Politikere ser ikke krafttrussel

  • energi

De store kraftbrukerne frykter at en kraftkrise i ett land vil spre seg til nabolandene uten at myndighetene er forberedt.

Planlagte beredskapsplaner kan kanskje løse krisen lokalt, men skyve problemet over til naboen.

Lederen for Statnetts brukerråd, Helge Stanghelle, er bekymret over at myndighetene ikke tenker overnasjonalt når de utarbeider beredskapsplaner for kraftsektoren.

- Vi har et nordisk marked, og nettutvikling og -beredskap må sees i samme perspektiv. Jeg etterlyser en felles nordisk strategi for å håndtere eventuelle kriser. For kraftmarkedet er det viktig at krisesituasjoner håndteres på samme måte i hele markedsområdet, sier Stanghelle som er energidirektør i Fesil.

Han etterlyser et overnasjonalt organ som kan meisle ut en felles nordisk beredskap og overvåke situasjonen om en krise er under oppseiling. En slik myndighet bør også kunne gripe inn i en akutt situasjon og være uten enhver kommersiell interesse i valg av løsning.

Næringspolitisk rådgiver Ole Haugen i Energibedriftenes Landsforening (EBL) er enig, selv om han ikke går så langt som å foreslå et felles organ. - De nasjonale systemoperatørene bør koordinere driften i større grad enn hva tilfellet er i dag, sier han.

Stanghelle lanserer også en så uhørt tanke som å investere norske kraftkroner i nabolandene: - Det er ikke gitt at den beste investeringen for å øke leveringspåliteligheten i Norge, alltid er å investere i Norge. Jeg kan for eksempel tenke meg at en investering i nord-sør-overføringene i Sverige vil ha en positiv betydning også for den norske delen av markedet, sier han.

Ingen planer

- I dag har vi ingen planer om noe overnasjonalt organ. Men det nordiske perspektivet vil bli ivaretatt i den kommende stortingsmeldingen om forsyningssikkerheten, lover statssekretær Brit Skjelbred (KrF) i Olje- og energidepartementet.

Hun peker på samarbeidet i Nordel og den felles nordiske krafthandelen gjennom Nord Pool. De nordiske energiministrene diskuterer dessuten situasjonen. - I slutten av september skal vi sette oss ned og gå gjennom både vinterens erfaringer og framtidige situasjoner, lover Skjelbred.

En varslet krise

Ekspertene strides om hvor stor sannsynligheten er for en ny og verre kraftkrise de nærmeste årene. - Vi avverget egentlig kraftkrisen sist vinter. Det vi opplevde, var mer en strømpris- og informasjonskrise, sier administrerende direktør Steinar Bysveen i EBL.

Fakta viser imidlertid et stadig større sprik mellom forbruk og produksjon. Uavhengig av prisene, øker vi energiforbruket - summen av elektrisk kraft og fossile brensler til stasjonært forbruk - med 1-2 prosent hvert år. Men vi øker ikke produksjonsevnen i tilnærmet like stor grad. Dermed øker sannsynligheten for en ny og reell kraftkrise år for år.

Etter at energimarkedet ble liberalisert i 1991, har investeringene i det fysiske kraftsystemet sunket dramatisk. Produsentene har merket dette aller hardest, men også nettselskapene har investert mindre. Liberaliseringen og markedstenkningen har tvunget alle aktørene til å presse marginene for å effektivisere driften og få større fortjeneste ut av de eksisterende anleggene.

Statnett har i den siste tiårsperioden foretatt en del nødvendige investeringer i sentralnettet, men har samtidig vært nødt til å presse marginene. - Dette skal ikke gå ut over leveringssikkerheten, uttalte administrerende direktør Odd Håkon Hoelsæter til NRK Dagsrevyen. Men færre investeringer fører til at sikkerheten blir lavere når overføringsnettet presses ved tørt og kaldt vær.

Kan skje også her

Amerikanerne opplevde et alvorlig utfall av strømnettet i de nordøstlige delstatene for et par uker siden,. Det kom som en følge av et linjeutfall og påfølgende kaskadefeil. - Dette kan aldri hende i Norge, påsto kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnett på NRK radio dagen etter. Det er ikke brukerrådets Stanghelle enig i.

- Jeg husker fremdeles tredje juledag 1983, da nesten hele Sør-Sverige og deler av Østlandet ble mørklagt på grunn av et utfall i et kritisk punkt i nettet ved Stockholm. Vi har siden hatt utfall av mindre omfang, men nettselskapene har vært flinke til å luke ut flaskehalser og redusere risikoen for utfall. Ikke desto mindre, marginene i nettet er mindre enn noensinne, sier han.

Stanghelle er også usikker på hva en eventuell ny kabel til Storbritannia kan bety for nettdriften i en tørrårssituasjon. - Prosjektet presenteres som en god tørrårssikring. Men det kan oppstå situasjoner der prisdifferansene fører til at både importen fra England og kraftproduksjonen på Vestlandet skal over fjellene og inn til Sverige. Dette kan medføre kapasitetsproblemer og risiko for redusert leveringspålitelighet. Den beste investering i økt leveringspåliteilighet er å investere i økt kraftproduksjon. Det bør skje raskt, understreker Stanghelle.

Forsinket forskrift

Ved nyttår innførte myndighetene en ny beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BFK). Denne forskriften er et resultat av delrapporten Beskyttelse av samfunnet (BAS 3), som kom etter sårbarhetsutvalgets innstilling i 2001. BFK inneholder i første fase kun informasjon og veiledning for energiverkene og andre aktører i kraftbransjen.

Seksjonssjef Tor Egil Langrud i beredskapsavdelingen hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) beklager at implementeringen av BFK nå er blitt kraftig forsinket. - Det skyldes det nødvendige analysearbeidet etter kraftsituasjonen sist vinter, som skal munne ut i en stortingsmelding nå til høsten. Vi regner imidlertid ikke med å bli mer enn ett år forsinket, sier han.

BAS 3-rapporten anbefalte også en rekke investeringer i både reservemateriell og kompetanse hos aktørene. NVE foreslår i løpet av en tiårsperiode å bruke 750 millioner kroner til reservemateriell, IT-tiltak, opplæring og overvåking. Disse forslagene er oversendt departementet, som forbereder en politisk behandling av bevilgningene i løpet av høsten.

BAS 3 anbefaler ytterligere investeringer i kraftsektoren: Nettsikringstiltak for 4,2 milliarder kroner og nett- og nødeffektinvesteringer til 5,35 milliarder kroner. Dette er ikke med i NVEs forslag til departementet. - Det blir en avveining hvor mye vi skal investere, kontra den reelle økningen i leveringssikkerheten, sier Langrud.

Men BAS 3-rapporten inneholder ikke et overnasjonalt, nordisk perspektiv.

- Vi ba forskerne om å ta med dette i grunnlagsmaterialet. Men i våre anbefalinger til departementet ser vi bare på tiltak i Norge. Vi er imidlertid klar over situasjonen og har sammen med våre nordiske søsterorganisasjoner og bransjeforeninger etablert et nordisk elberedskaps- og sikkerhetsforum , sier Langrud.

Han erkjenner at beredskapstenkningen hittil har manglet en overnasjonal forankring, men håper at deres innspill skal gi støtet til at politikerne etablerer noe gjennom for eksempel Nordisk Ministerråd.