BYGG

Overdrevent vern av kirkebygg

Joachim Seehusen
26. juni 2007 - 07:10

Det er nesten ikke revet en eneste kirke i Norge etter 1900.

- Befolkningsstrukturen har endret seg og det er mange kirker det ikke lenger er behov for.

Det sier Max Ingar Mørk som har vært prosjektleder for en undersøkelse av tilstanden til nesten 1600 norske kirker.

Verne-automatikk

Alle bygg som stammer fra før 1650 er automatisk vernet, og krikebygg fra før 1850 er også verneverdige, pluss en rekke nyere kirker.

Mørk sier det er behov for fire milliarder kroner til å sette kirkene i stand, i tillegg kommer så nødvendig oppgradering. Det totale etterslepet summerer seg til åtte milliarder kroner. Det er først og fremst tak, vegger og beslag som trenger renovering.

– Kirkestrukturen vår er i ubalanse. Samfunnet bør ta vare på de gamle kirkene, men for kirkens egne behov har vi i dag feil struktur.

Umulig å rive

Mørk forteller at når spørsmålet om å fase ut en kirke kommer opp, våkner både lokalsamfunnet og riksantikvaren, selv om kirken er lite besøkt og ikke fyller dagens behov.

– Nei, jeg tør ikke prøve meg på noen tall om hvor mange kirker som bør fases ut, jeg har prøvd før og fått kjeft.

Mange ubrukte

Heller ikke seniorrådgiver Per Tanggaard i Kirkerådet våger på antyde noe om hvor mange kirker som bør rives eller selges, men han bekrefter at det er mange kirkebygg som knapt er i bruk.

– Flere steder blir kirkene kun brukt til høytider som gravferder, bryllup og konfirmasjon mens gudstjenester og andre aktiviteter blir flyttet til skoler og andre forsamlingslokaler.

Tanggaard sier dette er et nytt fenomen.

– Tidligere rev man kirker og bygget nye om behovene endret seg, det går ikke i dag. Selv om en kirke har brent ned er det vanskelig å bygge ny et annet sted, menigheten vil ha en lik kirke på samme sted. Jeg tør nesten ikke tenke på det ramaskriket det vil bli om vi foreslår å rive eller selge en kirke.

Ingen brems

Riksantikvaren vil ikke være med på at institusjonen holder liv i gamle kirker det ikke er behov for.

– Vi har gjort en undersøkelse av samtlige kriker bygget etter 1850, av de har vi funnet 458, eller drøyt 40 prosent, som har nasjonal interesse og er verneverdige. De øvrige 60 prosentene legger iikke vi oss bort i, sier seniorrådgiver Oddbjørn Sørmoen hos Riksantikvaren.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.