Uten kraftig innsats i høyt tempo de neste årene vil Norge neppe lykkes med å skape nye, grønne arbeidsplasser eller gjennomføre nødvendige klimatiltak. I tillegg vil strømprisene til folk flest forbli høye, konkluderer Energikommisjonen i sin ferske rapport.
Norge risikerer, utrolig nok, å bli kraftimportør allerede i 2027. Energimangel i Europa kan sågar true Norges forsyningssikkerhet.
Ropene om et energipolitisk taktskifte overrasker derfor ingen. Derimot er det overraskende at stadig flere løfter frem atomkraft som den raske løsningen.
.png)
Råd fra naboen
Gode naboer bør ikke være for nysgjerrige og skal helst ikke stikke nesa si opp i alt som ikke angår en selv. Likevel drister vi oss til noen gode råd – i tro på at i gode naboskap blir råd gitt og tatt i beste mening.
Selv har jeg mitt daglige virke i et finsk selskap som i dag har både vindparker og strømhandel i Norge. Men vi i Fortum har også lang erfaring med kjernekraft. Vi har drevet solid, effektiv og trygg atomkraft i over 40 år. Sikkerhet har alltid vært prioritet nummer én. Aldri har vi hatt et uhell. I all beskjedenhet: Vi kan kjernekraft, og kjernekraft er en avgjørende del av både Finlands og Sveriges energimiks.
At Norge nå undersøker om atomkraftverk, store eller små, kan være en del av løsningen på sikt, er klokt. Det er nødvendig for oss alle å tenke proaktivt og kreativt om hvordan kraftkrisen kan løses. Å starte det politiske og juridiske arbeidet med å legge til rette for kjernekraft, er dermed ikke bortkastet tid og ressurser. Vi tror, som tidligere statsminister Erna Solberg (H), at det er tid for Norge å utforske og samle kunnskap.
Det er imidlertid å kaste blår i øynene på norske forbrukere og norsk næringsliv dersom dette fremmes som løsningen på en krise som treffer Norge allerede om få år. De politiske, og ikke minst lokalpolitiske, prosessene vil alene ta mange år. Å stable på beina et juridisk rammeverk er heller ikke gjort i en fei.
Parallelt med sine atomkraftundersøkelser må Norge derfor se etter andre kilder til kraft. Og få kan betvile at mye og kraftig vind er en konkurransefordel Norge bør ta i bruk.
Underskudd om to år
I slutten av 2022 pekte Statnett på at Norge kunne gå mot kraftunderskudd i 2027. I Sør-Norge kan kraftunderskuddet være en realitet allerede i 2025. Det er to år til.
Det er tid for å ta på alvor en kjedelig og en vanskelig debatt. La oss ta den kjedelige først:
- Strømsparing og effektivisering er ord som sjelden vekker engasjement, politisk entusiasme eller betalingsvilje. Det er likevel et faktum at vi må bruke strøm mer effektivt for å løse kraftkrisen. Hus må etterisoleres, smart strømstyring må bli normalen, ventilasjon må balanseres mer effektivt, smarte bygg må lære av hverandre, og kunstig intelligens må sørge for at all læring skjer raskt og spres enda raskere. Energikommisjonen slår fast at Norge innen 2030 må ta ut minst 20 TWh i energieffektivisering. I så fall må både husholdninger og næringslivet få tilbud om, og ta i bruk, tjenester som sikrer smartere bruk av kraft og at forbruket spres utover døgnet. Vi bør sende en stor takk til den politikeren som gjør strømeffektivisering til sitt politiske prosjekt.
- Den vanskelige debatten dreier seg om at Norge trenger å øke sin strømproduksjon. Energikommisjonen konkluderer med at Norge har behov for en økning på minst 40TWh fornybar kraftproduksjon. Da holder det ikke med effektivisering av vannkraften. Vi har heller ikke tid til å vente på vind til havs. Vi må øke tempoet i arbeidet med å få opp en rekke nye, fornybare energikilder – og korteste vei til målet er mer vindkraft på land.
I Fortum har vi stor respekt for motstanden mot vindkraft. Samtidig er det ikke til å komme utenom at uten mer vindkraft vil Norge ikke nå sine klimamål, tape kampene om grønne industriarbeidsplasser og slite med høye strømpriser i mange år fremover. Vindkraft bør derfor bli en viktig del av energimiksen. Samtidig må vi tenke nøye over hvor i landet vi bygger vindparker.
Tid for dialog
Det er derfor tid for dialog. Vi trenger mindre utestemme og skyttergravretorikk og mer samtale. Det finnes muligheter for gode løsninger om bare lokalsamfunnene, kommunene, myndighetene og næringslivet snakker sammen og prioriterer i fellesskap. Det er ikke, slik noen få høylytte motstandere later til å tro, at alle vindparker er til ulempe. Tvert imot, de kan være verdifulle bidrag både til lokalsamfunnet og storsamfunnet.
Norge har ikke bare dårlig tid. Tiden er praktisk talt ute om man skal unngå netto kraftunderskudd. Atomkraft kan høres besnærende ut, men eneste vei til mål på så kort tid er energieffektivisering og mer vindkraft på land.
Når kryssende hensyn nå skal avveies, kan det være nyttig med gode naboer. Vi deler gjerne av vår kunnskap og erfaring.
Aasland tenner ikke på ideen om kjernekraft-samarbeid med Sverige
