UFORUTSIGBART: Etter mange år med produksjon er det utfordrende trykkforhold på Gullfaks C. (Bilde: Øyvind Hagen / Statoil)

Ptil kritisk til Statoils teknologivalg:
Valgte billigste boremetode

  • Olje og gass

Boremetoder

  • Konvensjonell boring: Dette er overbalansert boring hvor boreslammet er tilsatt et vektstoff for å sikre et konstant overtrykk som forhindrer at væske strømmer inn.
  • Trykkbalansert boring og underbalansert boring: Former for rotasjonsboring hvor vekten av boreslamsøylen reduseres og trykket på toppen av brønnen kontrolleres med en roterende pakning og strupeventiler. Det hydrostatiske trykket ligger i balanse med poretrykket.


  • Poretrykket er trykket i olje eller gass i porerom i undergrunnen.
  • Fraktureringstrykket er formasjonsstyrken.

Gullfaks C-hendelsen

  • Ifølge sin egen interne granskning av Gullfaks C-hendelsen blir den kategorisert som en alvorlig HMS-hendelse med en betydelig kvalitetskostnad.
  • Hendelsen er den eneste i 2009 som ble kategorisert i rød kategori 2 av Ptil i fjor.
  • Dette innebærer alvorlige tap av brønnstabilitet med svekket brønnintegritet, høyt innstrømningsvolum, høyt trykk, sekvensielle hendelser der en innstrømning følges av nye innstrømninger, utstyrsvikt som reduserer de operative valgmuligheter, begrensninger i forbindelse med drepeoperasjoner, feiloperasjon med påfølgende økning av risiko og strømning av grunt vann under en fast eller oppjekkbar innretning.


I områder hvor det har vært olje- og gassproduksjon over lengre tid, synker trykket i reservoaret. Det skaper store problemer for oljeselskapene når de skal bore nye brønner fordi det er nødvendig å ha full kontroll på trykket. Selv om Gullfaks C hadde utstyr til såkalt trykkbalansert boring som gir bedre kontroll, valgte de å bore brønnen på konvensjonell måte fordi det var billigere.

Alvorlig hendelse

Under boring av en ny brønn på Gullfaks C lille julaften i fjor, kunne det gått riktig ille.

Klokken 06:00 falt trykket i brønnen fordi det kom gass inn i boreslammet. Brønnstabiliteten var ute av kontroll. Vekten av boreslammet som sirkulerer i borehullet skal ha betydelig høyere trykk enn selve reservoaret, men trykket falt fordi det kom gass inn i boreslammet. I løpet av en time hadde gassnivået økt fra 4 prosent til 7 prosent.

Boremannskapet prøvde å sirkulere ut brønnsparket, men gassen ville ikke ned. Første sikkerhetsbarriere mot en blowout hadde sviktet. Dermed måtte utblåsingsventilen, blowout preventeren (BOPen) på flere hundre tonn som står over brønnen, aktiviseres. Men den første barrieren i BOPen, kalt annulus preventer, som er en gummipakning som kan danne en tett forsegling rundt borestrengen, var ødelagt og måtte skiftes ut. De andre sikkerhetsbarrierene i BOPen fungerte som de skulle.

Kunne blitt en utblåsning

Petroleumstilsynet (Ptil) ser svært alvorlig på hendelsen.

– Et brønnspark som dette skyldes ustabilitet i brønnen som følge av at den tar inn gass, olje eller vann. Og dersom barrierene svikter, kan det i verste fall føre til utblåsning, sier sjefingeniør i Ptil, Johnny Gundersen. Han forteller at Gullfaks C-hendelsen var en av de alvorligste situasjonene på sokkelen i fjor.

Annen teknologi

Petroleumstilsynet mener det er så stor usikkerhet knyttet til poretrykket i deler av Gullfaks-området at Statoil burde vurdert en annen boreteknologi.

