Statoil setter ny rekord i tilstandsbasert vedlikehold når Gina Krog-plattformen 
kommer i drift i 2017.. ILL.: Emerson
Steinar Henriksen er sjef for integrerte operasjoner (IO) på Gina Krog, som løfter tilstandsbasert vedlikehold til nye høyder.
fOTO: Even Fladberg
Rolf Jenssen (t.v.), som vi omtalte som Mr. Asset Manager i Automatisering 2/2014 og Sander van der Meer hos Emerson viser oss eksempler på hvordan skjermbilder for tilstandsbasert vedlikehold kan se ut. ⇥Foto: Even Fladberg
Smarte ventilstillere på 
reguleringsventiler blir en viktig del av diagnostikkinformasjonen på Gina Krog, som kjører analog (0-100 prosent) 
overvåking av on/off-ventiler.
Gina Krog får omfattende tilstandsovervåking. Det skal blant annet sørge for økt levetid av utstyr og lavere kostnader.

Overvåkingstjenesten går offshore

Gina Krog

Olje- og gassfelt.

Ligger 230 km sørvest for Stavanger.

Knyttes opp mot Sleipner-feltet, 30 km unna.

Bygges ut med en bunnfast plattform.

Majoriteten av vedlikeholdet blir tilstandsbasert.

Statoil er operatør.

Døgnproduksjonen blir 60 000 fat olje.

Har 225 millioner fat oljeekvivalenter.

Planlagt produksjonsstart i 2017.

Kilde: Statoil

Porsgrunn/Kuala Lumpur: Plattformen er oppkalt etter kvinnesakskvinnen og politikeren Jørgine («Gina») Anna Sverdrup Krog (1847–1916).

Kategoriserer kritikalitet

I likhet med forbedringen hun fikk gjennomført for kvinner, blir Nordsjøens Gina Krog noen hakk bedre på drift enn eksisterende Statoil-plattformer om ambisjonene blir oppnådd. Etter planen kommer den i drift tidlig i 2017. Steinar Henriksen forteller til Automatisering at selskapet har foretatt en fullstendig gjennomgang av kritikaliteten av alt teknisk utstyr, sett i et kost- og nytteperspektiv. Han er ansvarlig for Integrerte Operasjoner (IO) på plattformen.

Resultatet er en matrise med kategorisering av prosessutstyret. Alt utstyr i høyeste kategori, som Statoil kaller C1 (Category 1), får kontinuerlig overvåking av helsetilstanden. Informasjonen skal benyttes for tilstandsbasert vedlikehold. Ifølge Henriksen vil et stort antall såkalte utstyrs-tagger få slik monitorering.

Veritabel ventilovervåking

En stor mengde utstyr skal under lupen for tilstandskontroll. Det inkluderer alt av reguleringsventiler og majoriteten av instrumentene, roterende maskiner som kompressorer, turbiner, større pumper og motorer, og tavler. Mekanisk utstyr som ventiler står høyt i kurs.

– Smarte ventilstillere kan fortelle mye om status, forklarer IO-sjefen.

Statoil setter også søkelyset på av- og på-ventiler (on/off). De planlegger kontinuerlig overvåking av ventilposisjon fra null til 100 prosent, og kutter derved ut de to konvensjonelle endebryterne.

Behovsbasert bytte

Statoil planlegger å finne degraderingskurvene for utstyret som blir overvåket. På den måten kan de sette inn støtet når det er behov for vedlikehold, enten det er før eller etter stipulert tidspunkt fra leverandøren. Henriksen bruker oljebytte på en maskin som eksempel. Etter driftsmanualen skal den ha fersk olje hver tolvte måned. Men bruken av motoren påvirker også vedlikeholdsbehovet.

– Vi skal finne ut når det er mest optimalt å bytte olje, noe som avhenger av bruksmønsteret, forklarer han.

Henriksen vil ikke tallfeste andelen signaler som får en eller annen form for overvåking. Foruten diagnostikk som allerede er tilgjengelig i feltutstyr som instrumenter og ventilstillere via trådbunden Hart (altså digital kommunikasjon som er overlagret strømsløyfene), kan Gina Krog få opp mot et par hundre trådløse transmittere. Rundt en tredel blir trolig vibrasjonsmålere. Det trådløse maskenettverket, WirelessHart, har blant annet frekvenshopping, reparerer seg selv, og har kryptering og autentisering.

Prediksjon og ytelsesovervåking

På steder med to sensorer, for eksempel trykk- eller temperaturmåling, blir det overvåking av differansen mellom dem. Avvik kan tyde på utstyrsfeil, eller problemer i signalkjeden. Statoil går også til anskaffelse av smarte tavler, og vil blant annet overvåke temperaturen i motorer og motorlagre, og alle tre fasene for spenning og strøm.

Til å håndtere den omfattende tilstandsovervåkingen har Statoil via plattformens EPCH-kontraktør DSME gått i kompaniskap med Emerson Process Management. Leverandørens løsning for utstyrsadministrasjon og – overvåking, Asset Management System (AMS), har nesten blitt en standard på norsk sokkel. Gina Krog får en utvidet versjon som inkluderer prediksjon av vedlikeholdsbehov og ytelsesovervåking av utstyret, hvor modellerte resultater blir sammenlignet med hva utstyr som kompressorer, turbiner og varmevekslere faktisk leverer. For denne prosessen vil Statoil ta et fotavtrykk av oppførsel og ytelser når utstyret er nytt eller har hatt en overhaling.

Kutter kostnader

Steinar Henriksen har stor tro på at innsatsen skal gi sikrere drift av Gina Krog, samtidig som driftskostnadene blir lavere enn ved konvensjonelt, kalenderbasert vedlikehold. Men han er opptatt av at de uansett ikke vil snu ryggen til utstyret.

– Det vil være vedlikeholdspersonell tilgjengelig døgnet rundt, syv dager i uken, forklarer sjefen for integrerte operasjoner.

Ifølge Henriksen er selskapet opptatt av at tilstandskontrollsenteret på land får riktig data, til riktig tid, til riktig person eller funksjon, altså at informasjonen blir distribuert til aktuell faginstans. Det skal ikke bli sendt et eneste signal fra plattformen uten hensikt. Han forklarer at det blir viktig å velge hvilke signaler som skal gi alarm, samtidig som eksperter må kunne logge seg inn for å grave dypere i materien når det er nødvendig.

Forsiktige anslag

Selskapet er inne i en større prosess med å kutte kostnader. Automatisering utfordrer Henriksen på hvor mye Statoil vil spare på omleggingen til tilstandsbasert vedlikehold. Han er tilbakeholden med estimatene. Det mest konkrete svaret vi får, er at det kan gi reduksjon i driftsutgifter. Han peker på at hver posisjon offshore blir tre årsverk med dagens rotasjonsordning.

Budskapet høres ut som et ekko av det teknisk sjef Tor Erik Hansen hos Total E&P Norge fortalte oss i Automatisering 3/2014. Selskapets Martin Linge-plattform blir styrt fra et kontrollrom i Stavanger når den kommer i drift i 2016.

Kampanjebasert vedlikehold

Gina Krogs forventede levetid er 30 år, med platåproduksjon på 60 000 fat per dag. Henriksen forteller at grunnbemanningen er budsjettert til 22 personer. Det er et par mer enn Martin Linge-plattformen. Feltene er i samme størrelsesorden. Gina Krog har 225 millioner oljeekvivalenter mot Martin Linges 190 millioner.

Begge plattformene vil kjøre kampanjebasert vedlikehold, og har rundt 8000 feltsignaler direkte koblet til SAS (Safety and Automation System). Det er Emerson som leverer kontrollsystemet (Delta V DCS) til begge anleggene. Gina Krog blir den første nye plattformen som får leverandørens konfigurerbare I/O-moduler (CHARMS, Characterization Modules), såkalt elektronisk krysskobling. Signaltype konfigureres med enkanals-moduler, og opptil 96 moduler per DIN-skinne kommuniserer på redundant fiber til DCS.

Leverandøren stiller også med sikkerhetssystem (SIS) for Gina Krog, mens HIMA (Emerson-leveranse) har fått ansvaret for sikkerheten hos Martin Linge, basert på Totals globale standard.