Det internasjonale Rederiforbundet, ICS ønsker at det innføres global pris på utslipp av CO₂ fra skipsfart på $2 pr. tonn drivstoff. Transport av varer over verdenshavene sender 940 millioner tonn CO₂ ut i atmosfæren hvert år. Næringen mener selv det vil koste mer enn $1.5 billioner å oppnå nullutslipp innen 2050. Det tilsvarer minst $50 milliarder årlig. En CO₂-avgift på $2 pr. tonn drivstoff utgjør ikke særlig mer enn $6 milliarder årlig med dagens utslippsnivå.
Prisen på utslipp må settes betydelig høyere og den må baseres på reelle utslippstall.
Trenger kontinuerlig overvåking
FN tegner et dystert bilde av kloden vår i sin sjette klimarapport. Internasjonalt er industrien enige om at globale markedsbaserte tiltak er veien å gå for å redusere utslipp fra shipping. ICS ønsker å bruke pengene til et FoU-fond for nullutslippsteknologi.
Det holder ikke. Utslippstoppen må nås så raskt som mulig og utslippene må begynne å synke hurtig.
I denne overgangsfasen til teknologier som gir nullutslipp må utslipp av CO₂ prises på et nivå som gir reelle incentiver til å kutte utslippene raskt.
Derfor må prisen på CO₂-utslipp være på et nivå som reflekterer klimabyrden og prisen må baseres på faktiske utslipp. Dette er måten reelle utslippskutt kan premieres samtidig som man akselererer overgangen til ny teknologi.
Norge er verdens fjerde største skipsfartsnasjon etter Kina, Japan og Hellas og har en selvpålagt pådriverrolle for utslippsreduksjon i FNs internasjonale sjøfartsorgan IMO. Frem mot MEPC77 i november 2021 og videre må Norge bruke sin påvirkningskraft og arbeide for en internasjonal CO₂-avgift på et høyt nok nivå.
Det er vår mening at CO₂ må prises basert på faktiske, målte utslipp fremfor å legges på drivstoffprisen.
Dette er den beste måten å premiere reelle utslippskutt og incentivet opprettholdes ved svingende oljepris. Målte utslipp fjerner usikkerhet og unøyaktighet knyttet til teknologi og drivstoffkvalitet. Risiko for manipulering av utstyr og noe tilsvarende dieselgate til sjøs reduseres betydelig.
Teknologien for å måle utslipp på alle skip finnes i dag og kostnaden er lav.
Fakta er bedre enn estimater
Å innføre krav til måling av utslipp på alle skip har også flere fordeler. Vi vil få vite hva som faktisk slippes ut og kan kontrollere at utslippene virkelig går ned. Data kan kobles tilbake på det enkelte skip og benyttes til å optimalisere og redusere utslipp i sanntid.
Utslipp fra maritim sektor rapporteres i dag basert på estimater. Beregningene baseres blant annet på informasjon om drivstofforbruk, motorparametere og salgsvolum av petroleumsprodukter. Modellene som benyttes er kompliserte og vanskelig etterprøvbare.
Eksperter og myndigheter er uenige og strides om hvor riktige disse estimatene blir. Det eneste som er sikkert er at det er store usikkerhetsmarginer. Selv med redusert forbruk av fossilt drivstoff innen shipping vil det være usikkert hvor mye lavere de reelle utslippene er.
Verden trenger desperat markedsbaserte tiltak for å redusere utslipp. Det er nødvendig å innføre prising av utslipp som står i forhold til belastningen ved å forurense. Da gir det økonomisk mening å endre seg. Kontinuerlig utslippsmåling er vaktbikkja som vil gjøre det mulig å redusere utslipp systematisk.
.jpg)
CO2-lagring: Varsellampene blinker i norsk olje- og gassnæring
