– Det er ikke forhandlerne som kommer til å løse dette, sier Norges klimaforhandler i København Hanne Bjurstrøm.
Hun taler til klimabevegelse, presse og politikere under Naturvernforbundets møte «I rute til København» i Miljøhuset G9 i Oslo fredag formiddag.
Som nyslått arbeidsminister kan hun innrømme at det er politikerne og ikke forhandlerne som kommer til å få avtalen i havn. Og da må de legge penger på bordet.
Trenger 100 mrd. euro
En av de største utfordringene er at u-landene har store forventninger til å få finansiering fra rike land til klimakutt og klimatilpasning. Hvis ikke vil de ikke gå med på avtalen.
Det er mange regnestykker på bordet, og Bjurstrøm nevner summen 100 milliarder euro som det u-landene trenger.
– Finansiering tror jeg, for å være nøktern, er noe av det siste vi kommer til å få på plass, sier Bjurstrøm.
– Store forventninger
Men det blir vanskelig å få nok penger på bordet i København.
– Det er store forventninger. Men hvor mye og hvor stabil pengestrømmen blir, det er usikkert, sier hun, og mener det trengs en realitetsorientering fra ulandene.
– Det er trist å si det, men jeg tror ikke på store beløp nå etter finanskrisen, sier Bjurstrøm.
– Rike kutter ikke nok
Et annet stort problem er å få de rike landene (anneks 1-landene i klimapanelets terminologi) til å kutte tilstrekkelig til at de fattigere landene (non-anneks 1-landene) går med på en avtale. Ifølge naturvernforbundets Bård Lahn ligger det dårlig an med lovnadene.
– Ifølge FNs klimasekretariat har de rike landene til sammen lovet å kutte 16-23 prosent av sine utslipp. Alliansen av små øystater AOSIS mener man også må regne med USAs løfter, og da blir løftet bare på 11-18 prosent kutt i klimautslippene fra de rike landenes side, sier Lahn, og peker på en plansje over løftene så langt. – Da ligger vi an til opptil fire graders temperaturøkning.
Ifølge FNs klimapanel må kuttene i de rike landene være på 25-40 prosent i 2020 og 80-95 prosent i 2050 for med noenlunde sikkerhet å kunne stabilisere temperaturøkningen på kloden på to grader fra førindustrielt nivå.
– Bør tipse Nobel-komiteen
Lahn frykter at hele avtalen kan bli utsatt, eller at det blir inngått en mindre bindende avtale enn Kyoto.
– Diskusjonen om utsettelse skapte dårlig stemning i Bangkok. USA ønsker en annerledes og mindre bindende avtale enn Kyoto-avtalen, som er svært bindende. Både Kongressen og Obama-administrasjonen ønsker det. Noen burde kanskje tipse Nobel-komiteen om dette, sier Lahn.
– Bare drømmer
Ifølge ham utropte u-landene EU til en av hovedmotstanderne i forhandlingene, fordi EU heller vil ha med USA i en lite bindende avtale enn å fortsette Kyotoavtalen uten USA på laget.
– U-landene reagerte kraftig på dette. De vil ikke nedlegge Kyoto. Brasils forhandlingsleder sa at i Kyoto har man regler, men i en ny avtale har man bare drømmer, forteller Lahn.
– Norges mål nås ikke
Norges klimaforhandler sier at Norges mål er klare, men hun innrømmer at de ikke vil nås i København.
– Norge ønsker å få ratifisert en avtale i København som går for togradersmålet, og inneholder klare kuttforpliktelser for u-landene. Det får vi ikke. Men vi kan få et viktig dokument som ikke må sees som et tap, men som starten på en videre prosess, sier Hanne Bjurstrøm. – Vi må ikke få en politisk deklarasjon.
Frykter kreative løsninger
Hun mener det blir vanskelig å flytte på de rike landene, fordi lovnadene om kutt har kommet etter store politiske tautrekkinger internt. Hun frykter at noen skal tenke smart og pynte på tallene.
– Det er viktig å være på vakt mot kreative løsninger som skal få det til å se pent ut i København. Jeg burde kanskje ikke si det i min rolle, men jeg gjør det likevel, sier Bjurstrøm.
– Lett å love
Hun mener man ikke bare må se på hva ulike land lover, men hvor utslippene deres er på vei.
– Det er viktigere å se på hvilken bane de ulike landene legger seg på enn på hvilke mål de har. Det er lett å love uten å legge opp en politikk for det, sier Bjurstrøm.
Kina får ikke støtte
Ifølge ekspertene i klimapanelet må u-landene gjøre kutt på rundt 15-30 prosent i sine utslipp for at togradersmålet skal nås.
– Dette er kjempekrevende. India slipper ut ett tonn per kapita, Kina ligger på verdensgjennomsnittet, mens USA slipper ut 22 tonn per kapita. Samtidig ønsker land som India og Kina vekst, og det er vanskelig å kreve kutt, sier Bjurstrøm.
Hun mener at land i sterk økonomisk vekst som Kina likevel ikke kan vente å få støtte til å kutte sine utslipp.
– Vi må være litt politiske her. Kina kan ikke få penger for å kutte. Det er snakk om klimatilpasninger i blant annet Afrika, sier Bjurstrøm.
185 siders utkast
45 dager før avtalen skal være i boks sitter forhandlerne med et utkast til avtale som ble forhandlet ned fra 220 sider til 185 sider i Bangkok nylig. Men teksten er ikke i nærheten av en reell avtale ennå.
– De 185 sidene er et uttrykk for at vi ikke har forhandlet så mye, det er mer en samling av alle lands posisjoner, sier Bjurstrøm. – Vi må trekke ut hovedelementene for å få en avtale på plass i København. Da har vi fram til 2013 for å få på plass rammeverket.
