ENERGI

Prisrekorder: Norske bedrifter sløser strøm - kan spare mye med enkle tiltak

Norsk industri sløser 30 prosent av sitt energiforbruk.

Hydro satser stort på energieffektivisering og sparer både energi og kostnader som følge av satsingen. Den internasjonale standarden for energiledelse er nøkkelen i arbeidet.
Hydro satser stort på energieffektivisering og sparer både energi og kostnader som følge av satsingen. Den internasjonale standarden for energiledelse er nøkkelen i arbeidet. Foto: Helge Hansen
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Mens vi ser nye rekorder for strømpris og regjeringen truer med mulig rasjonering av strøm til vinteren, er det ett tiltak som flere mener ikke har fått nok oppmerksomhet – energieffektivisering.

En rapport fra Enova sier norsk landbasert industri kan spare 30 prosent av sitt energiforbruk, mye med relativt enkle og billige tiltak (se faktaboks nederst i saken). 

Flere aktører etterlyser at politikerne tydeligere prioriterer energieffektivisering i energidebatten. Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara, uttalte til NTB i mars at «Det raskeste myndighetene kan gjøre, er et storstilt program for energieffektivisering som nesten umiddelbart kan frigjøre mye kraft mens vi bygger ut ny fornybar kraft.»

Ifølge Norsk Kilimastiftelse er energieffektivisering noen av de raskeste og mest kostnadseffektive tiltakene for å redusere klimagassutslipp. Energieffektivisering pekes på som avgjørende for å nå klimamålene og løse klimakrisen i FNs klimapanels nye delrapport.

Flere virksomheter velger derfor å bruke og sertifisere seg etter den internasjonale standarden for energiledelse, ISO 50001. Standarden beskriver hvordan en virksomhet bør jobbe systematisk med å forbedre sin energiytelse. Med klare mål, en konkret handlingsplan og jevnlig oppfølging får virksomhetene et verktøy for å redusere energiforbruket sitt, driftskostnadene sine og miljøpåvirkningen sin. For Norges del er det den private organisasjonen Standard Norge som utgir ISO-standarden, og sørger for at norske eksperter bidrar i utviklingen av standarden internasjonalt.

Les også

– EU kommisjonen har brukt ISO 50001-metodikken siden 2012 for å sette mål for årlige energitiltak til 1,5 prosent reduksjon per år. Dette medførte til en reduksjon i energiforbruk på 20 prosent i perioden 2012–2020 blant medlemslandene, sier Jens O. Gran i Standard Norge.

Stort potensial for norske virksomheter

– Politikere er opptatt av å sikre tilgangen på elektrisk kraft og snakker mye om utbygging av ny elektrisk kraft, men de glemmer effekten av energieffektivisering. Det vil både redusere behovet for ny energi og forhindre sløsing av energi. Her ligger det et stort potensial for norske virksomheter, og det burde prioriteres på lik linje med mer kraftutbygging, sier Hans Even Helgerud, komitéleder for energiledelse i Standard Norge og spesialrådgiver i Norsk Energi.

De siste offisielle tallene fra ISO viste at det er cirka 82 ISO 50001-sertifiserte virksomheter i Norge, dette er en økning på 20 prosent siden 2018, sier Standard Norge. Globalt er det 50.000 sertifiseringer etter standarden for energiledelse, hvorav halvparten av virksomhetene er i Tyskland.

Marit Sæter, direktør kommunikasjon i Standard Norge
Marit Sæter, direktør kommunikasjon i Standard Norge Foto: Standard Norge/Nicolas Tourrenc

Etterlyser tydeligere prioritering fra politikerne

Marit Sæter, kommunikasjonsdirektør i Standard Norge, oppfordrer myndighetene til å motivere til bruk av standarden og til sertifisering, slik for eksempel tyske myndigheter har gjort.

– I Hurdalsplattformen står det blant annet  at regjeringen ønsker å skjerpe klimakravene til byggenæringen og at den vil stimulere til mer energieffektivisering i næringen. Vi mener at ISO 50001 kan være et godt verktøy for å styrke energieffektiviseringen både i byggenæringen og i en rekke andre næringer, forklarer Sæter.

