(Bilde: Osram )
(Bilde: RAGNA KRONSTAD )
NORSK LYSPRIS 2003: Telenor-bygget på Fornebu, tegnet av NBBJ, Hus Arkitekter og PKA i samarbeid med Dark Design fikk Norsk Lyspris for tre år siden. (Bilde: DARK Arkitekter )
(Bilde: Phillips)
DESIGN ARMATURER: TIl Telenorbygget ble det designet egne armaturer som gir lys oppver og nedover.
NYDALEN STASJON: Lys fungerer som dekorasjon på Nydal T-banestasjon i Oslo. (Bilde: OSLO SPORVEIER )
KARL JOHAN: Lysene tennes fra slottet og ned til Oslo S. Når de slokkes er rekkefølgen motsatt. (Bilde: Phillips)
LYSDIREKTØR: Direktør i Lyskultur, Petter N. Haug, ønsker at norske byer lager helhetlige lysplaner. (Bilde: RAGNA KRONSTAD )
EKEBERGRESTAURANTEN: Inngangspartiet er dårlig belyst og det skaper en litt utrivelig steming. (Bilde: RAGNA KRONSTAD )

På lysreise i Oslo

  • energi

Havnelageret på Oslos kaifront belyses som om selveste kongen bodde der. Slottet selv synes ikke.

Og langs E18 konkurrerer norske teknologibedrifter om å sløse mest mulig.

I år har Eliaden satt sitt søkelys på lys.

Lysukultur

I et respektabelt boligstrøk i Sandvika, like sør for Oslo, har mørket begynt å falle.

Teknisk Ukeblad er ute for å hente Petter N. Haug som er direktør i organisasjonen Lyskultur som har som mål å fremme kunnskap om bruk av lys.

For hva er bedre enn å invitere denne mannen på en tur rundt i hovedstaden og la seg belære?

Han har så vidt satt seg i bilen før han begynner å snakke om et ikke spesielt positivt fenomen, som kun finnes i Norge: Vi lyser opp nesten alle rom i husene våre uansett størrelse.

Spar et kraftverk

– Det er bare nordmenn som har denne vanen og jeg tror ikke vi blir kvitt den før om et par generasjoner. Men Norge kunne faktisk spart et kraftverk eller to hvis vi begynte å slokke lys, hevder han.

Han tror vanen skyldes at vi er godt vant med billig strøm og at vi har vendt oss til at det skal være lyst og trivelig i alle rom. Han mener at folk flest kan bidra mye med å installere dimmere, detektorer eller rett og slett skru av lyset i rom man ikke oppholder seg i.

– Det er ikke noe luksuriøst med en dimmer, det er som å installere en bryter sier han.

I det vi legger oss ut på E18, peker lysguiden vår Petter på en stor sveitservilla. Jeg teller 12 opplyste rom. Men det finnes lang større syndere like ved skal jeg snart få se. Men først insisterer Petter på å ta oss med til Telenor-bygget på Fornebu.



Lysdesign tatt på alvor

– Her har lysdesignerne stått på sitt, forklarer Petter i det vi går ut på plassen.

Lyskunst i form av rullende tekstplakater øverst på bygget er det mest karakteristiske trekket. Men lyset dominerer plassen og bygget på mange raffinerte måter.

– Glassfasadene som skråner ut mot plassen har fått en egen belysning langs søylene for å synes. Her har de brukt fiberoptisk lys, forklare Haug.

Prinsippet er enkelt. Et anlegg består av en lysgiver enten av halogen eller metallhalogen lyskilde som sender lyset gjennom en fiber som igjen leder lyset frem til et endearmatur i form av en linse.

– Fordelen med fiberoptisk lys er at man ikke trenger store armaturer der hvor de skal brukes som lyskastere og man unngår varmeutvikling i de lysende punktene, forklarer han videre.

Ikke i butikkvarer

Bak fasaden, og inne i kontorlandskapene, skimter vi spesialdesignede slanke og elegante armaturer.

– Lysene de bruker her sender lys opp i taket og ned på gulvet og arbeidsplassene. Det gir mye godt indirekte lys og er blitt veldig mye brukt de siste 10 årene, forklarer Haug. Vi skimter også de frittstående og flyttbare lampene som man fritt kan bevege for å ominnrede de åpne kontorlandskapene.

På Telenor har de også bevisst brukt lys for å få frem materialene. Petter viser frem nedfelte uplights langs selve bygget som er gult og varmt. Mot steinveggen midt på plassen har man brukt hvitt lys.

– Med gult lys ville den grågrønne steinen sett rar og guffen ut, sier Haug.

På Telenor er lyset i de fleste etasjene dimmet ned. Kun i en etasje er lyset på full guffe. Selv om Telenorbygget ligger litt ensomt til og ikke ligger i full flombelysning langt unna byens yrende liv, er det stemningsfullt og trygt her.



Åpenbar sløselyst

Applaus for Telenor altså. Vi setter oss i bilen igjen og kjører mot Oslo Sentrum. Det er ingen grunn til applaus på en stund. Store norske selskaper tuftet på kompetanse og teknologikunnskap blotter sin ignoranse og åpenbare strømsløsing på rekke og rad:

Software Innovation, Aker Kværner, Petroleum Geo Service og Veidekke er kun noen av bedriftene vi kjører forbi hvor vi kan se rett inn i endeløse rekker med godt opplyste kontorer uten en sjel å se.

– Smekk på fingrene. De har jo et relativt nytt bygg også, mumler Haug oppgitt. Han mener at Aker Kværner lett kunne ha spart 60 - 70 prosent på energibruken til lys ved å installere enkle lysstyringssystemer. Det er kun snakk om den enkleste teknologi, som enkle detektorer som registrerer om det er noen som kommer inn i rommet. Og mye penger å spare.



Lys som funksjon

Men det er ikke helt lett å skjønne budskapet til direktøren i Lyskultur. På den ene siden tar han frem lovord for bruk av masse lys på Telenor, men så tar han frem pekefingeren.

Skal ikke de andre selskapene vise seg frem i mørket selv om de ikke har fancy fiberoptiske lamper?

– Når du bruker lys er det viktig å selge det inn med at det har en funksjon. Det skal gi sikkerhet og trygget eller fremheve noe estetisk, lyder mantraet hans.



Lysfest i sentrum

Vi nærmer oss sentrum og Karl Johansgate. Her har man bevisst brukt lys på fasader.

Mange har kanskje ikke sett at vi har en del flotte bygg i byen før de ble belyst, hevder Petter N. Haug. Man kan ikke la være å være enig. Det ser flott og staselig ut langs paradegaten.

Vi cruiser videre til Oslos nyeste lysfenomen: Ekebergrestauranten på den lille åskanten ovenfor Bjørvika.

– Det er pent gjort, men det er noe jeg stusser over. Trappen er mørklagt. Her kunne de ha lagt inn LED-lys eller en annen form for markeringslys for å gjøre det enklere å komme seg frem. Eldre mennesker trenger for eksempel seks ganger så mye lys som unge, sier Haug. Poenget hans er lett å skjønne. Inngangen til denne arkitekturperlen ser faktisk lite innbydende ut denne aprilkvelden, selv for langt yngre øyne.



Hummer og kanari

Fra parkeringsplassen utenfor restauranten ser vi utover hele Oslo. – Det er mye hummer og kanari, ler Petter N. Haug. Havnelageret er mest fremtredende. Det synes aller best. Ironisk nok synes ikke slottet. Kong Olav ville faktisk ikke ha slottet belyst, er visstnok begrunnelsen.

Mot øst ser vi mot Bjerke Travbane.

– Hadde lysene her vært på, ville vi sett noe av det grelleste eksempelet på lysforurensing. Over halvparten av lyset lyser opp himmelen isteden for travbanen. Beboerne får det ufrivillig lyst inne i stuene sine, opplyser Haug om.

Det er denne lyssløsingen som fører til at himmelen på overskyete kvelder veldig ofte har et veldig lite behagelig oransj lys og nesten ligner på en giftsky.

Dette kunne vært forhindret med bedre kunnskap om lys og bruk av armaturer som kan avskjerme lyset og som sørger for at lyset bare treffer der det skal. Nå er imidlertid oransje lys på vei ut så om ikke så altfor lenge kan den oransje giftskyen som preger bylivet være historie.

– Det er lyskildene med natriumhøytrykk gass som gir det oransje lyset. De gir mye lys for pengene. Men resultater fra nyere forskning viser at det menneskelige øyet ser bedre i hvitt lys og at man trenger mindre lys hvis det er hvitt. I tillegg til at man kan oppnå langt bedre fargegjengivelse med hvitt lys. Resultatet er mye trivelige lys.



Helhetlige lysplaner

Vi kjører mot byggeplassen rundt operaen. Petter forklarer at Operaen skal satse på rolig og dempet belysning. Problemet er at Operaen blir helt usynlig i forhold til det dominerende havnelageret. Han benytter anledningen til å fremme tankene hans om at byutvikling må ta hensyn til helhetlige lysplaner.

– I Bergen er man mye flinkere. De har egne lysprogrammer når de utvikler byen, forklarer han.

Men Oslo har fortsatt potensial for å bli en god lysby med utviklingen av området rundt den nye Operaen.

Vi har jobbet aktivt for å få en god helhetlig lysplan i Bjørvika og har jobbet aktivt mot plan- og bygningsetaten. Dette gjelder ikke bare for Oslo, men også en rekke andre norske byer. Også byggingen av høyhus i havna er noe Lyskultur påpeker vil påvirke lyset i byen. – Det vil gi skygger, kanskje helt opp til Tøyen.

Lys kan skremme

Vi kjører forbi lysborgen havnelageret og kjører inn mellom Akershus Festning: Under ukoselige gatelys står flere horer enn noen gang på rekke og rad.

– Et enkelt triks er å bruke et sterkere og mer oransje lys. Så ville de ikke ha stått her, sier Petter. To kvartaler unna skifter stemningen totalt. Vi kjører inn på Rådhusplassen: I motsetning til resten av byen er det nesten mørkt her. Men det føles fortsatt trygt og ikke minst er det pent med bruk av god design. Det hersker en rolig stemning.

– Det gjelder å bruke lite nok lys, sier Petter.

Det passer som siste poeng på en lystur og vi tar farvel med lysguiden vår på Rådhusplassen.