– På grunn av tidligere utvinning har trykket i reservoaret sunket, mens det er høyt trykk i bergartene som ligger over, kalt Shetland-gruppen. Trolig har trykket i Shetland-gruppen økt på grunn av at det har blitt gjennomført vanninjeksjon til oljeutvinningen og deler av dette vannet har lekket inn her. Overtrykket i Shetland-gruppen medfører små marginer mellom poretrykk og fraktureringstrykk, og dermed blir borevinduet svært lite, sier Gundersen.

Både Ptil og andre boreeksperter Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med mener det bør benyttes trykkbalansert boring i tilfeller med et lite vindu mellom poretrykk og fraktureringstrykk.

– Med trykkbalansert boring har man bedre kontroll på trykket i brønnen fordi man benytter et lukket system noe som medfører at en oppdager brønninnstrømming mye tidligere, sier sjefingeniør Monica Ovesen i Ptil.

Utsyret på plass

På Gullfaks C har Statoil allerede utstyret til trykkbalansert boring på plass. Og selskapet har tidligere boret flere brønner med denne teknologien. Dette blir gjennomført i områder hvor det er umulig å bruke konvensjonell boring. Men ifølge Statoils eget svar til Ptil, ble trykkbalansert boring prioritert bort fordi det ville medført økte kostnader, økt tidsbruk, mer utstyr og flere kranløft.

– Aksepterer Ptil at økonomi prioriteres framfor sikkerhet?

– Vi har stilt spørsmål til Statoil om hvorfor det ikke ble valgt å bruke trykkbalansert boring. Men når Statoil mener at borevinduet er tilstrekkelig, er det ikke noe vi kan gjøre med dette, sier Gundersen.

Han forteller at oljeselskapene velger å bruke den billigste løsningen dersom det er muligheter for det.

– Dette er en konservativ bransje, og det skal mye til å for at det skal blitt tatt i bruk nye metoder.









Dårlige vurderinger

Etter tre måneder med manglende stabilitet i brønnen besluttet Statoil at den måtte bores med trykkbalansert boring.

Statoil har innrømmet at det ble gjort en dårlig vurdering i forkant av operasjonen.

Pressetalsmann i Statoil, Gisle Johanson, hevder likevel at sikkerhet ble prioritert på Gullfaks C.

– Sett i ettertid, var det en riktig beslutning av dere å benytte konvensjonell boring på grunn av kostnader, når man kunne benyttet trykkbalansert boring – som regnes som sikrere av Ptil og andre boreeksperter?

– Hensynet til sikkerhet er alltid det overordnete når vi planlegger og gjennomfører en boreoperasjon. Vi har lang erfaring fra boring av produksjonsbrønner på Gullfaks med konvensjonell boreteknologi på en sikkerhetsmessig god måte. Og nå er trykkbalansert boring kvalifisert og blir brukt på Gullfaks C, sier Johanson.

– Alltid usikkerhet

Burde Statoil ha forutsett muligheten for et brønnspark ettersom det var usikkerhet knyttet til poretrykket?

– Vi gjør omfattende analyser av blant annet forventet poretrykk og oppsprekkingstrykk i forkant av en boreoperasjon. Det er alltid usikkerhet knyttet til slike analyser. Av den grunn opererer vi alltid med to uavhengige sikkerhetsbarrierer. I denne hendelsen fungerte den andre sikkerhetsbarrieren som forutsatt når vi fikk et brønnspark. Situasjonen ble håndtert i henhold til våre prosedyrer for å reetablere to uavhengige barrierer i brønnen.

– Statoil innrømmer overfor Ptil at det skulle vært gjennomført en sjekk av brønnen med hensyn til mulig strømning før hendelsen. Hvorfor ble ikke dette gjort, og hva har Statoil gjort for å forhindre at dette ikke skjer igjen ved andre boringer?

– Funnene og konklusjonene fra de undersøkelser vi har gjort etter denne hendelsen blir brukt i den videre planlegging og gjennomføring av alle relevante boreoperasjoner i vår virksomhet, sier Johanson.