Overvannshåndtering

Redd for vann i kjelleren? Her er fire ganske enkle tiltak for å løse problemet

Mye vann i hagen når det regner, eller tilbakeslag i kloakken? Disse grepene kan utgjøre en forskjell.

Tidligere har det vært vanlig å lede vannet fra taket inn i dreneringen. Det kan gi vann i kjelleren. Riktig belegningsstein og planter på taket er andre tiltak.
Tidligere har det vært vanlig å lede vannet fra taket inn i dreneringen. Det kan gi vann i kjelleren. Riktig belegningsstein og planter på taket er andre tiltak.

Mye vann i hagen når det regner, eller tilbakeslag i kloakken? Disse grepene kan utgjøre en forskjell.

I Oslo har man valgt å skanne hele byen for å finne ut hvor overflatevannet tar veien. Det er en del av arbeidet med å skape trygge flomveier. I den forbindelse ser kommunen at mange huseiere har såkalte lavpunkter inn mot grunnmuren; områder der vann kan samle seg og gjøre skade.

– Mange huseiere har fått setninger rundt grunnmuren etter for eksempel drenering. Alle bør ha fall bort fra grunnmuren og ut i terrenget, sier sjefingeniør i vann- og avløpsetaten i Oslo, Bent Braskerud.

Han ønsker seg også at alle takrenner i byen kobles fra avløpssystemet og ledes ut i terrenget.

1. Slipp vannet ut i hagen

I mange hus er taknedløpet koblet på dreneringen og renner ut i avløpssystemet. Dermed kan kapasiteten i avløpssystemet bli sprengt når det regner, med den konsekvensen at vannet ikke ledes bort når det høljer ned. I stedet blir vannet stående inntil grunnmuren, og trenger inn via vegger og tak.

Dette regnbedet er etablert i en gate i Oslo sentrum. Men du kan også opprette et i din egen hage dersom du har problemer med overvann. Foto: Bymiljøetaten, Oslo kommune

For å motvirke dette ønsker Braskerud at flest mulig kobler takrenna fra avløpsnettet, og i stedet slipper vannet ut i hagen.

Den enkle løsningen er å lede vannet ut til busker og trær som suger opp vannet. Har man liten hage, eller jordsmonn som ikke nødvendigvis tar opp vannmengdene, kan et regnbed i hagen være løsningen. Dette må ligge slik i terrenget at det tar opp avrenningen fra taket og terrenget rundt, og være drenert i bunnen slik at plantene ikke drukner hvis det kommer mer vann enn de kan ta til seg. Det er mange forskjellige slags planter som kan trives i et regnbed. Her er det bare å prøve seg fram til du finner noe du liker.

Les også

2. Skaff deg et grønt tak på huset eller garasjen

Kunne du tenke deg et grønt tak på huset? Boden eller garasjen? Mange leverandører av ferdigplen selger også sedumplanter i matter til noen hundrelapper per kvadratmeter. Disse kan legges på taket og både forlenge takets levetid, samtidig som de tar unna for ekstremregn og annen nedbør.

Grønne planter på taket forlenger levetiden på taket sammenlignet med tradisjonell takpapp. Foto: Bymiljøetaten, Oslo kommune
Ifølge Oslo kommunes faktaark om grønne tak, øker grønne tak takets levetid med to-tre ganger kontra vanlig takpapp, ved at taket beskyttes mot UV-stråler og ekstrem varme.

Planter har tøffe vilkår på tak. Lange tørkeperioder og mye vind gjør plantene svært utsatt for tørke. På Østlandet anbefales det at man legger et filtlag under plantene for å forhindre uttørking. Likevel kan man måtte vanne taket om sommeren, særlig hvis du har skråtak.

Det er litt å huske på hvis man skal ha grønne tak. Alle levende organismer har behov som skal dekkes. Planter trenger sol, vann og næring. Det skal gjødsles så mye at plantene trives, men ikke så mye at man gir næring til ugress.

Vann- og avløpsetaten anbefaler følgende sjekkliste for grønne tak:

  • Hvor mye nedbør skal taket ta unna? Tykkere jord- og plantelag holder tilbake mer vann, men krever også mer stell.
  • Vær tydelig i bestillingen så du ikke ender opp med den billigste og enkleste løsningen.
  • Hvilken himmelretning har taket?
  • Hvilken takvinkel har huset?
  • Tåler takkonstruksjonen vekta av det grønne taket inkludert snølast?
  • Er taket tett? Rotsperre anbefales for å beskytte taket mot planterøttene.

  • Her finner du mer informasjon om sedumtak

3. Velg riktig belegningsstein

Permeabel belegningsstein slipper vannet gjennom til underlaget. Derfor er den også bedre egnet i soner med dårlig fall. Foto: Asak miljøstein

Skal du legge nytt dekke i innkjørselen eller på biloppstillingsplassen? Da er det lurt å velge permeabel belegningsstein. At den er permeabel betyr at den slipper vannet igjennom og ned i grunnen, i motsetning til for eksempel asfalt og tradisjonell brostein, som bare leder vannet til det laveste punktet i terrenget.

Permeabel belegningsstein finnes i mange forskjellige utforminger. Det disse steintypene har til felles er at de slipper vannet igjennom, slik at det filtreres ned i grunnen gjennom grusen og sanden som er underlag for steindekket.

Les også

4. Vær venn med naboen

Vann beveger seg som kjent alltid mot det laveste punktet i terrenget. Bor du i enebolig og er plaget av vann i kjelleren når det regner, er det godt mulig at det mest effektive tiltaket ikke kan gjøres på din tomt, men heller hos naboen lenger opp i veien.

– Det kan være en utfordring at det er de som bor lengst ned i terrenget som får skadene, mens de mest effektive tiltakene kan settes inn høyere opp i terrenget, der beboerne ikke i samme grad er motivert av risiko for skade, sier seksjonsleder for vann i Cowis avdeling for kommunalteknikk, Phan Åge Haugård.

Dermed kan det lønne seg å ha et godt forhold til naboen og tenke helhetlig når man planlegger løsninger. Det vil på sikt gi de beste resultatene, tror Haugård.

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå