Regjeringens strømordning vil treffe rundt 20.000 bedrifter og koster 3 milliarder kroner

Regjeringen vil garantere for lån, gi direkte støtte og øke støtte til energisparing.

Se opptak av regjeringens fremlegging av den nye strømstøtten for næringsllivet.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) la fredag formiddag fram en pakke med tiltak rettet mot næringslivet som er rammet av høye strømutgifter.

Strømordningen vil treffe rundt 20.000 bedrifter og koster 3 milliarder kroner, opplyste næringsminister.

Pakken inneholder en rekke ulike elementer, som direkte støtte, lånegaranti og støtte til energitilskuddsordninger. Både LO og NHO slutter seg til denne ordningen.

Slik blir tiltakene

1) Forbedre tilgangen på fastprisavtaler
I forslaget er det lagt til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år.

2) Energitilskuddsordning
Det etableres en ny søknadsbasert rammestyrt ordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i denne perioden.

Tilskudd beregnes ut fra en modell med to støttetrinn.

3) Lånegarantiordning for å sikre likviditet
Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av at de har fått en ekstraordinær økning i strømutgiftene. Ordningen vil forvaltes av Eksfin. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet i første halvår 2022. Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.

4) Utbygging av fornybar energi
Regjeringen har fra før satt en klar ambisjon om utbygging av havvind på norsk sokkel gjennom å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040.

5) Balanserte avtaler og prisforhandling
Regjeringen har oppfordret offentlige oppdragsgivere til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår, ettersom det kan bidra til å fremme konkurranse i markedet i en usikker situasjon. Regjeringen oppfordret også til bruk av kontraktsstandarder og endringsklausuler.

Får ikke ta utbytte

Bedrifter som mottar tilskudd til strømstøtte, kan ikke ta ut utbytte i 2023, ifølge regjeringens forslag til tiltakspakke.

Regjeringen vurderer også andre vilkår for å motta støtte, blant annet i lys av erfaringer med støtteordninger under pandemien.

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke er fornøyd og mener tiltakene bidrar til at næringslivet kommer styrket ut av krisen.

– I det siste har situasjonen gått fra vondt til verre, og derfor har det vært viktig å komme til enighet så raskt som mulig. Det vil hjelpe mange, men samtidig må vi være forberedt på at det kan bli enda verre. Derfor ber vi regjeringen fortløpende vurdere flere tiltak gjennom vinteren, sier Stian Sigurdsen, direktør for samfunnspåvirkning i Virke.

NHO: Større bedrifter må få mer

NHO er glad for regjeringens ordning for strømstøtte, men vil jobbe videre for at større bedrifter skal få mer støtte.

– Dette har tatt lang tid, men vi er glade for at dialogen med regjeringen nå har gitt en modell som hjelper noen av de mest utsatte bedriftene. De kan søke om en direkteoverføring som dekker deler av strømregningene de neste månedene. Det kan sikre både arbeidsplasser og livsverk, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO like etter at ordningen ble kjent.

NHO påpeker imidlertid at strømpakken må evalueres fortløpende for å se om den må forlenges eller oppskaleres.

– Vi hadde også ønsket at større bedrifter som er rammet, hadde fått mer støtte. Det lyktes ikke i denne omgang og må følges opp videre, sier Almlid.

Skal ordningen avsluttes ved årsskiftet, slik regjeringen foreslår, legger NHO som premiss at et nytt og velfungerende fastprisregime er på plass til 1. januar.

SMB: Heldigvis ikke bare lån

– Vår umiddelbare reaksjon er at heldigvis er det ikke bare lån, for det siste de små og mellomstore bedriftene trenger nå, er mer gjeld etter to år med pandemi og økonomisk unntakstilstand, sier administrerende direktør Jørund Rytman i SMB Norge, organisasjonen for små og mellomstore bedrifter.

Han er likevel skuffet over at regjeringen ikke har valgt å fjerne eller redusere elavgiften, og han er skeptisk til om det som handler om energieffektivisering og enøktiltak, vil hjelpe små og mellomstore bedrifter.

– Mener man alvor og ønsker å treffe de minste bedriftene, bør man dekke langt mer enn 50 prosent, sier han.

Vestre: Krevende arbeid

Arbeidet med ordningen har vært krevende, sier Vestre.

– På den ene siden må unngå å skape ytterligere press i norsk økonomi, samtidig som vi ønsker å gi strømintensive bedrifter hjelp til å omstille seg, sier Vestre.

Regjeringen varsler endringer i skattereglene som skal gjøre det gunstigere å tilby langsiktige og forutsigbare fastprisavtaler. Forslagene legges fram for Stortinget med sikte på å settes i verk fra nyttår.

– Vi oppfordrer kraftselskapene til å starte konkurransen om fastpriskundene allerede nå. Dette er det viktigste tiltaket for å redusere strømkostnadene og usikkerheten for næringslivet, sier Vestre.

Les også