Forsvarsanalysen 2023 legges frem på Deichman i Oslo klokken 09 i dag. Dette er forskere ved Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) rapport til forsvarsledelsen, som analyserer og gir råd om hvordan Forsvaret bør prioritere.
Se live video av fremleggelsen nederst i artikkelen.
Det er ifølge analysen tre rammefaktorer som påvirker Forsvaret: Russlands krigføring og den medvirkning til Nato-utvidelsen, Forsvarets økonomi og den teknologiske utviklingen.
Forskerne gir i hovedsak tre overordnede råd. Evnen til å møte begrensede angrep og sammensatte trusler bør få større oppmerksomhet. Overvåkning og beredskap er stikkord.
Videre mener de at Forsvaret bør styrke evnen til høyintensiv strid mot russiske styrker i nord. Her bær det utformes et tydelig og realistisk ambisjonsnivå og konsept. Dette bør utformes sammen med Sverige og Finland som Nato-medlemmer.
Fra norsk til nordisk forsvar
Forsvarets prioriteringer og beslutninger bør være rettet inn mot evnen til nektelse i høyintensiv strid på norsk territorium. Under en invasjon vil Norge få bistand fra allierte, men konseptet må sikre et minimum av nasjonal egenevne, skriver FFI-forskerne.
I det strategiske bildet peker analysen på en viktig endring:
«Mens Norge tidligere baserte forsvaret på at allierte forsterkninger ville komme før det var for sent, vil et svensk og finsk medlemskap i Nato bety at allierte styrker vil være på plass i nærområdene fra dag én. Det øker norsk sikkerhet, men fører også til at perspektivet må flyttes fra et norsk til et nordisk forsvar. Det vil ha følger for oppgaver, samarbeid og ansvarsfordeling», heter det i analysen.
Rapporten peker også på at Forsvaret bør utforske mulighetene for reduksjon av klimagassutslipp i forbindelse med trening, øving og dalige operasjoner med ny teknologi. Dette må også tas hensyn til ved anskaffelse av ny maritim overflatestruktur.
Simuleringsbasert trening og øving er en viktig del av dette, ettersom økt bruk av simulatorer reduserer bruk av operativt materiell, driftskostnader og klimaavtrykk. Det er særlig Sjøforsvaret og Luftforsvaret som står for størstedelen av Forsvarets samlede klimagassutslipp.
Klimaendringer trekkes spesielt frem. Minkende havis, vanskelig fremkommelighet på nullføre og mer ekstremvær påvirker forsvarets operasjoner direkte.
Ubemannede og autonome trusler
I rapporten heter det at ubemannede fartøy og autonome sensorer kan utgjøre både en trussel og en mulighet for Forsvaret. Det bør utvikles konsepter for forsvar mot slikt utstyr, men det bør også undersøkes hvilke muligheter slikt utstyr gir Forsvaret. Slik utstyr kan bidra til økt sikkerhet for styrkene.
Rapporten omtaler også cyberoperasjoner. Forsvarets ambisjonsnivå her bør avklares, og det bør etableres mekanismer som forbedrer statens og Forsvarets cybersituasjonsforståelse.
Frivillige aktører
I Ukraina har vi sett at mange har meldt seg frivillig til å kjempe på ukrainsk side. Forsvaret kan på samme måte regne med å få støtte fra forskjellige frivillige aktører dersom en fremmed makt invaderer.
Det gir muligheter til økt operativ evne dersom Forsvaret planlegger for slik støtte. Rapporten foreslår derfor at mangler som kan dekkes gjennom frivillig innsats identifiseres.
Mangler
Rapporten peker på utfordringer innen støttesystemer, logistikk og beredskap. Luftvernet er underdimensjonert, det er manglende evne til å overvåke hele landet, og det er utfordringer med logistikk og beredskap. I Sjøforsvaret er fregattene mindre tilgjengelige. Skjold-klassen er snart utdatert.
Utfordringene har blitt større siden fjorårets forsvarsanalyse. Økte kostnader og fremskyndelse av utbetalinger gjør at Forsvaret i snitt mangler 3–4 milliarder kroner hvert år for å nå ambisjonene Forsvaret selv har satt i sin langtidsplan frem mot 2030. Analysen sier at det er risiko for at kostnadene vil øke ytterligere.
– Det er tre store utfordringer som kan rokke ved balansen. Det ene er om forsvaret vil forbli en budsjettvinner fremover, om anslagene våre er tilstrekkelig, og hvorvidt planen lar seg gjennomføre, sier Cecilie Sendstad, sjefsforsker ved FFI.
Forsvaret har behov for forutsigbare og realistiske budsjetter på kort og lang sikt for å kunne planlegge effektivt. Analysen peker på at vi må ta høyde for at andre sektorer i Norge vil ha behov for økte budsjetter, og at det blir økt konkurranse om offentlige midler fremover. Eldrebølgen trekkes spesielt frem.
Dessuten er det energikrise i Europa, som påvirker kostnadene. Opptrappingen kan ikke tas for gitt, og usikkerhet må planlegges for, forklarer Sendstad.
– Når alle løper til butikken for å handle blir det ofte dyrt, og etterspørselen vil sannsynligvis overgå kapasiteten i forsvarsindustrien, sier Sendstad.
I tillegg hevder forskerne at det vil være vanskelig å nå målene om bemanning i Forsvaret.
Den ugraderte versjonen av Forsvarsanalysen 2023 er den andre i sitt slag. Den første kom i fjor.
Russlands evne til å bygge seg opp igjen
Med vår tydelige støtte til Ukraina vil Russland føle seg berettiget til å bruke makt mot Norge, tror Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved FFI. Det må vi ha beredskap mot, mener han.
Russlands evne til å bygge opp sine militære styrker etter invasjonen i Ukraina vil være enkelt å følge med på mener han. Russisk økonomi går ikke bra, og FFI ser for ser en stagnasjon. Russisk økonomi som ikke er omfattet av gass og olje stagnerte allerede i 2013, ifølge en del russiske økonomer, forklarer Bukkvoll.
Demografien er en utfordring for Russland. Det er 400.000 ledige stillinger i russisk forsvarsindustri, av totalt 2 millioner. Det vil ikke være enkelt for Russland å fylle disse stillingene. Bukkvoll sier også at det blir vanskelig for dem å bygge opp mannskap.
Men russisk regenereringsevne handler ikke bare om hva som kan telles. Måten de trener og hva slags utstyr de har er ikke lett å få oversikt over. Når russisk militær evne skal vurderes fremover må man derfor se på hele systemet.
Utfallet av krigen i Ukraina vil endre russisk militærmakt. Regimeutviklingen vil sannsynligvis avhenge av dette. En seier vil sørge for at Putin trolig fortsetter. Det gir et selvhevdende Russland.
I tilfelle tap kan Putin sitte ved makten. Skjer det får vi et bittert og svekket Russland som ikke vil være enkelt å forholde seg til. Man kan også få noen Bukkvoll betegner som verre enn Putin. Men sannsynligvis vil vi ha et Russland som ligner på det vi har i dag i tiårene som kommer.
Men man kan ende med et Russland som ikke lenger vil angripe naboer. Det er en mulighet, men ikke noe som kan legges til grunn for forsvarsplanleggingen.
FFI-frokost: Forsvarsanalysen 2023 from Forsvarets forskningsinstitutt on Vimeo.
Trønderne skal eksportere panservogner til det svenske forsvaret
