STAVANGER: – Det er uinteressant hvem som kommer "først til månen". Vi har behov for en bred innsats for å løse de store utslippene av CO2, synes adm. direktør i Gassnova, Bjørn-Erik Haugan. På den store oljemessen i Stavanger i august helte han kaldt vann i blodet på alle som lever i den villfarelse at C02-fangst og lagring (heretter kaldt CCS) er en enkel affære.
– Det finnes ingen ”quick fix”. Hvert eneste CCS-prosjekt er krevende. Selv om andre har mer ambisiøse tidsplaner enn oss, så gjenstår det å se om de blir gjennomført, sier Gassnova-sjefen.
– Har integritet
Han sammenligner et CCS-prosjekt med et maratonløp.
– Selv om man er sliten etter 30 kilometer, må vi ha tro på det vi holder på med og jobbe målrettet. Dette er prosjekter som er tunge å løfte, sier Gassnova-sjefen, før han høflig avbryter intervjuet. – Unnskyld, her kommer det en mann jeg må hilse på.
Frps Ketil Solvik-Olsen kommer innom Gassnovas stand. De to har tydeligvis møttes i en radiodebatt.
– Stemmer det som regjeringen sier at det kun er Aker som er kvalifisert for fullskala-anlegget, spør Solvik-Olsen.
– Hvem er det som har sagt det? Det er i hvert fall ikke oss, forsikrer Haugan, og forteller at Gassnova er i ferd med å prekvalifisere selskaper til fullskalaanlegget på Mongstad.
– Et betydelig antall selskaper har meldt seg på. Vi har ikke sagt noe om hvem vi mener er kvalifiserte.
Haugan forsikrer Solvik-Olsen om at Gassnova har sin integritet i orden og at det ikke er noe problem at Aker deler kantine med Gassnova.
– Det Akerselskapet vi deler kantine med jobber med styringssystemer for ror, smiler han og henvender seg igjen til Teknisk Ukeblad.
– Vi jobber i et politisk hett område og har en konkret oppgave. Gassnova skal bringe teknologiutviklingen fremover og realisere de første pioneranleggene. Vi skal jobbe på en industriell måte og kan ikke gå oss bort i den politiske debatten, sier Haugan, som har sin bakgrunn fra industrien.
– Det er utrolig spennende å bruke erfaringen fra industrien inn mot klimautfordringen. Det er også interessant å jobbe inn mot det politiske systemet.
– Teknologien ennå ikke klar
– Regjeringen valgte i vår å utsette investeringsbeslutningen på fullskalaanlegget på Mongstad til 2014. Dette skapte voldsom debatt. Overrasket dette deg?
– Vi ble nok litt overrasket over at det var så stor politisk sprengkraft ettersom prosjektets fakta var kjent fra tidligere. Vi opplever derimot ikke at det var Gassnova som ble kritisert, men de politiske forholdene rundt informasjon til Stortinget og politiske løfter.
– Men flere hevder at teknologien for et fullskalaanlegg er klar og at det derfor ikke er noe grunn til å utsette investeringsbeslutningen. Stemmer ikke det?
– Når man skal på Momarkedet å handle hest, er det viktig å huske hvem som skal selge hest og hvem som skal kjøpe hest. Her synes jeg at pressen kunne vært mye mer kritisk til hvem som kom med disse utsagnene, sier Haugan og understreker at Gassnova må ha god dokumentasjon på kvaliteten til teknologien.
– Vi skal kjøpe anlegg for mange milliarder, da må man kikke hesten godt i tennene først. Dette dreier seg om svært kompliserte anlegg som vi skal kjøpe for statens penger. Så langt har vi ingen dokumentasjon på at noen av disse teknologiene er klare på et tidligere tidspunkt.
Koster mer enn operaen og Holmenkollbakken
Gassnova-sjefen viser til at teknologileverandørene nå får kjørt seg på testsenteret på Mongstad.
– Det er vanskeligere enn de trodde. Selv om dette er selskaper med løfteevne, så tar det lengre tid og det koster mer, sier Haugan, som tror det er mange som ikke skjønner hvor stort testsenteret som er i ferd med å reise seg blir.
– Det koster like mye som den nye operaen pluss Holmenkollbakken, og er i ferd med å bli en av Norges mes attraktive turistattraksjoner. Det er et kjempesvært anlegg på størrelse med 11 fotballbaner.
– Mye plunder og heft
– I 2006 ble prisen på rensing av Kårstø satt til omlag 5 milliarder. Tre år senere antas det i Statoils masterplan at renseanlegget på Mongstad vil koste omlag 25 milliarder. Hvordan er det mulig?
