Ekspert på kvalitetssikring av IT-prosjekter. (Bilde: Espen Zachariassen)
UTRYGT: Siri Segalstad mener at krav om kvalitetssikring ikke kan bli dyrere enn de fiaskoene som det offentlige til stadighet har med sine IT-prosjekter. (Bilde: Espen Zachariassen)
FOR DÅRLIG: SSØ-sjef Marianne Andreassen innrømmer at kvalietssikringen av offentlige IT-prosjekter er for dårlig i dag. (Bilde: Espen Zachariassen)

Refser IT-prosjektene

  • IT

Offentlige IT-fiaskoer

Tress 90

Forsøk på enhetlig fornying av IKT i Rikstrygdeverket. Tap 1 milliard kroner.

Golf

Samling av Forsvarets systemer. Overskridelser på over 1 milliard.

Flexus

Elektronisk billettsystem i Oslo og Akershus. Kostnad 600 millioner kroner over 20 år.

Sikkerhetsportalen

Mangeårig arbeid med sikker pålogging for offentlige tjenester uten å komme i mål.

IKT-prosjektet i Oslo

Sentralisering av IT i Oslo har gitt økte kostnader med 269 millioner kroner.

Au2sys

Oppgradering av motorvogn- og førerkortregisteret lagt på is.

– Du sparer kanskje én million kroner på å droppe kvalitetsarbeidet med IT-løsningen. Men det kan koste ti ganger så mye hvis ting begynner å svikte etter at det er tatt i bruk, sier Siri Segalstad.

Les også:

Hun driver kvalitetstesting av IT gjennom egen bedrift, med hovedvekt på farmasøytisk industri.

Skriver pensum

De siste årene har hun vært med på å bygge opp en europeisk masterutdanning i kvalitetssikring innenfor informasjonsteknologi, gjennom EU-programmet Leonardo da Vinci.

Hun fant pensumlitteraturen mangelfull og utga i oktober læreboken «International IT regulations and Compliance».

Les også: Derfor tryner offentlige IT-prosjekter





Mislykket

Teknisk Ukeblad har de siste månedene satt mislykkede offentlige IT-prosjekter i fokus. Årsakene som går igjen er mangelfull planlegging, ledelse og kontroll.

Testeksperten mener noe vesentlig mangler i diskusjonen.

– Det er pekt på mange årsaker, men lite er sagt om å stille krav til innebygget kvalitet og testing av at løsningene fungerer før de leveres, sier Segalstad.





Ingen krav

– I farmasøytisk industri settes det strenge krav om kvalitetssikring av IT-løsningene. Her har ikke dataselskapene noe valg hvis de skal bli vurdert som leverandør. Men i offentlige IT-prosjekter, som elektronisk pasientjournal, settes det ikke slike krav. Jo nærmere man kommer pasienten, desto mer fraværende er kvalitetstesten. Hvor trygt er det, spør hun.

Kostnadspresset kan være en årsak.

– Kvalitetssikring har ord på seg å koste penger, men det kan umulig være dyrere enn alle disse fiaskoene som det offentlige til stadighet har, sier Segalstad. Hun opplever motstand mot å inkludere kvalitet og testing fordi det tar for mye tid og koster for mye.

Takler ikke

– Ofte hører jeg «vi er ikke IT-folk, bare brukere». Men brukerne behøver faktisk ikke ha kunnskap om bits og bytes for å gjøre et godt kvalitetssikringsarbeid. Bare du forstår kvalitetssikring, vet hva slags oppgaver IT-systemet skal utføre og samtidig har litt sunn fornuft, kommer du langt, påpeker Siri Segalstad.

– Staten snakker høyt om å realisere gevinstene av IT-prosjektene. Her bør man inkludere krav om systematisk gjennomgang av kvaliteten, ikke bare i prosjektfasen, men i hele livsløpet til IT-systemet, mener Siri Segalstad.

– Dårlig oppfølging et problem

– Arbeidet med kvalitet kunne vært mer systematisk og mer utbredt i de offentlige IT-prosjektene, medgir Marianne Andreassen. Hun er direktør ved Senter for statlig økonomistyring (SSØ), som er opprettet for å stoppe prosjektfiaskoene i det offentlige.

I fjor ble det laget en veiledning for systematisk evaluering av prosjekter.

– Her er det praktiske råd om hvordan man konkret gjennomfører resultatmåling og evalueringer etter selve prosjektfasen. Så jeg mener vi har det rette verktøyet, sier Andreassen.

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå