I en kronikk i TU skriver Jonas Nøland og Vegard Kyllingstad at vindkraft er dyrere enn det gis inntrykk av og at ekstrakostnadene havner på strømregningen til folk flest.
Dette er en sterk fordreining av virkeligheten. Flere av kostnadene de peker på, tas av kraftverkene selv. I tillegg overdrives de øvrige kostnadene.
1. Utnyttelsesjustering
Nøland og Kyllingstad viser til at norsk vindkraft de siste årene har produsert mindre enn forventet.
Det er rart å fremstille dette som en kostnad. I stedet slår det ut som redusert inntekt for kraftverket. Det er med andre ord kraftverkseier som må ta dette tapet, og de kan ikke skyve det over på forbrukerne.
2. Verdijustering
Nøland og Kyllingstad peker videre på at vindkraft ikke oppnår gjennomsnittlig strømpris fordi vindkraftverk ofte produserer på samme tid, noe som presser prisene ned.
Vindkraftverkene får inntekter basert på strømprisen i øyeblikket de produserer. Dette er altså – igjen – ikke en kostnad, men redusert inntekt. Tapet faller i sin helhet på bunnlinja til kraftverket og tas ikke av forbrukerne. De nyter tvert imot godt av lavere priser når vindkraften produserer.
3. Nettutbygging
Nøland og Kyllingstad peker på at vindkraft krever utbygging av nytt nett. Dette er ikke unikt for vindkraft. All ny kraftproduksjon (og forbruk) krever utbygging av mer nett.
Kraftverkene i Norge må imidlertid selv betale et anleggsbidrag for å knytte seg til strømnettet. De betaler da både for den direkte tilknytningen til nettet og sin andel av nødvendige utbedringer i høyere nettnivåer. Denne kostnaden dekkes med andre ord også av kraftverkene selv. Deler av denne kostnaden er også inkludert i NVEs LCOE-beregning, slik at dette blir dobbelttelling.
4. Balansetjenester
Nøland og Kyllingstad viser til Statnetts økende kostnad for reserver de siste årene. Dette er produksjon eller forbruk som Statnett betaler for å stå i beredskap, slik at de kan gjenopprette balanse mellom produksjon og forbruk ved avvik.
Nøland og Kyllingstad antar at de økte kostnadene er et resultat utelukkende av ny vindkraft, solkraft og nye utenlandskabler. Historien viser derimot noe helt annet.
Nesten all norsk vindkraft ble bygget i årene 2015-2021. Til tross for den store økningen i vindkraft, hentet ikke Statnett inn noen særlig flere reserver i denne perioden. Kostnadsøkningen kom i 2021 og 2022, primært fordi prisen på reservene økte, ikke fordi de måtte hente inn flere reserver. Prisen økte på grunn av den generelle prisøkningen i kraftmarkedet.
Siden 2023 har det vært en stor økning i mengden reserver Statnett henter inn. I denne perioden har det ikke blitt installert noe ny vindkraft. Årsaken til de økte reservene er ikke vindkraft, men i all hovedsak at Statnett har innført nye systemer som medfører økte krav til reserver.
Det er også verdt å nevne at vindkraftverk selv må betale når de er i ubalanse. De straffes økonomisk om det er avvik mellom det de melder inn i markedet og det de faktisk produserer. Vindkraftverkene har dermed selv et ansvar og en interesse av ikke å havne i ubalanse.
5. Systemtjenester
Nøland og Kyllingstad refererer til en forskningsartikkel som peker på at kjernekraftverk kan tilby systemtjenester til en verdi av 20 øre/kWh, i et system dominert av fornybar energi.
.png){kind=logo}
Dette er ikke særlig relevant for norske forhold, hvor kraftsystemet i overskuelig fremtid vil være dominert av vannkraft som leverer akkurat disse systemtjenestene.
Norsk vindkraft produserer mest om vinteren og dekker sjelden hele kraftbehovet selv. Den marginale kostnaden av et nytt vindkraftverk på systemkostnadene er derfor langt lavere enn det Nøland og Kyllingstad legger til grunn.
Vindkraft er den billigste teknologien vi kan bygge i Norge.
LCOE er ikke en perfekt måte å måle de totale kostnadene til forskjellige teknologier på. Det gir et overblikk over produksjonskostnadene. Vi er selvfølgelig enig med Nøland og Kyllingstad i at også de faktorene som ikke inngår i LCOE, må vurderes. Men vindkraftverkene tar allerede mye av disse kostnadene. I tillegg gjør NVE en grundig gjennomgang av betydningen for nett, kraftsystem og en rekke andre forhold ved konsesjonsbehandlingen. Fordelen med dette er at man kan se på hvert enkelt prosjekt i stedet for å lage upresise sjablonger for en teknologi.
I en forskningsartikkel Nøland selv var medforfatter av, ble det gjort modelleringer av fremtidige europeiske kraftsystemer. Modellen anbefalte å maksimere utbyggingen av vindkraft i Norge, selv i et scenario med lav kostnad for kjernekraft. For at andre teknologier skulle bli lønnsomme i det norske markedet, måtte artikkelforfatterne forby modellen å øke utbyggingen av vindkraft i Norge. Da økte de totale kostnadene sammenlignet med et scenario med bare vindkraft.
Forklaringen i artikkelen var ikke overraskende nettopp at Norge, med sin store andel fleksibel vannkraft, har en helt egen mulighet til å integrere vindkraften til lave kostnader.
Tåkelegging av vindkraftkostnader
