IT

Overvåker gassen over 8000 km

Kontroll og forutsigbarhet i 800 mil gassrørledning sikres med matematikk.

7. nov. 2012 - 07:18
Vis mer

I 2006 opplevde Gassco at datasystemet som kontrollerer nær 8000 km gassrørledning ikke klarte å gjøre jobben skikkelig. Både it-arkitektur og kompetanse på kildekodene var i ferd med å bli historie. Foretaket har ansvaret for transporten mellom produksjonen på norsk sokkel og husholdninger i Europa.

I denne bransjen er det harde bud: Hvis du ikke leverer avtalt mengde med riktig kvalitet til avtalt tid, kan det vanke solide gebyrer. Derfor var det prekært å finne en erstatning for det gamle it-systemet som modellerte gasstrømmen i rørnettverket. Ferdige løsninger av mer moderne karakter som duger fantes ikke.

Løsningen ble å snekre et nytt såkalt erp-system (enterprise resource planning) på basis av en hyllevare fra Atmos International. Arbeidet har foregått i tett samarbeid med det britiske it-selskapet.

Les også: Hvem fortjener Ingeniørbragden?

Kontroll

Fem år og drøyt 70 millioner kroner senere er partene i ferd med å fullføre utviklingen av en løsning som holder kontroll med bestilling, transport og levering av gass gjennom rørledningene til grossistkundene i Europa. Erp-løsningen kalles New PMS (Pipeline management system).

Denne kontrollen innebærer å ha oversikt over en serie utfordringer som påvirker transporttiden:

  • Undervannsledningene har lange strekk på opp til 1200 kilometer uten sensorer for verdier som strømningsrate, trykk og temperatur underveis.
  • Gassens egenskaper varierer med trykk- og temperaturendringer, men også fordi ulike gasskomposisjoner fra ulike kilder blandes underveis.
  • Vanninnhold og korrosive gasskomponenter gir korrosjon (rust) og potensielt skader/lekkasjer.
  • Korrosjon og slitasje gir en ujevn overflate på innsiden av røret.

Les også: Professor kjøpte motorsag for å sage på 2000 meters dyp

Minutt for minutt

For å kunne levere avtalt mengde gass med avtalt kvalitet til rett tid, er Gassco helt avhengig av å modellere rørstrømningen i sanntid.

– Kjernen i løsningen er matematikk. Vi beregner når gassen kommer frem: Først til undervanns blandepunkter i nettverket, og endelig til grossist, sier teknologisk rådgiver Ben Velde i PMS-prosjektet. Formelen er i prinsippet «gjennomløpstid = inventar/flowrate».

Forenklet handler det om at en sensor i hver ende av rørledningen, en gasskromatograf, måler hva gassens egenskaper er når den kjøres inn i røret og ved ankomst. Det betyr temperatur, vanninnhold og bestanddeler som propan, metan og CO2.

Slike sensordata i sanntid kommer inn til driftssystemet (Scada fra ABB) fra alle lokasjoner i hele nettverket hvert minutt. Denne onlineinformasjonen lastes opp til den nye PMS-løsningen, som kjører modeller for gasstilstanden i rørledningene der det ikke kan foretas reelle målinger.

Systemet kan beregne tilstanden hver meter hvert minutt. Og hvert kvarter kjøres en såkalt look ahead 24 timer fram for å beregne blant annet tilgjengelig kapasitet og ankomsttid. Systemet gjør også lekkasjedeteksjon.

Les også: Lukker ikke døren for Barentsrør

På samme skjerm

Disse oppgavene er gjort enklere ved at den nye PMS-løsningen er integrert med det grafiske brukergrensesnittet til Scada-systemet. Normalen er at operatørene må forholde seg til to separate systemer.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

– Det spesielle med vårt nettverk i forhold til landbaserte anlegg, er ekstra lange rørstrekninger som kun har instrumentering i hver ende. Med flere hundre kilometer mellom hver måling, stiller det høye krav til beregningene, sier teknisk rådgiver Dagfinn Hansen.

Gassco har også ansvaret for å designe nye rørledninger. Her brukes strømningsmodellen til å lage en driftsmodell som stemmer med kapasitetsbehovene.

Gevinsten? Man sparer store penger ved ikke å legge større rør enn nødvendig. Første del av løsningen var klar for et år siden, mens resten er under utrulling nå. For å redusere kostnadene er det aktuelt å dele resultatet av utviklingsarbeidet med andre.

– It-leverandøren satser på å selge systemet også til andre kunder. Spesielt i Sør-Afrika er det interesse for erp-løsningen, sier prosjektleder Svend Aage Dan Nielsen hos Gassco.

Fagkommentaren

Ifølge forskningssjef Anders Valland hos Marintek ligger styrken i Gasscos PMS-løsning i at den åpner for samhandling mellom flere aktører:

– Det kan synes som at de har lagt til rette for et system som inviterer til aktiv samhandling mellom forskjellige brukergrupper, som drift/vedlikehold, overvåkning og forretningsdelen. PMS som fenomen har vært i bruk mange steder i verden over lang tid. Det innovative her er at disse smarte enkeltteknologiene er satt sammen i et større komplekst system som skal benyttes av flere. Utviklingsmessig er dette en kompleks program- og maskinvareoppgave med mange brukergruppers ulike "stammespråk" og behov, som tilsynelatende er løst på en meget god måte for sluttbrukerne. Løsningen fremstår som solid ingeniørarbeid, sier han.

Andre kandidater til Ingeniørbragden:

Prox Dynamics' Black Hornet: Norsk UAV brukes i Afghanistan

Umoe Mandals Skjold-klasse: Ser ut som små fiskeskøyter på radaren

Statoils hot-tap-løsning: Verdens dypeste sveis

Aker Solutions og Statoils gasskompresjon på havbunnen: Flytter grensen for havbunnsproduksjon

Thin Films trykte elektronikk: – Målet er å selge seks milliarder systemkretser

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.