Råtten stolpe var livsfarlig

Teknisk Ukeblad møter montørformannen i Gudbrandsdal Energi på Sunnaas sykehus ett år etter den fatale dagen. Med spreke skritt og et smil tar han i mot oss i resepsjonen.

Tilsynelatende frisk og rask.

– Jeg husker ikke mye fra den dagen, sier Aspeslåen.

Falt

Det meste har han blitt gjenfortalt. Sammen med en kollega var han ute på en jobb i Kvitfjell alpinanlegg. GE var blitt innleid av alpinanlegget for å sjekke lysanlegget i bakken.

Egentlig var jobben unnagjort, da de fikk spørsmål om det ikke var noe annet de kunne sjekke. Det de ikke visste var at stolpen som Aspeslåen klatret opp i, var pillråtten.

Han stod i toppen, da stolpen røk tvers av i jordbannet og gikk i bakken.

– Stolpen stod i en skråning, og fallet ble om lag 10 meter, forteller Aspeslåen.

Hardt skadet

Situasjonen var kritisk. Det ble handlet raskt. En ansatt i bakken kunne gi førstehjelp og luftambulanse ble bestilt med en gang.

– Det reddet livet mitt, sier montørforamannen, som ikke husker noe fra det tre uker lange oppholdet på Ullevål sykehus.

– Jeg hadde flere ribbensbrudd, brudd i bekkenet og hovedpulsåren var nesten sprukket. De måtte gå inn og stifte den sammen. Og jeg har fått en hjerneskade av det her, sier han.

I starten måtte han ha hjelp til alt. Hjemme satt samboer og tre små barn.

– Jeg måtte lære å gå på nytt.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Podcast: Slik kan hydrogenproduksjon bli mer bærekraftig

Manglet impregnering

Etter ulykken ble det oppdaget at flere stolper aldri hadde blitt trykkimpregnerte.

– De har aldri vært impregnert, men det var beiset så de så helt normale ut. Det er jo et forholdsvis nytt anlegg, bare ti år. Vi fattet derfor ingen mistanke, sier Aspeslåen, som stadig vekk spør seg hvordan dette kunne ha skjedd.

– Jeg føler en voldsom bitterhet overfor anlegget, medgir han.

Trener hardt

Montørformannen viser Teknisk Ukeblad hjemmevant treningsapparatene på Sunnaas. Her har han tilbrakt mange timer og det har gitt resultater.

– Nå kan jeg dra på joggetur i ett par timer. Det er verre å være med på sosiale sammenkomster. Det blir jeg voldsomt sliten av. Det kognitive er ennå ikke på plass, sier Aspeslåen, som opplever at hukommelsen kommer mer og mer tilbake.

– Men det er fortsatt en god vei.

Vil tilbake

– Er du klar for å begynne å jobbe igjen?

– Jeg er veldig klar for å prøve meg, sier Aspeslåen, som roser arbeidsgiveren sin.

– Det er et fantastisk sted å være ansatt.

– Hvordan tror du det blir å klatre opp i en stolpe igjen?

– Jeg er veldig klar for å klatre opp, og har ikke lyst til å vente lenger. Jeg tror det vil gå veldig bra og jeg har ikke noen sperre for det.

Etter at dette intervjuet fant sted, har Aspeslåen hatt sin første arbeidsdag i Gudbrandsdal Energi.

– Det er ikke nok med bare en visuell kontroll av stolpers kvalitet, sier Ingebjørg Wikstrøm, seniorrådgiver i Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet mener at hovedansvaret for montørens arbeidsmiljø ligger hos arbeidsgiver, som i dette tilfellet er Gudbrandsdal Energi.

Glemt

– Vi har satt spørsmålstegn ved opplæringen og rutinene i GE, sier Wikstrøm, som viser til at nettselskapene erfaringsmessig har stort fokus på klatring og nedfiring av skadede.

– Mens forebyggende sikkerhet blant annet i form av kartlegging av stolpene har vært glemt.

Formildende

Arbeidstilsynet mener at det er formildende at stolpene i dette tilfellet så ut som om de var trykkimpregnerte og var bare 10 år gamle.