I disse dager foregår det en høring vedrørende forslag til endringer i både fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet med høringsfrist 8. august 2022.

– Energieffektiviseringsdirektivet som stiller krav til at store virksomheter kartlegger sin energibruk og aktuelle tiltak for energieffektivisering, er innført i de fleste land i Europa, men her henger Norge etter. Energikartlegging er en forutsetning for å få nødvendig kunnskap om muligheter og lønnsomhet ved energitiltak, og det er også en sentral prosess innen energiledelse som standarden legger til rette for, sier Helgerud.

– Blant annet bør leverandører som kan vise til et ISO-50001-sertifikat få plusspoeng i forbindelse med offentlige anskaffelser. Dessverre har Enova tatt bort sin støtteordning knyttet til innføring av energiledelse i norske virksomheter, men ved at myndighetene viser til bruk av ISO 50001 i offentlige anskaffelser og i gjeldende regelverk tror vi at vi vil få enda større fart på energieffektiviseringen, legger Sæter til.

Enova lanserte støtteordningen for energiledelse på slutten av 2012, og ordningen ble avviklet i desember 2018.

– Det var stor interesse for tilbudet, og Enovas evaluering viste at bedriftene som deltok til sammen sparte 3,4 TWh. Det ble ikke gitt støtte til selve sertifiseringsprosessen, og det var derfor relativt få bedrifter som valgte å gå for det. Sertifisering gir en større garanti for et varig ledelsessystem med kontinuerlig forbedring, forteller Helgerud.

Enova på sin side sier andre virkemidler må til – eksempelvis pålegg.

– I horisonten venter energieffektiviseringsdirektivet der et pålegg om energirevisjon hos store virksomheter vil kunne benyttes som brekkstang for å motivere de store energibrukerne til å sertifisere seg. Det er også mulig å se for seg enda sterkere krav i utslippstillatelsene – der energibrukere over en viss størrelse kan få krav om å sertifisere seg, ikke bare en mild oppfordring til å følge prinsipper, sier Marit Sandbakk, seniorrådgiver i Enova.

Les også

Videre nevner hun at virksomheter som selv er sertifisert har påtatt seg en forpliktelse om å gjøre sin innkjøp i tråd med de samme kriteriene, og derfor i større grad vil stille krav til sine underleverandører.  

– Vi har fulgt med Energiledelses-standarden (med representant i Standard Norges komité) siden dens spede begynnelse først som en Norsk standard, så en Europeisk og til slutt en ISO-standard. Og aldri sluttet å undres over det manglende opptaket i Norge i forhold til andre land, legger Sandbakk til.

Hydro sparer energi og penger på sertifisering 

En av de de relativt få bedriftene som har satset på energieffektivisering i Norge er Hydro Aluminium. Kanskje ikke så rart da de også er en av Norges største forbrukere av strøm.

Alle Hydros aluminiumsverk er sertifisert etter ISO-standarden for energiledelse.

– I Hydro Aluminium har vi hentet inn store økonomiske besparelser på forbedringer som er gjort i sammenheng med energisertifiseringen. Etter arbeidet har vi fått fokus på de noe mindre energikrevende prosessene våre og oppnådd god effekt av dette arbeidet. Det er mange små tiltak som sammen bidrar til besparelser, forteller Bjørn Ståle Helle, kvalitetssjef i Hydro Aluminium Metal.

Norsk Hydro Høyanger
Alle Hydros aluminiumsverk er sertifisert etter ISO-standarden for energiledelse. Foto: Norsk Hydro/Halvor Molland

Med høye energipriser kommer slike innsparinger godt med, og Helle påpeker at det er med på å gjøre bedriften mer konkurransedyktig. Arbeidet med standarden har også bidratt til at Hydro tar mer bevisste valg basert på hvor energieffektive ulike løsninger er. Helle nevner blant annet fokus på innkjøp av elektriske motorer og pumper, viftesystemer og kjøretøy. En sterkere satsing på trykkluft og gassforbruket i støperienhetene har også hatt god effekt.

