energi

Regjeringen satser på CO2-fangst i Brevik og CO2-lager i Nordsjøen

– Dette er det største klimaprosjektet i norsk industrihistorie noensinne, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

Sementfabrikken til Norcem i Breivik har den laveste prislappen av de to fangstprosjektene.
Sementfabrikken til Norcem i Breivik har den laveste prislappen av de to fangstprosjektene.

– Vi har vurdert to forskjellige prosjekter, og vi har anbefalt at man i første omgang går videre med CO2-fangst på Norcem i Brevik, sier Bru på regjeringens pressekonferanse.

Der avslørte de også at Norges fullskalaprosjekt har fått navnet Langskip.

– Langskip vil bidra til at også hydrogen kan bli en ny næring for landet vårt, sier statsminister Erna Solberg (H).

Klemetsrud-anlegget får krav om egenfinansiering

Det betyr at fangstprosjektet på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo ikke får støtte i denne omgang. Det betyr ikke at prosjektet utelukkes:

– At Langskip skal lykkes avhenger også av at andre land og industrier også tar teknologien i bruk. For å gå i gang med den andre virksomheten, stiller vi krav om at de stiller tilstrekkelig egenfinansiering eller støtte fra EU. Greier de det, vil regjeringen gå videre med støtte også til dette prosjektet, sier Bru.

Regjeringen er innstilt på å stille opp med tre milliarder til CO2-fangst på Klemetsrud, to til investeringer og én til drift, hvis kravet om annen finansiering blir oppfylt.

– Det viktigste og beste prosjektet

Solberg forklarer at bakgrunnen for at de velger å kun gå inn med full støtte til et fangstprosjekt handler om at det ikke er mye mer læring av to anlegg, enn av et. I tillegg trekker hun frem at et viktig suksesskriterium for prosjektet er at det får ringvirkninger, og at andre enn bare den norske statskassen skal være med.

– Så er også alle kvalitetssikrerne klare på at det viktigste og det beste prosjektet er å rense utslippene fra sementanlegg. Denne ene bransjen står for syv prosent av verdens utslipp, sier statsministeren.

Bru legger til at Norcem er vurdert som det beste prosjektet både økonomisk og teknisk.

– Vi må hente inn volum fra tredjepartsvolumer, men det er plass til Fortum også. Det er et godt prosjekt, de har søkt EUs innovasjonsfond, og vi vil heie på at de får støtte, det er et gjennomførbart prosjekt, sier hun.

– Mange slike prosjekter har strandet i EU. Hvordan er Fortum Oslo Varmes sjanser for å få finansiering?

– Jeg tror vi har gode muligheter til å få støtte via innovasjonsfondet. Jeg mener det er klart mer positiv utvikling på dette nå enn for ikke så mange år siden. EU ser at man må ta i bruk CO2-fangst for å kutte utslipp innen industrien, sier Bru.

– Det som har strandet er fangstprosjekter, mens det som er genialt er at vi tilbyr lagring, sier Solberg.

Den totale kostnaden for Fortum Oslo Varmes prosjekt er 6,8 milliarder kroner.

– Staten stiller med 3 milliarder, så må de må hente 3,8 milliarder selv. Det kan være Innovasjonsfondet, eller fra andre steder. Hvis Oslo kommune vil gå inn med midler, er det ingenting i veien for det.

Hele verdikjeden

Det norske fullskalaprosjektet består av hele verdikjeden, fra fangst av CO2 hos industriaktører, inkludert flytendegjøring av CO2-en, transport med skip til mellomlager og deretter rørsystem som tar CO2-en ut til et permanent lager i et reservoar i Nordsjøen.

- Det er viktig at også Europa er med, sier olje- og energiminister Tina Bru. Foto: Olje- og energidepartementet
- Det er viktig at også Europa er med, sier olje- og energiminister Tina Bru.

Prosjektet startet opp i 2014, og planen var å ha et fullskala anlegg i drift i 2020. På dette tidspunktet var det tre industriaktører i prosjektet: Fortum Oslo Varmes avfallsanlegg på Klemetsrud i Oslo, Norcems sementfabrikk i Brevik og Yaras gjødselfabrikk på Herøya.

