Plan- og bygningsloven 

Plan- og bygningsloven er til hinder for å bygge ny miljøvennlig bydel i Elverum

På Ydalir i Elverum har utbyggere forpliktet seg overfor kommunen. Målet er en helt ny bydel der trivsel står sentralt, basert på miljø, bærekraft og klima. Avtalene mellom Elverum Vekst og utbyggerne får reglene i Teknisk forskrift til å virke puslete.

Det gamle sandtaket, og en del rundt, skal bli en ny og fremtidsrettet bydel i Elverum. Ydalir skole er allerede på plass - etter hvert kommer 800 boenheter.
Det gamle sandtaket, og en del rundt, skal bli en ny og fremtidsrettet bydel i Elverum. Ydalir skole er allerede på plass - etter hvert kommer 800 boenheter. (Foto: Joachim Seehusen)

På Ydalir i Elverum har utbyggere forpliktet seg overfor kommunen. Målet er en helt ny bydel der trivsel står sentralt, basert på miljø, bærekraft og klima. Avtalene mellom Elverum Vekst og utbyggerne får reglene i Teknisk forskrift til å virke puslete.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Ydalir er et gammelt sandtak, kun halvannen kilometer fra sentrum. Driften har for lengst opphørt. Planene for området er så spenstige at forskere fra Sintef og NTNU har fått øynene opp for den lille byen syd i Innlandet.

Målet er å gjøre byen mer attraktiv for både næringsaktører og innbyggere. Først ut er Ydalir, et område på 350 mål. Ny skole og barnehage er på plass, begge ført opp med massivtre, og rundt 800 boenheter skal bygges, i spekteret fra små leiligheter til noen få eneboliger.

Gjennom det 100 prosent kommunalt eide selskapet Elverum Vekst, stiller kommunen strenge krav. I en masterplan heter det at ambisjonene er å utvikle et område som er mer miljøvennlig og med bedre klimatilpasning og lavere enn energibruk enn bransjestandard. For å lykkes med dette kreves innovasjon og bruk av ny teknologi.

Boligene skal ha passivhusstandard, de må knytte seg til fjernvarme der varmen kommer fra flis og rester fra treindustrien i området. I tillegg er de planer om solceller og en eller annen form for bildeling.

Anna-Thekla Tonjer leder arbeidet som skal munne ut i det som kan bli Norgees første nærmest utslippsfrie bydel. Foto: Joachim Seehusen

Så nær nullutslipp som mulig

Planen er at hele bydelen skal stå ferdig i 2035, og da være så nær nullutslipp som mulig. Barnehage og skole er allerede på plass, skolen er ført opp med passivhusstandard mens barnehagen er bygget etter TEK17. Overfor utbyggere krever kommunen passivhusstandard.

Det skaper en juridisk utfordring. Selv om kravene i tekniske forskrifter er minimumskrav, har ikke kommunen anledning til å gå ut over disse.

– Vi har i stedet brukt privatrettslige avtaler med dem som har kjøpt tomtene av oss, sier Anna-Thekla Tonjer, daglig leder i Elverum Tomteselskap og prosjektleder for Ydalir. Elverum Tomtselskap er et datterselskap av Elverum Vekst.

Hun har også merket seg at begrepet passivhus ikke klinger godt.

– Boligene skal høyst sannsynlig ikke selges som passivhus. I stedet skal vi legge vekt på lave driftsutgifter, gode miljøegenskaper og kort vei til skole og barnehage. Vi jobber nå sammen med utbyggerne om å lage en ny salgsrettet nettside.

Tonjer har fått med seg nesten alle, men Trysilhus i Drammen hadde kjøpt noen av tomtene før planene kom opp, og Elverum vekst har ingen mulighet til å legge føringer. Trysilhus bygger etter TEK17, som er gjeldende forskrifter. Selskapet skal bygge 92 boliger, 70 av typen Trysilhus Flerfamilie, som er flermannsboliger og 22 rekkehus.