– Dette er nok epler og pærer: Gassnova og Gassco har laget en rapport som viser at et sammenlignbart fangstanlegg på Kårstø i 2009 ville koste omlag 10 milliarder kroner. På Mongstad er det derimot snakk om flere CO2-kilder som skal renses. Det er større volum og mer kompliserte anlegg. Vi jobber nå med å få til et enklere og mer strømlinjeformet prosjekt enn det som ble lagt frem i Statoils masterplan i 2009, blant annet for å få ned prisen.
Haugan mener at kompleksiteten i å koble fangstanleggene til eksisterende infrastruktur er systematisk undervurdert:
– Anleggene må kobles til eksisterende kullkraftverk, gasskraftverk og industribedrifter. Ingen er like. Det er utrolig krevende og vanvittig dyrt. Vi ser det på teknologisenteret på Mongstad. Over halvparten av kostnadene er knyttet til infrastruktur. Dette er kostnader som det er vanskelig gjøre noe med og som det er vanskelig å forutse.
– I tillegg er disse anleggene i drift.
– Ja, det er mye plunder og heft.
– Du har også vært kritisk til at også gasskraftverket på Kårstø skal renses. Hvorfor det?
– Jeg har hele tiden vært klar på at det bør bygges bare et førstegenerasjons fangstanlegg ad gangen og ikke starte med tre parallelle anlegg. Det mener jeg fortsatt. Å bygge et anlegg er krevende og vi må gjøre et ordentlig planleggingsarbeid som tåler tidens tann.
Urolig for tempo
– Når tro du CCS-anlegg vil være klare for det kommersielle markedet?
– Rundt 2025–2030. Ikke bare teknolgien må være klar, men også myndighetenes rammbetingelser og reguleringer må være på plass internasjonalt. Dette vil ta tid.
– Hvor dyre tror du at de førstegenerasjons fangstanleggene vil bli?
– Våre beregninger viser at de innledningsvis vil doble produksjonskostnadene for elektrisk kraft. Hvis vi i dag skulle doble kraftkostnadene i den vestlige verden, ville det vært utrolig utfordrende og neppe være gjennomførbart. Det blir enda verre for land som Kina og India som er i ferd med å bygge seg opp – hvorfor skal de ta på seg en enda høyere kraftpris, spør Haugan, og fortsetter:
– Regningen blir derfor en stor utfordringen. Fangstanleggene vil koste mye og det vil ikke bli billig på mange år. Vi må finne en måte å betale for disse kostnadene. Jeg er redd det blir vanskelig å få på plass en enhetlig, global pris på karbon. Jeg tror at det vil ta lenger tid enn man ønsker og føler her en viss uro.
– Hvor kan man kutte kostnader?
– Energiforbruket er en stor utgiftspost, men her er det et potensial for reduksjoner gjennom teknologiutvikling. Men de gamle kraft- og industrianleggene er som de er, og det koster penger å koble fangstanleggene til eksisterende infrastruktur. Det er vanskelig å se hvordan vi kan komme bort fra disse kostnadene. Mye anlegg må planlegges bedre med tanke på etterinstallering av rensing.
– Gasskraft kommer
– Mange steder blir gasskraft sett på som miljøvennlig, mens kullkraftverk er den store utslippskilden. Er det da riktig å bruke store summer på å utvikle en renseteknologi for gasskraftverk?
– Frem til nå har rensing av gass vært et særnorsk fenomen, men nå dukker det opp stadig flere argumenter for å rense gass. Det kan se ut som om vi får et overskudd av gass. USA har mye "unconventional gas" (skifergass) og vi kan få en satsing på gasskraftverk i kombinasjon med vindkraft. Det er raskt å realisere sammenlignet med kullkraftverk. Gasskraft kan komme raskt i Europa og USA. >IEA ( Det internasjonale energibyrået) er klare her: Gasskraft må også renses.
Klimautfordringen en tidevannsbølge
– Flere steder i Europa har det vært stor motstand mot lagring av CO2 i bakken. Her i Norge har det vært stille. Tror du dette er en debatt som vi vil få her hjemme, selv om vi skal lagre i Nordsjøen?
– Det har vært litt: Ute av øye, ute av sinn i Norge. Men vi tror ikke lagringsproblematikken er uoverkommelig. Vi må bare gjøre dette på en ordentlig måte. Men problematikken er underkommunisert. I Europa er det derfor oppstått et fryktscenario. Det er mange som ikke ønsker at CO2 skal lagres i grunnen. Det er få som snakker om at det finnes et naturgasslager under Berlin og andre byer. Det kan være en enda større risiko, men er blitt akseptert gjennom mange år.
– Har den økonomiske situasjonen tatt noe av fokuset bort fra klimautfordringen?
– Dette er en realitet. Men det er kun midlertidig. Jeg ser på klimautfordringen som en tidevannsbølge. Den kommer dag for dag. At vi nå mister fokuset, gjør bare at vi får dårligere tid når den kommer tilbake; og kanskje kommer det på oss som en tsunami en dag.