– Den stod også et sted, hvor det ikke var noe som tilsa at det skulle finnes råte. Men man kan ikke være 100 prosent sikker, selv om det er forholdsvis nye stolper. De kan være angrepet av stokkmaur. Forebyggende sikkerhet er svært viktig, understreker seniorrådgiveren.

– En vekker

– Denne ulykken har vært en vekker, sier nettsjef i GE, Stein Kotheim.

Han har ingen motforestillinger til at det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at sikkerhetsmessige rutiner blir fulgt.

– Vi skal følge våre prosedyrer og kontrollere mastene fult og helt før en klatrer opp. Denne stolpen ble nok for dårlig kontrollert. Det skal ikke skje, men det gjorde det.

Strammet inn

GE har nå skjerpet rutinene, forteller nettsjefen.

– Vi har gått gjennom rutinene, prosedyrene og instruksene våre. Og har strammet inn på kontroll av stolper før man klatrer opp i dem. I tillegg har vi intensivert arbeidet med kontroll av selskapets stolper. Dette er arbeid som vi er pålagt å gjøre, men som vi nå legger stor vekt på, sier Kotheim, som understreker at Arbeidstilsynet har avsluttet saken mot GE.

Fem stolper

Arbeidstilsynet har gitt Kvitfjell alpinanlegg pålegg om å kartlegge alle stolpene. Det har nå blitt gjort, forsikrer daglig leder i Kvitfjell alpinanlegg, Odd Stensrud.

– Vi har nå kartlagt hele anlegget. Det var fem stolper som var av den kvaliteten. De er nå skiftet ut. I tillegg har vi hatt en systematisk gjennomgang av hele anlegget i etterkant, hvor vi har sjekket for råte også på impregnerte stolper, sier Stensrud.

Ukjent med tilstanden

Han sier at han ikke hadde kjennskap til at disse stolpene ikke var impregnert.

– Vi har brukt sertifiserte og godkjente leverandører. Det har vi gjort under bygging av anlegget og nå når det er i drift. Vi har ikke kompetanse til å vurdere om de bruker riktige stolper. Utvendig så det ut som om de var impregnerte og det var vanskelig å avdekke at det var de ikke.

– Hvem er det som har levert disse stolpene?

– Det har det også vært usikkerhet om. De skylder på hverandre. Det ser ut som om det har vært GE, som den gang het noe annet, som har levert og satt de opp, sier seniorrådgiver Wikstrøm.

Nettsjef Kotheim er slett ikke sikker på at det er tilfellet.

– Det kan være andre også.

Saken ligger ennå hos politiet.

I mai i år omkom en ansatt i Midt-Telemark Energi, da stolpen knakk og falt i bakken.

I juni i år skjedde det igjen at en av Midt-Telemarks Energis stolper knakk. Heldigvis kom den Telenor-ansatte som klatret i stolpen fra hendelsen uten skader. EL&IT er svært kritisk til mange nettselskapers rutiner.

– Noe må gjøres for å forbedre sikkerheten når det gjelder klatring i stolper, sier Are Sollie, distriktssekretær i El og IT Vestfold og Telemark.

Ingen unnskyldning

Han understreker at det er store forskjeller fra bedrift til bedrift.

– Mange skylder på at det er kommet et nytt regelverk og at de ikke har rukket å ta det i bruk. Det er ingen unnskylding, understreker Sollie.

– Nettselskapene skal ha krystallklare rutiner på hvordan de ansatte skal sjekke om en stolpe er råtten, der er det stor forskjell, sier Are Sollie, distriktssekretær i El og IT Vestfold og Telemark.

Han er klar på at det er arbeidsgivers ansvar å gjennomføre stolpekontroller med jevne mellomrom.

– Alle stolper som det er tvil om skal merkes. Mange nettselskap har flere tusen stolper og rekker ikke å kontrollere alle på ett år, så man kan ikke stole på det heller. Selv om man har alle rutinene på plass, knekker stolper og det detter ned folk, sier Sollie, som understreker at mange er flinke.

– Men likevel så har nesten alle en historie. Veldig mange har kjennskap til eller har vært med på at en stolpe har løsnet.