Ved utgangen av 2006 var det gitt 110.000 individuelle arbeidstillatelser til arbeidstakere fra de nye EU-medlemslandene i Norge. De fleste kommer fra Polen og de fleste jobber innen byggenæringen, ifølge en ny Fafo-rapport. 27 prosent av alle bygg- og anleggsbedrifter i Norge oppgir at de har brukt østeuropeisk arbeidskraft i en eller annen form. Polakkene er blitt en del av grunnmuren i norsk byggenæring, ifølge Line Eldring i Fafo.
Det innebærer et stort ansvar for byggenæringen. For å sikre at de blir i Norge må de ønske å bli værende - selv om Polen nå sårt trenger håndverkere selv.Det innebærer blant annet gode arbeidsforhold og sikre arbeidsplasser. I tillegg til det sosiale aspektet med integrering i det norske samfunns- og arbeidslivet.
Når en så erfaren mann som prosjektdirektør Roar Bjordal ved Operaprosjektet i Bjørvika, sier at øst-europeiske arbeidstakere utfordrer byggebransjens ryddighet, burde flere høre godt etter. Han peker på at norske myndigheter har en stor utfordring med tanke på tungvindt og rigid byråkrati som absolutt ikke gjør det lettere å bruke østreuropeisk arbeidskraft på norske byggeplasser. På operaprosjektet er mange nasjonaliteter samlet og Bjordal har i flere sammenhenger savnet noen å spørre om hvordan ting bør gjøres. Det burde være unødvendig at hvert enkelt prosjekt - eller enkeltstående entreprenører selv må finne ut av regler knyttet til å bruke sårt tiltrengt utenlandsk arbeidskraft. Det tvinger seg fram behov for retningslinjer og et sted å henvende seg for å få råd, dersom vi skal klare å beholde dem i Norge.
Byggenæringen i hele Europa går så det suser for tiden. Prognoser tilsier felles vekst både i år, og de kommende tre årene. Presset både på byggematerialer og arbeidskraft vil holde seg høyt. Norsk byggenæring står foran en sårbarhet både overfor redusert tilgang på arbeidskraft samt økte priser fra øst. Samtidig rapporterer polske myndigheter om sviktende rekruttering til byggfagene i landet, og dårlig kvalitet på opplæringen som gis.
I fjor opplevde polsk byggenæring en vekst på 14%. De geografiske forskjellene er imidlertid store men det råder en generell optimisme i landet. Nå fyller Polen på med arbeidere fra HviteRussland og Ukraina men heller ikke her er potensialet uendelig: Behovet for bygningsarbeidere øker enormt i Russland.
I følge forsker Line Eldring som har studert byggenæringen i Polen på oppdrag fra Byggenæringens Landsforening (BNL) er alle disse signalene sterkt urovekkende for norsk byggenæring. Signalene er helt tydelige. Konkurransen om arbeidskraft vil hardne til framover. Utfordringen for BA-næringen blir å holde på arbeidskraften og prøve å lære av erfaringene norske bedrifter så langt har gjort. Og prøve å være litt forutseende om framtida.
Det positive er at så langt tyder ingenting på at polakkene vil hjem med det første. Norske minstelønninger sørger for å holde dem her og etterhvert blir flere integrert i det norske samfunnet og ønsker å bli her. Polen har opplevd en massiv utvandring etter EU-medlemskapet i 2004. Dersom arbeidskontoret i Slupsk har rett, har de mest mobile personene og de som er mest egnet til å utføre det arbeidet som etterspørres, nå reist. Utvandringspotensialet er betydelig redusert. Gode arbeidsplasser med sikre forhold er derfor viktig for å sørge for at polske arbeidere blir i Norge. Norge har så langt vært en vinner i forhold til polsk arbeidskraft. Det er et godt konkurransefortrinn for norsk byggenæring framover. Men da må vi også sørge for at de polske arbeiderne integreres i det norske samfunnet.
