Onsdag og torsdag er en ekspertgruppe samlet i Oslo for å gå videre med planene om å gjennomføre internasjonale miljøtokt på russisk side. En rekke utrangerte atomreaktorer og annet radioaktivt avfall ble i sovjettiden dumpet på sjøen i Barentshavet og Karahavet.
Lokal forurensning
På Novaja Semlja ble det gjennomført prøvesprengninger av atomvåpen under den kalde krigen. Sammen med atomubåtene Komsomolets og K-159, som henholdsvis gikk ned ved Bjørnøya og under tauing til opphogging, utgjør de tidligere prøvesprengningene potensielle kilder til radioaktiv forurensning.
– Vi vet fra tidligere tokt at de radioaktive lekkasjene har vær lokale og at strålenivåene generelt sett er lave i disse viktige havområdene. Men det er viktig å overvåke om forurensningsfaren øker. Norge har direkte økonomiske interesser av at vi vet mest mulig om miljøtilstanden i disse fiskerike havområdene, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Erik Lahnstein, til NTB.
Planlegging
Han sier seg glad for at russerne igjen åpner for internasjonale miljøtokt på eget territorium. Det er nå 16 år siden norske eksperter deltok i felles kartlegging av den radioaktive forurensningen i området.
– Det er svært gledelig at man på russisk side igjen åpner opp for internasjonal miljøovervåking. Med ekspertmøtet i Oslo denne uken er realiseringen av nye tokt mye nærmere, sier Lahnstein, som ikke kan si om den første kartleggingen kan skje i løpet av året.
Tre fellestokt
I 1992, 1993 og 1994 ble det gjennomført tilsvarende fellestokt i havområdene øst for Novaja Semlja, der blant annet forurensning fra 17 dumpede atomreaktorer ble målt. Lekkasjer fra prøvesprengninger i Abrasimovfjorden og Stepovogovfjorden ble også undersøkt.
Russerne har i ettertid gjennomført flere tokt, men ikke med norsk deltakelse etter 1994.
– Planleggingen av nye fellestokt er et godt uttrykk for det generelt gode samarbeidet som vi nå har med Russland, understreker Erik Lahnstein.
