarksfilter, minirenseanlegg typegodkjent i klasse 1, tett tank eller biologisk toalett for toalettavløp i kombinasjon med gråvannsløsning. Dessuten filterkum og sandfilter for bare gråvann.

Nye boliger og ny næringsvirksomhet i nedbørsfeltet vil ikke bli tillatt med mindre man sikrer at tilførsler av næringssalter og tarmbakterier fra utbyggingsområdene reduseres.

Ved slik utbygging vil det kreves at alle tekniske løsninger tas i bruk, eksempelvis de beste avløpsløsninger i spredt bebyggelse - og eventuelt tilkobling til kommunalt ledningsnett. Det må da sikres mot feilkoblinger, overløp og lekkasjer.

Prosjektleder Helga Gunnarsdóttir er eneste ansatte i prosjektet. Men totalt er et 50-talls fagfolk, politikere og grunneiere fra åtte kommuner og to fylker direkte involvert. Vålers ordfører Gretha Thuen leder hovedstyret med Enebakks ordfører Jorunn Buer som nestleder.

EUs vanndirektiv

Morsa-vassdraget er et av to demonstrasjonsvassdrag i forbindelse med innføring av EUs rammedirektiv for vann i Norge.

Niva og samarbeidspartnere utreder følgene av direktivet med utgangspunkt i Morsa-vassdraget. Mange anbefalinger fra Niva angående norsk oppfølging av direktivet bygger på erfaringer fra Morsa-prosjektet - som på mange måter har arbeidet i tråd med EUs Vanndirektiv.

- Alle norske kommuner vil komme i berøring med tiltak knyttet til vannmiljø de kommende 10-15 år. Erfaringene fra Morsa-prosjektet er derfor verdifulle for arbeid med andre vassdrag, sier prosjektleder Helga Gunnarsdóttir.

- Dette er et spennende prosjekt. Her har åtte kommuner tatt prinsippet i vanndirektivet alvorlig og sett på hele nedbørsfeltet, selv om vassdraget renner gjennom flere forvaltningsenheter. Dette er også i tråd med sunn fornuft. Vi ønsker å anspore kommunene til å se på tvers av kommunegrensene ved slike aktiviteter. Det er ikke mulig å rense et vassdrag bitvis. God opprensking vil også kunne føre til mindre flomskader, sier direktør Jan Andersen-Gott i KS Bedrift.