ENERGI

Radikal strømsparing er nødvendig – og mulig

Det mangler ikke på advarsler mot å slurve med å holde hytta lunken også når du ikke er der. Men det er både mulig og forsvarlig å spare strøm ved å senke temperaturen i stua til godt under null grader.

Mange som har hytte, bruker den lite. Men tross skyhøye strømpriser anbefales det å unngå frost innendørs. Innleggsforfatteren mener en inndeling i to temperatursoner med en varm kjerne er en vei utenom problemet.
Mange som har hytte, bruker den lite. Men tross skyhøye strømpriser anbefales det å unngå frost innendørs. Innleggsforfatteren mener en inndeling i to temperatursoner med en varm kjerne er en vei utenom problemet. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/NTB
Harald Fatland, sivilingeniør
4. mars 2023 - 17:59

Norske hytter blir flere – og de vokser, får større vindusflater og større høyde under taket. Og moderne utstyr akkurat som hjemme. Både vi og hytta liker lun varme, så da pøser vi på med strøm – den er jo så billig.

Men det var før, de nye prisene gir sjokkopplevelser! Det fører til færre turer til hytta, færre opp-pussinger og ombygginger, færre butikkbesøk i bygda, færre oppdrag til lokale fagfolk. Synd for oss hytteeiere og synd for hyttekommunenes økonomi – men det inspirerer til aksjon! Med fokus på de dagene vi ikke er på hytta, det er da mesteparten av strømmen brukes.

Det er faktisk slik at hyttene i gjennomsnitt bare besøkes 4 dager per måned. Men regelen er at temperaturen i hytta må holdes over pluss 10 grader resten av tiden. Det mangler ikke på advarsler mot å slurve med dette. Så det enkleste og tryggeste er å følge regelen, uten noe men, uansett hva det koster.

Vi må tenke nytt!

Med en varm kjerne og et prinsipp om to temperatursoner vil flere som har trappet ned på hyttebruken på grunn av strømprisen, kunne få større glede av hytta igjen, skriver Harald Fatland. <i>Foto:  Privat</i>
Med en varm kjerne og et prinsipp om to temperatursoner vil flere som har trappet ned på hyttebruken på grunn av strømprisen, kunne få større glede av hytta igjen, skriver Harald Fatland. Foto:  Privat

At vi hytteeiere er nektet strømstøtte, kan sees som et signal om det samme. Noen har allerede innsett dette, man snakker om mindre hyttestørrelser, bedre isolasjon og passivhus-standard. Varmepumper brukes for å gi bedre energieffektivitet. Og mange hytteeiere har oppnådd gode resultater med ulike gjør-det-selv-løsninger.

Slik også jeg, delvis takket være god tilrettelegging av den lokale rørleggeren. Ut fra mine forsøk gjennom over ti år pluss data fra andre hytter, undersøkelser, beregninger og gode råd hevder jeg: Det er mulig og forsvarlig på svært mange hytter å spare strøm ved å senke temperaturen i stua til godt under 0!

2Temp-prinsippet

2Temperatur-prinsippet innebærer to ulike temperaturområder som tidligere, men oppvarmet del begrenses til en varm kjerne som består av badet og tilsvarende rom. Her plasseres mest mulig av det som ikke tåler frost. Fastmonterte installasjoner og gjenstander i det store oppholdsrommet, stue pluss kjøkken, frostbeskyttes enkeltvis der de står. Men i mange tilfeller kan selve kjøkkenkroken i stedet «kapsles inn» og bli en del av varm kjerne, da blir det hele komplett.

  <i>Illustrasjon:  Harald Fatland</i>
  Illustrasjon:  Harald Fatland

På vår hytte 930 meter over havet har vi i januar ved tom hytte brukt 9,4 kWh i gjennomsnitt per døgn. Da har vi to bad, minikjeller og et lite, oppvarmet lagerrom. Uten det ekstra badet i påbygget ville tallet vært 5–6 kWh. Stikkprøver jeg har gjort indikerer at de fleste andre bruker både 15 og 20 kWh og mer. Det betyr at vi sparer omkring 70 prosent midtvinters når hytta er tom, i løpet av et år omkring 40 prosent.

For svært mange av dem som fortviler, vil en slik innsparing være nok til å kunne nyte hyttelivet som tidligere. Og hadde dette vært gjennomført på for eksempel 100.000 av landets nesten 500.000 hytter, da ville vi spare til sammen inntil en halv milliard kroner ved strømpris inkludert nettleie på omkring kroner 3.

Frost i hytter er ikke noe nytt

Advarslene mot å senke temperaturen gjelder at bygningsmaterialer kan svulme opp eller utvikle sprekker, og kondens kan oppstå – med fare for sopp og råte. Men hytter har vi hatt i århundrer, de har stått uten oppvarming om vinteren. Det samme gjelder en stor andel av nyere hytter som ikke har innlagt vann, både sjøhytter og fjellhytter. Og nå tilbys helt nye hytter med gass og solceller som er helt uten innlagt strøm og vann.

Det synes som nyere hytter mer og mer er blitt bygget som vanlige eneboliger. Selv om de altså vil stå tomme mesteparten av tiden. Men problemer unngås med jevn varme. Siden strømmen har kostet så lite, har dette vært greit nok, men ikke nå lenger!