TEK for etternølerne

I et intervju med Teknisk Ukeblad i desember i fjor karakteriserte Ole Petter Thunes, styreleder i RIF og administrerende direktør i Rambøll, de som bygger etter TEK17 som etternølere.

Espen Fjeld, daglig leder i Trysilhus Flerfamilie AS, ønsker ikke å kommentere utspillet.

– Vårt konsept er rimelige boliger rettet mot unge familier. Målet er at de skal ha råd til å kjøpe nytt i stedet for brukt, eller å kjøpe i stedet for å leie. Boliger bygget etter TEK17 er energieffektive, sier Fjeld.

Han legger til at konseptet til Trysilhus er basert på elementproduksjon som ikke uten videre kan endres. I masterplanen fra Elverum Vekst ligger det inne en rekke forutsetninger, der passivhusstandard kun er én. Fjeld sier at Trysilhus har valgt å gå med på de fleste andre kravene i masterplanen. Dette gjelder både felles nedgrav søppelanlegg for å redusere kjøring på området, felles parkering for biler samt bidrag til gang- og sykkelveier og grøntarealer.

I rammeplanene for Ydalir heter det at området skal få en særegen identitet ved å legge andre prinsipper til grunn for utviklingen enn den tradisjonelle bilbaserte feltutbyggingen. Kommunen har også vedtatt et mål om bruk av klimavennlige materialer og energiløsninger og viser til både nasjonale klimapolitiske mål og Parisavtalen.

Hovedtanken er å bygge miljømessig, ambisiøst og fremtidsrettet, men samtidig ligge innenfor rammen av de økonomiske forutsetninger og markedsrisiko som aktørene i prosjektet kan akseptere.

Vil gjøre Elverum mer attraktiv

For skolen, som åpnet i 2019, har Ola Roald arkitektur lagt til rette ved å skille undervisningsrommene og lokalene til administrasjonen fra fellesarealene. Dermed kan disse enkelt benyttes som samfunnshus, til kultur- eller fritidsaktiviteter i tider utenom vanlig skoletid.

Ydalir skole baner veien for nye løsninger og et syn på energi- og klimavennlige byer som til nå mest har vært for storbyer. Elverum vil gå foran å bli fremst blant småbyene. Foto: Joachim Seehusen

Den lokale banken, Sparebank 1, har også kommet opp med en løsning for såkalte grønne lån for dem som kjøper energi- og klimavennlig bolig på Ydalir.

Tonjer forteller at det hele går inn i en langsiktig plan. Tidligere var selskapene Elverum Tomteselskap, Elverum kommunale industribygg og Elverumregionen næringsutvikling selvstendige, nå er alle tre datterselskapet av Elverum Vekst.

– Nå er alt slått sammen for at vi skal jobbe mer koordinert, spesielt med arbeidet for å gjøre Elverum attraktiv. Ideen ble tuftet på en attraktivitetsmodell utviklet av Telemarksforsking.

Den følger tre akser, bo, besøk (turister) og bedrift, ideen er at om man konsentrerer arbeidet om disse tre aksene så vill attraktiviteten øke.

Avtalene mellom utbyggere og kommunen legger føringer på begge parter. Kommunen, gjennom Elverum vekst, skal bidra til at kompetanse fra Sintef, NTNU og forskningsarbeidene i FME ZEN, blir tilgjengelig for utbyggerne og at de kan få faglige innspill både fra forskerne og fra Enova.

Elverum vekst ble invitert med i FME ZEN for seks år siden, i 2015.

– Bakgrunnen for det er et ønske om vi skal være trehovedstaden. Vi har mye treindustri, og det betyr næringsutvikling, og muligheter for å utvikle arkitektoniske uttrykk. Vi laget en treveileder allerede i 2008 og var blant de første i landet.

Tonjer sier at de med Ydalir ikke forsøker å finne opp noe nytt, men at de har satt sammen en pakke som inkluderer passivhus, fjernvarme, solceller og bildeling.

– Vi er en bilbasert småby. Hvis vi får det til kan mange, landet rundt, lykkes.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå