Forsvaret har startet jakten på nye, små overvåkingsdroner.
Det kommer fram i en markedsundersøkelse som Forsvarsmateriell (FMA) sendte ut like oppunder jul.
«Stridsteknisk UAS for Forsvaret» heter prosjektet, der målet er å kjøpe inn nye droner i perioden 2022-2026.
Det er altså ennå ikke noen anbudskonkurranse, men en såkalt RFI («request for information») som nå er sendt ut. Formålet med en slik markedsundersøkelse er blant annet å skaffe oversikt over hva som finnes av produsenter og droner, samt ytelse, pris og leveringstid.
Ikke minst er det viktig å skaffe en oversikt over hva det jobbes med nå og som vil være tilgjengelig fra 2022. Det understrekes samtidig at det norske forsvaret ønsker moden teknologi og ikke har planer om å være med i noe utviklingsprosjekt.
Fire krav
Det stilles fire krav til de kommende dronene, som må være i stand til å oppfylle minst ett av dem:
- Lett
- Skal kunne fly innendørs
- Vertikal avgang og landing
- Overvåking
Når det gjelder lettvektsdronen, må denne være under 60 gram. Den er tenkt brukt til observasjon, rekognosering og målfinning i nærheten av egne styrker, typisk 200-500 meter unna.
Innendørsdronen må være i stand til å operere ikke bare inne i bygninger, men også utenfor synsrekkevidde (BLOS).
Det sier seg selv hva vertikal takeoff/landing-dronen må klare, i tillegg vil det være et krav om minst 2,5 kilometer rekkevidde og evne til å rekognosere i vanskelig terreng og urbane områder.
Overvåkingsdronen må ha en rekkevidde på minst 10 kilometer og ha en maksimal avgangsvekt på 25 kg.
Det understrekes samtidig at de detaljerte funksjonskravene ennå ikke er utformet.
Prosjekt 5099/Nano UAV II har vært oppført i oversikten over framtidige anskaffelser til forsvarssektoren (FAF) i tre år.
I oversikten påpekes det at man på grunn av den raske utviklingen innen UAS, antar at det på anskaffelsestidspunktet vil det være flere aktuelle systemer tilgjengelig på markedet. Kostnadsanslaget ligger på 150-300 millioner kroner.
Fra de ørsmå til de kjempestore
Forsvarets første drone var RQ-11B Raven som ble tatt i bruk operativt i 2011. Den ble kjøpt inn på bakgrunn av testing tidligere på 2000-tallet med den tyske dronen EMT Aladin. Konklusjonen var at denne typen systemer gir betydelig økt operasjonssikkerhet for egne styrker. Prosjektet ble gitt prioritet og mini-uas-en Raven ble tatt i bruk av norske styrker som på den tida befant seg i Afghanistan.
Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har bidratt i utviklingen av nano-dronen Black Hornet som produseres av Flir Unmanned Aerial Systems AS, tidligere kjent som Prox Dynamics. De første systemene ble bestilt sommeren 2015 og tatt i bruk operativt tidlig året etter.
På denne tida var også andre, og noe større, droner inne til testing hos Luftoperativt inspektorat på Rygge. Dessuten var det i Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) i 2015 anbefalt å kjøpe inn fire store overvåkingsdroner i kategorien MALE («medium-altitude long-endurance») som delvis erstatning for overvåkingsflyene P-3 Orion.
Også andre anbefalinger handlet om å ta i bruk ny teknologi som satellitter, droner og andre autonome systemer. Dette var det ingen spor av i det siste fagmilitære rådet som ble lagt fram i oktober 2019.
I FMR for tre måneder siden var det ingen forslag om å anskaffe noen ubemannede luftfarkoster. I stedet ble det ytret ønske om å kjøpe inn et ekstra, bemannet overvåkingsfly, P-8 Poseidon, som Forsvaret har bestilt fem av og skal motta fra Boeing i 2021/2022.
For øvrig vil Norge ha tilgang på data som samles inn av droner i den aller største kategorien gjennom Natos bakkeovervåkingssystem AGS. Den første av fem Global Hawk block 40 ble fløyet til den italienske flystasjonen Sigonella for et par måneder siden, og ytterligere fire slike droner skal være på plass i løpet av første halvår i år.
Kommentarer (0)