Krav om sertifikat til førere av hurtigbåter

Regjeringen nærmer seg krav til sertifikat for førere av hurtigbåter

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen mener dødsulykken i Nordland er et eksempel på at høy fart medfører større farer og at kurs og prøver kan være fornuftig.

Det er bare Redningsselskapet som holder kurs i hurtigbåtkjøring. Her er Pål Virik Nilsen med 30 års erfaring om bord i en Goldfish med vanlig skrog.
Det er bare Redningsselskapet som holder kurs i hurtigbåtkjøring. Her er Pål Virik Nilsen med 30 års erfaring om bord i en Goldfish med vanlig skrog. (Foto: Redningsselskapet)

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen mener dødsulykken i Nordland er et eksempel på at høy fart medfører større farer og at kurs og prøver kan være fornuftig.

Ulykken 10. august i år skjedde i forbindelse med en hurtigbåtkonvoi. Hastigheten er ikke kjent, men skal ha vært over 50 knop.

– Regjeringen vurderer å innføre et eget teoretisk og praktisk kurs for førere av fritidsbåter med større fart enn 50 knop. Som den tragiske ulykken i Skjomen dessverre er et eksempel på, gir høy fart større fare for alvorlige personskader, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til TU.

Redningsselskapet, politi og hurtigbåtkonstruktør tar til orde for kurs og krav til formell kompetanse for dem som skal føre fritidsbåter med hastighet over 50 knop.  

Les også

Teoriprøve

I dag kan hvem som helst med teoretisk prøve og båtførerbevis kjøpe og føre båter inntil 15 meter (49 fot) med flere hundre hestekrefter og toppfart over 100 knop.

Dødsulykken i Skjomen 10. august skjedde med en 29 fots RIB (8,8 meter) med 725 hestekrefter og toppfart 82 knop (161 km/h).  

Den tidligere offshore racerbåtføreren Pål Virik Nilsen er blant dem som synes det er galskap å la hvem som helst kjøre båter i ekstreme hastigheter uten krav til kompetanse. Han har over 30 års erfaring som racerbåtfører.

Endrer oppførsel

– Det bør absolutt være krav til sertifisering av hurtigbåtførere. Ved hastigheter over 50 knop er det veldig krevende. Da skal man vite hva man driver med, sier Nilsen.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Eirik Helland Urke

Han tok tidligere til orde for å sette kravet ved 30 knop, men innser at det blir vanskelig. Svært mange båter har toppfart over 30 knop.

– Etter 50 knop skjer det noe med hvordan båten oppfører, da spiller aerodynamikk, vind og andre forhold inn i mye større grad og kunnskap og erfaring er enda viktigere, sier Nilsen.

Produsent vil ha sertifikat

Ulykkesbåten i Skjomen var en Goldfish 29. Konstruktøren og grunnlegger av båtprodusenten, Pål Sollie, er også tydelig i budskapet.

– Det må innføres krav til fører, både teoretisk og praktisk. Det må være opp til myndighetene å kreve sertifisering, sier Sollie.

Han opplyser at alle som kjøper ny båt får en praktisk innføring i bruk og hvordan den oppfører seg under høy fart.

– Vi forteller om farer og begrensninger. Selv det er ikke nok. Det bør være mer omfattende opplæring, sier Sollie til TU.

Ifølge Båtlivsundersøkelsen 2018 ønsker 7 av 10 førere av hurtiggående fritidsfartøy eget sertifikat. 

Støttes av granskinger

Næringsministeren har lagt merke til at det også trekkes fram av Statens havarikommisjon for transport (SHT).

– I tidligere undersøkelser av sjøulykker har Statens havarikommisjon for transport også pekt på at det kreves spesielle ferdigheter for å føre båt i høy hastighet. Regjeringen har omtalt dette og andre forhold som gjelder sikkerhet på fritidsbåter i stortingsmeldingen " Samhandling for betre sjøtryggleik" som ble lagt frem før sommeren, sier Røe Isaksen.

Les også

Fire drept i fart i 2018

Sjøfartsdirektoratet fører statistikk over dødsulykker med fritidsbåter. Den blir også referert i regjeringens handlingsplan mot fritidsbåtulykker, som  ble lagt fram i sommer.

I statistikken blir ikke ulykker ved ekstrem høy fart, det vil si over 50 knop, ført opp.

Derimot blir fire dødsulykker i 2018 i forbindelse med grunnstøting og kollisjon i 2018 satt i sammenheng med hastighet over 20 knop, hvorav to antakelig over 30 knop. To omkom i vannscooterulykker, der høy fart kan ha vært en faktor.

Næringsministeren viser til arbeidet med rapporten.

– Den nasjonale handlingsplanen mot fritidsbåtulykker er utarbeidet av vår fagetat Sjøfartsdirektoratet, i samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra Sakkyndig Råd for Fritidsfartøy, blant andre Redningsselskapet. Deres anbefaling er å utrede behovet for å innføre høyhastighetssertifikat, sier næringsministeren.

Han konkretisere ikke nærmere når vurderingen kan føre til konkret handling.

Frivillig kurs

Redningsselskapet venter ikke og tilbyr nå kurs. De har ansatt kursholder Pål Virik Nilsen, som holder ettdagskurs, fordelt på 50 prosent teori og 50 prosent praktisk øving. I tillegg har Kongelig norsk båtforbund tilbud til sine medlemmer om simulatortrening og e-kurs hos Simsea.

Per Erik Buruds Goldfish 29 under slep etter ulykken 13. juli 2011. Tre mennesker mistet livet etter å ha blitt kastet over bord. Bilde: Per Gilding

Nilsen sier at trening og bevisstgjøring på håndtering av ulike situasjoner, er påkrevet for å beherske hurtigbåter.

– Alle båter er forskjellige. Man må trene og bli kjent med kjøretøyet eller båten og tilpasse kjørestil og hastighet, sir Nilsen til TU.

Pål Sollie i Goldfish opplyser at de alltid følger opp kunder som bestiller nye båter og tar dem med ut for teoretisk og praktisk instruksjon.

Han sier at det ikke er mulig når båter selges privat, slik det skjedde med båten i Skjomen.

Les også

Tverring

Det var samme båt som var involvert i en dødsulykke i 2011 da tre personer omkom etter å ha blitt kastet ut i høy fart. I begge ulykkene ser det ut til at båten har «tverret» og at G-kreftene har ført til at personene om bord kastes ut av båten. Selve båten blir ikke skadet.

Tverring av båt vil si at akterenden brått slipper (skrenser) og båtens baug nærmest stopper opp i en sideveis bevegelse.

– I ekstreme hastigheter skal man både ha kunnskap, erfaring og talent. Disse båtene påvirkes av både last, antall personer, hvor de sitter i båten, drivstoffmengde, bølger, trim, drev og propelldreing. Jeg har hatt unge båtfører som behersker høye hastigheter bedre enn båtførere med 30 års erfaring, sier Sollie.

Norge er det ca. 560 000 motorbåter. De fleste kan kjøre i over 20 knop, som FNs sjøfartsorganisasjon definerer som hurtiggående båt.

Les også

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå