65615_50_17%25201106281505.jpg)
Norsk institutt for vannforskning (Niva) er eneste norske deltaker i EU-prosjektet som formelt starter opp til høsten.
Første målet er å designe en mindre øy utenfor Kanariøyene om noen år for å teste ut ulike konsepter. Deretter kan det bli en fullskala-øy. Tidsplanen er ikke klar.
Dypvannsforankring
Deler av Europa, spesielt i yttersonene, sliter med å finne egnet plass til industri og næring. Det samme gjelder tett befolkete land i østen.
Presset på strandsonene er enorme i enkelte områder og truer både miljø og biodiversitet. Flytende øyer kan bli et miljømessig gunstig alternativ.
Prosjektet TROPOS har fått 6 millioner Euro til å utrede konseptet med en flytende øy som skal forankres på dypvann. Niva får ca. fire millioner kroner, men vil søke midler også fra norske kilder.
Runde
– Dette er ikke nye tanker. Vi har mye å bygge på av ideer og skisser fra tidligere. Men moderne teknologi og nye behov gjør dette gjennomførbart, sier han til Teknisk Ukeblad.
Maritim fokus
Norsk ekspertise trekkes inn på både havbruk, miljø og energi gjennom Niva, som også håper å få med seg norsk maritimt miljø og gjerne oljeindustriens kunnskap om plattformer.
Øya skal være modulbasert og selvforsynt med energi og ferskvann. Det skal være plass til ulik næringsaktivitet, fra skipshavn med omlasting, til prosessindustri, fiskeoppdrett eller annen type havbruk. I tillegg kommer selvsagt boliger.
Øy for øyer
– I deler av Europa er det mangel på tilgang til areal egent for næringsvirksomhet. Øya er ment å bøte på det. I andre verdensdeler, som Asia, kan det være aktuelt for å møte problem med boligarealer, sier Golmen.
Områdene EU først og fremst har i tankene, er OMR, Outer-Most Regions. Det vil si Kanariøyene, Azorene, Guadeloupe, Guiana, Madeira, Martinique og Reunion.
Ulike kompetanse
Prosjektet TROPOS har 17 deltakere, eller partnere, alle med ulike spisskompetanse. De kommer fra ni ulike land.
Niva ble kontaktet av i fjor sommer av det spanske instituttet som koordinerer prosjektet. Spanjolene ønsket å ha med Niva.
I søknaden la Niva vekt på dypvannskonseptet med neste generasjon havbruk samt utnyttelse av havet til å genererer energi, både termisk og med bølger.
Energi fra vann og vind
– EU likte konseptet vårt og vil ha med vår havbrukskunnskap med modellerings- og simuleringsverktøy. Vi vil se på energigenerering med en Open Cycle Otec-løsning som også produserer ferskvann til øyas beboere og industri. Vi skal også vurdere miljøøkonomiske aspekter, sier Golmen.
Otec (Ocean thermal energy conversion) utnytter temperaturforskjellen mellom kaldt dypvann og varmt overflatevann. Et lukket system vil generere mest energi, mens et åpent system også vil få ut ferskvann.
Otec er prøvd ut flere steder i verden, men i relativt små anlegg, opp til 1 MW.
