Åm-rapporten:
* Mange store felt på norsk sokkel går mot nedstengning. Myndighetene må handle raskt for å øke utnyttelsesgraden slik at enorme oljeverdier kan hentes ut framfor å bli liggende under havbunnen.
* Med dagens planer blir halvparten av oljen værende i bakken etter nedstengning.
* Gjennomsnittlig utvinningsgrad er 46 prosent på norsk sokkel, i verden ellers er den 22 prosent. For hvert prosentpoeng i økning er brutto verdipotensial 270 milliarder kroner.
* Utvalget har en visjon om at Norge gjennom nytenkning og ny teknologi kan heve graden til 60 prosent, noe som tilsvarer flere tusen milliarder kroner.
* Eiermakten på store på feltene må styrkes. Småeiere skal ikke lenger kunne blokkere investeringsprosjekter i den såkalte halefasen av et felts levetid.
* Lisensperioden bør forlenges ut over 30 år for å fremme langsiktige investeringer.
* Bransjen og myndighetene må jobbe sammen for å få ned kostnadene på sokkelen, ikke minst de skyhøye riggratene.
* Utvalget vil vurdere bruk av CO2 for å tømme eksisterende felt, en tanke Bellona betegner som svært positiv.
– Det er utrolig hva man ikke får til hvis man ikke vil, sier Knut Åm, utvalgsleder i ekspertutvalget som forfattet den såkalte Åm-rapporten.
Han snakker under et seminar om økt utvinning i Stavanger, sammen med professor i petroleumsøkonomi, Petter Osmundsen.
Les også: Vil ha økt utvinning i gamle oljefelt
Åm-rapporten ble offentliggjort i fjor høst, og konkluderte med ett prosentpoengs økning fra dagens utvinningsnivå vil tilsvare 250 milliarder kroner årlig. Det største potensialet ligger i de store feltene som Troll, Ekofisk og Statfjord.
For letefokusert
– Det er ikke politisk vilje til å satse på økt utvinning. Dagens system er for letefokusert. Vi har ti milliarder fat olje i produserende felt som kan hentes opp. Hvorfor vil alle letefolk til Nordland VI og VII når vi har ressurser tilgjengelig, spør Åm under seminaret denne uken.
Han mener norsk petroleumsindustri trenger både nye områder i nord, samtidig som det satses på økt utvinning. Likevel er Åm overbevist om at rapporten vil bli brukt for alt den er verdt til å unngå åpning av nye områder i nord.
– De krefter og personer som ikke vil åpne områdene i Lofoten og Vesterålen for oljevirksomhet vil bruke denne rapporten som motargument. De mener det ikke lar seg gjør å få til begge deler. Det er synd, sier Åm til Teknisk Ukeblad.
Les også: Løsningen de kan leve med
Kortsiktig
Petter Osmundsen, professor ved Universitetet i Stavanger, tilføyer at petroleumsindustrien styres av for kortsiktige KPI-er (key performance indicator).
– I perioder med høy oljepris kan boring og vedlikehold av injeksjonsbrønner bli nedprioritert i forhold til produksjonsbrønner og vedlikehold av disse. Dette styres ut i fra kortsiktige KPI. En prosjektleder vil ikke bli belønner for langsiktighet, som igangsetting av pilot, sier Osmundsen.
En uttesting av pilot vil kreve produksjonsstengning og kortsiktig utsatt produksjon. Samtidig har skyhøye riggrater og mangel på kapasitet gjort at selskaper må prioritere.
Fortsatt produsent
Åm tror at med politisk vilje og teknologi på plass, vil Norge fortsette å være en betydelig oljeprodusent også etter midten av århundret.
– Det er ikke sant at fornybart vil overta for oljen etter 20 år. Det vil fortsatt være stort behov for olje og gass. Også kull vil fortsette å produseres i lang tid fremover. Deretter overtar kjernekraft, sier Åm.
For å klare å øke utvinningen fra de store feltene må norsk petroleumsindustri jobbe med å få ned kostnadene.
– Problemet vårt er at kostnadene har skutt i været, samtidig som produksjonen har gått ned rundt 40 prosent. Kostnadene er avgjørende for levetiden til et felt, sier Åm.
Dersom industrien skal realisere en økning i utvinningsgraden må flere faktorer på plass:
- Øking av bore- og brønnkapasiteten
- Utvikling og ta i bruk ny teknologi, med flere EOR-tiltak
- Utfordring av restriksjonene for bruk av kjemikalieinjeksjon
- CO2-pilot til bruk i krittreservoar
- Videre arbeid med integrerte operasjoner
- Mer reservaorovervåkning i form av 4D-seismikk
- Styrke reservoarmodellering
Les også:
– Penger til forskning er subsidier
