Nyhetsnettstedet Politico viser til fem EU-diplomater som har kjennskap til forslaget, som vil bli diskutert når EUs utenriksministre møtes torsdag.
Håpet er at det skal oppnås enighet og at fondet kan bli vedtatt opprettet til høsten.
Ifølge planen skal fondet ikke benyttes til direkte innkjøp av våpen, ammunisjon og militært utstyr til Ukraina, men kompensere medlemsland som bidrar med dette samt trening av ukrainske soldater.
Veiskille
EU har det siste året satt av drøyt 50 milliarder kroner til militærhjelp til Ukraina, og størrelsen på det foreslåtte fondet vil trolig bli gjenstand for debatt ettersom det tross alt er medlemslandene som vil få regninga.
Et slikt fond vil også markere et endelig ideologisk veiskille for EU, som tidligere har beskrevet seg selv som et fredsprosjekt. Før Russlands invasjon av Ukraina ville det ha vært utenkelig for Brussel å sende våpen til et krigsområde.
EUs utenrikssjef Josep Borrell kom med hint om det planlagte fondet under EUs toppmøte i juni.
– Dere må gjøre Ukraina i stand til å forsvare seg. European Peace Facility for Ukraina må kanskje bli til et nytt forsvarsfond for Ukraina, sa han.
Venter motstand
EU har fra før foreslått å øremerke drøyt 650 milliarder kroner i ikke-militær bistand til Ukraina fram til 2027.
Det er ventet at forslaget om et nytt militært fond vil vekke motstand hos enkelte av EUs medlemsland, først og fremst Ungarn.
Ungarn har flere ganger tidligere satt ned foten når spørsmålet om våpenstøtte til Ukraina har vært oppe, og landets ledelse har et langt varmere forhold til Moskva enn det EUs øvrige medlemsland har.
EUs nye lov om nullutslipp i industrien kan få stor betydning