Spillvarme som energikilde for bygninger

– Vi har en forskningsavdeling i Årdal som er innovativ og jobber med å utvikle og teste energieffektive elektrolyseceller. På flere av verkene våre benytter vi også spillvarme i prosessen og som energikilde for bygninger, sier Helle.

Han trekker fram Hydro Høyanger som benytter overskuddsvarme fra støpeovnene til å forvarme kaldmetall som settes i ovnene. Dette er både energieffektivt og bidrar til sikkerhet, fordi forvarmingen fjerner risikoen for å få vann i metallet, noe som utgjør en eksplosjonsfare i kontakt med flytende metall.

Hydro Høyanger som benytter overskuddsvarme fra støpeovnene til å forvarme kaldmetall som settes i ovnene.
 Hydro Høyanger benytter overskuddsvarme fra støpeovnene til å forvarme kaldmetall som settes i ovnene. Foto: Norsk Hydro / Øyvind Breivik

– Når energiprisene er så høye som nå og miljøfokuset så sterkt, er arbeidet med energiledelse enda viktigere enn tidligere. Jeg vil derfor anbefale at flere bedrifter, også små og mellomstore, legger mer trykk på dette arbeidet. Den energien man sparer på å blant annet installere LED-belysning, fjerne trykkluftslekkasjer og gjøre andre tilgjengelige energieffektiviseringer, utgjør en forskjell for økonomien og kan være et konkurransefortrinn, sier Helle.

Hvor mye strøm sløser norske bedrifter?

TU har spurt Enova, KLD, NVE, Statnett, Sintef, Norsk Energi, miljøorganisasjonen Zero, og Standard Norge om hvor mye strøm norske bedrifter sløser, eller hvor mye strøm man kan spare gjennom energieffektivisering. Ingen vil oppgi et eksakt nummer i TWh eller kroner, men henviser til en rekke rapporter.

Rapportene viser at vi kan spare cirka 30 prosent av energiforbruket gjennom energieffektiviseringstiltak.

I 2009 fikk Enova gjennomført en potensialstudie for energieffektivisering i norsk fastlandsindustri hvor det ble synliggjort et potensial på 27 TWh – cirka 30 prosent av energibruken (29 prosent om man bruker 2020 som referanse, 34 prosent om man bruker 2007-nivå). 

«Absolutt reduksjon i energibruk er 26,9 TWh sammenlignet med et beregnet 2020-nivå uten forbedringer» står det i rapporten.

– Det har ikke skjedd så mye siden den gang. Det skulle kunne spares cirka 30 prosent fram til 2020, det meste lønnsomt med de strømprisene vi hadde da. Energibruken i industrien har ikke sunket siden 2009, skriver Marit Sandbakken i Enova til TU.

En Enova rapport fra 2007 viser at næringsmiddelindustrien også kunne spare 30 prosent av totalt energiforbruk (1,3 TWh/år), og at en stor del av sparepotensialet (68 prosent) kunne realiseres for mindre enn 1 kr/kWh eller cirka 2 års tilbakebetalingstid.

Ifølge NVE kan energieffektivisering i norske bygninger redusere energibruken tilsvarende 10 prosent av Norges strømforbruk. Energieffektivisering i næringsbygg alene kan spare 9 TWh.

«Potensialet har en kostnad på 1kr/kWh eller lavere. De mest lønnsomme tiltakene er energioppfølging, natt- og helgesenking av temperatur, etterisolering av kaldloft, tiltak på ventilasjon og energieffektivt belysningsutstyr» skriver NVE.

Spillvarme:

Ved forskningssenteret FME HighEFF (Sintef) har de gjort beregninger for hvor mye energi som går tapt i industrielle prosesser, hovedsakelig knyttet til varme som ikke utnyttes i de interne prosessene og kom fram til at det dreier seg om 20 TWh/år.

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.