Det fortelles at temperaturendringene ikke er problemet, men heller de fuktighetsendringene som følger med. Men når jeg spør eiere av hytter som ikke har innlagt vann eller som ikke følger +10-gradersregelen av andre grunner, får jeg høre: «Kondensproblemer på hytta, nei det har ikke vi». Og det samme kan jeg si.

Uansett, fuktstyrte vifter bør kunne håndtere den ekstra høye fuktigheten som gjerne kommer med vårløsningen. Og den lave fuktigheten midtvinters blir den samme som hjemme, der vi er vant til at den samme sprekken i parketten kommer igjen år etter år uten at det er noe problem. Det finnes egne treprodukter for spesielle forhold, slik som gulvbord som tåler ekstra fuktighet. «De selger vi til bruk i sjøhytter!».

Ikke mitt fag, men jeg er trygg på at dette området vil bli godt håndtert ut fra den kunnskap og erfaring som finnes i berørte bransjer og forskningsmiljøer.

Nina, Trond Simonsen, hytter, fritidsbygg, arealplan, reguleringsplan, søke, hytte, utbygging, eiendomsutvikling, tillatelse, myr, rein, strandsone
Les også

Norske kommuner åpner for hytteutbygging i villrein-, myr- og strandsoner

Innlagt vann – det er det nye

Advarslene dreier seg mest om vann – der det finnes, kan det fryse og forårsake skade. Dette er konkret og praktisk – men kan være utfordrende nok, også fordi hyttene har svært ulike løsninger. Nyere hytter har ofte vannledninger som ikke så lett lar seg tømme eller frostsikre, og flere etasjer kompliserer.

Da ligger det bedre til rette i ei vanlig hytte som er 30–40 år og eldre, der ligger vannledningene oftest utenpå vegger eller henger i friluft under hytta. Oftest med fall. Eller de har ennå ikke fått lagt inn vannet, da kan det gjøres på riktig måte nå! For alle de hyttene som ikke ennå er bygd er det ingen begrensninger.

Ikke så kaldt som man skulle tro

Vinteren på fjellet er kald og kan være svært blåsete, hvordan blir det i den delen av hytta som ikke er en del av varm kjerne? Der er det langt mer behagelig! Man slipper jo vinden, men det interessante er hvordan bygningen jevner ut temperaturvariasjonene gjennom døgnet. Temperaturstatistikk fra yr.no viser at nettene kan være svært kalde, men at gjennomsnittet midtvinters i typiske hytteområder bare går ned til 4–8 grader minus. Og har man en varm kjerne, vil jo mesteparten av kilowattene sive ut til den kalde delen av hytta og gi en liten lunk der.

Noen dager bidrar også sola med sitt. Da vi kom til hytta for noen dager siden, var temperaturen i stua 0 grader med 4–5 minus ute.

Men ved sprengkulde vil temperaturen krype langsomt nedover. Da sørger den enheten jeg kaller frostbegrenser for å holde temperaturen over -10 grader. Dette er en termostat som kan operere i minusgrader. Men vår frostbegrenser, den har ikke slått inn hittil i år – det har ikke vært kaldt nok.

2Temp gjennom god planlegging

Første trinn bør være at du sammen med en fagperson går gjennom hytta for å avklare om 2Temp er mulig. Gjennomgangen følger 2Temp-konseptets hovedområder, som gjelder etablering av varm kjerne, håndtering av bygning og installasjoner, håndtering av frostsensitive gjenstander og å unngå ekstreme temperaturforhold. Rutiner (komme til/reise fra) for brukerne av hytta er også et viktig tema. Her er det mye å fortelle.

Å redusere vårt misbruk – har vi noe valg?

Det at samfunnet i lengden ikke vil akseptere sløsing med kilowatt-timer, det må være det viktigste. Norske og internasjonale myndigheter vil nok komme med restriksjoner. Og for den enkelte vil et lite bidrag til øket bærekraft føles bra.

De fleste hytter med strøm og vann er ikke nye og moderne. Og de er bygget som hytter! Så altså: Eier du en slik, er det sannsynlig at du kan gå i gang uten store tilpasninger. Kanskje ser rørleggeren eller elektrikeren muligheten for litt konsulentvirksomhet og tar kontakt, men hvis ikke: Be om en gjennomgang. Og informer forsikringsselskapet når du vet hva du vil. Flotte utfordringer for bransjen – og for hytteeieren som har glede av litt gjør-det-selv! Selv om det viser seg at temperaturen i stua fortsatt må holdes over 0, vil en slik gjennomgang avsløre nye strømsparemuligheter, slik at du uansett vil få redusert dine kostnader.

Sender du en e-post til hyttetips@gmail.com, sender jeg flere detaljer. Du kan også få tilgang til en liten database på Dropbox, der legger jeg illustrerte beskrivelser og spesifikasjoner.

Strøm, spare, efo, elektroforeningen, ida thorendahl, strømsparing, hytta, wifi, panelovn, påske
Les også

Tips til hytteeiere: Fem strømvettregler

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.