Siden har Yara falt fra og tidsfristen er utsatt. Nå er planen å kunne starte opp i 2024.

Regjeringen har sagt at en investeringsbeslutning skal tas i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, som legges frem 7. oktober. Til sist er det likevel opp til Stortinget å vedta prosjektet.

Fullskala prosjektet skal ta for seg hele verdikjeden for CO2-fangst og -lagring. Foto: Equinor
Fullskala prosjektet skal ta for seg hele verdikjeden for CO2-fangst og -lagring.

25 milliarder kroner over ti år

I slutten av juni i år kom kvalitetssikrerne Atkins og Oslo Economics med sin rapport, basert på aktørenes rapporter fra forprosjekteringsstudiene ifjor høst.

Samlede investeringer for prosjektet er anslått til å være 17,1 milliarder kroner. Dette inkluderer både Norcem, Fortum Oslo Varme og Northern Lights.

Driftskostnader for ti års drift er anslått til 8 milliarder kroner. Et samlet kostnadsanslag er dermed på 25,1 milliarder kroner.

Prosjektet, som regjeringen har valgt å kalle Langskip, får statsstøtte i tråd med fremforhandlede avtaler. Statens del av disse kostnadene er anslått til 16,8 milliarder kroner

Anbefalte ett prosjekt

Kvalitetssikrerne anbefalte å bare gå videre med ett fangstprosjekt:

– Det kan være best å realisere ett fangstprosjekt i stedet for to, fordi det gir større lagervolum tilgjengelig for andre fangstprosjekter, og fordi det reduserer kostnaden uten at læringseffektene nødvendigvis blir mye lavere. Etter kvalitetssikrers vurdering synes Norcems fangstanlegg å være å foretrekke fremfor Fortum Oslo Varmes, primært grunnet lavere livsløpskostnad.

Det trekkes frem at prosjektet kan bli samfunnsøkonomisk lønnsomt, gitt at CO₂-prisene blir om lag ti ganger så høye som dagens kvotepriser.

Fordyrende elementer på Klemetsrud

Norcems sementfabrikk i Breivik er fangstanlegget med lavest kostnad. De var også det eneste prosjektet som i utgangspunktet ble med i forprosjektet. Norcem kunne dessuten melde at de i forprosjektet har klart å ta ned kostnadene ytterligere.

Pilotanlegget for karbonfangst på energigjenvinning på Klemetsrud. Foto: Ina Steen Andersen
Pilotanlegget for karbonfangst på energigjenvinning på Klemetsrud.

Fortum Oslo Varme måtte derimot gjennom en ny runde for å få ned kostnadene og senke risikoen, før prosjektet ble tatt med videre. Det er også det dyreste av fangstprosjektene etter forprosjektet.

Det handler blant annet om at anlegget ikke ligger rett ved sjøen, og at CO2-en dermed må transporteres til kai. I tillegg er planen at anlegget skal hente inn igjen overskuddsvarmen fra fangstprosessen. Det innebærer å installere en diger varmepumpe, for å kunne få varmen opp til fjernvarmenivå.

Lagres i Nordsjøen

Den andre delen av verdikjeden, transport, mellomlagring og permanent lagring i Nordsjøen, er det Northern Lights som står for, som består av Equinor, Shell og Total.

De boret i fjor en brønn, for å sikre at reservoaret de har sett seg ut har de egenskapene som må til for å kunne lagre CO2 på en god måte. I vår kom resultatene, som konkluderte med at det de på forhånd trodde at befant seg under havbunnen, faktisk gjorde det, og at reservoaret kan brukes.

For å spare penger skal brønnen også brukes som injeksjonsbrønn, når lageret tas i bruk.

Kostnaden for denne delen av prosjektet er anslått til om lag 6,8 milliarder kroner.

Northern Lights skal ta imot CO2 på skip ved et mottaksanlegg på land i Øygarden kommune. Der skal CO2 mellomlagres før den pumpes gjennom en rørledning til en injeksjonsbrønn på havbunnen. Fra brønnen vil CO2 bli permanent lagret i Johansen- og Cook-formasjonen om lag 2.660 meter under havnivå i Nordsjøen.

Powered by Labrador CMS