Artikkelen viser bilde av en rundkjøring for sykkel. Teksten forteller at dette er Norges eneste sykkelrundkjøring og at dette er en del av hovedvegnettet i Oslo. Undergangen og rundkjøringen kostet 40 millioner. Under teksten vises det et bilde av rundkjøringen der vi ser en syklist sykle i feil retning. På andre side av rundkjøringen ser vi to fotgjengere som også går i feil retning. Det er satt opp et skilt som viser sykkel, men skiltet er større enn bildet viser, og dette er sannsynligvis skilt nr.520: gang- og sykkelveg.
Teksten under er som følger: Følg trafikkreglene: om du ikke går i spinn på egen hånd, kan du prøve sykkelrundkjøringen langs ring 2 i Oslo. Men følg ikke denne syklistens eksempel!
Det er akkurat denne teksten som får meg til å reagere. Kan dere se på bildet en gang til og se hva som egentlig er i ferd med å skje? De gående går i feil retning, det har de lov til, dagens trafikkregler sier ingenting om at de gående er pålagt å holde seg til høyre. Med andre ord: på g/s-veg får de gående lov til å virre omkring hvor de selv ønsker.
For ikke å kollidere med disse fotgjengerne er syklisten nødt til å sykle i feil retning, han også. Syklisten kunne like godt ha vært meg eller min mann (NITO medlem) som da ikke følger trafikkreglene i følge redaksjonen. Kanskje syklisten på bildet til og med er NITO-medlem selv?
Hva er egentlig problemet? Jo, det er manglende kompetanse om god sykkelplanlegging det dreier seg om, og den manglende kompetanse finnes i alle ledd: myndighetene, byråkratene, planleggere og utfører-enhetene. Man har brukt 40 millioner på et anlegg, og så har man ikke engang klart å skille de gående og syklende! Hva om dette hadde vært en sykkelveg med separat fortau? Da hadde trafikksituasjonen sett helt annerledes ut.
Nei, det er mye lettere å fortsette med kombinerte gang- og sykkelveger og gi syklisten skylda som verken får nødvendig framkommelighet eller sikkerhet på slike anlegg. Jeg er enig i at det per dags dato foregår mye useriøs og uryddig sykling, men dette har planleggere og myndighetene selv vært med på å skape. Sykkel har i årevis blitt behandlet som en nesten-fotgjenger istedenfor en seriøs trafikant og veibruker. Vi har i tillegg et regelverk som ikke er tilpasset de syklendes behov. Da nytter det ikke å si at de syklende skal følge trafikkreglene. Jeg er forresten i tvil om at redaksjonen selv kjenner godt nok til trafikkreglene, det gjør nemlig nesten ingen norsk borger, de er for kompliserte! Som utfordring til TU-redaksjonen og alle medlemmene som henger over tegnebordet sine:
* løft blikket opp og se hvordan vi transportsyklister sliter for å komme oss fram i trafikken. Det er vi som er bilisten som lar bilen stå hjemme, og vi har de samme krav og forventninger om et godt vegnett som de bilende har.
* ikke døm oss før dere er sikker på om dette ikke er en strategi for å sikre vår egen eller andres sikkerhet og framkommelighet
* les nye sykkehåndboka 233 (Statens Vegvesen, 2002)
Jeg vil også minne om at de fleste lyskryss med innlagte sensorer ikke virker på sykkel. Da vil mange syklister kjøre på rødt. Syklisten som vil svinge til venstre og står i en trafikkert gate og venter på grønt, har dermed god grunn til å svinge på rødt. Hvis syklisten venter til det blir grønt blir han stående inneklemt mellom biltrafikken som skal rett fram i begge retninger. Dette har man i andre land løst med sykkelboks, men det er vel de færreste i Norge som vet hva det er for noe?
Berry van den Bosch
Fylkeskontakt Sør-Trøndelag
Syklistenes Landsforening
