Kraftskatteutvalget

Over 170 ordførere ber rikspolitikerne vrake vannkraftforslag

Regjeringens kraftskatteutvalg har sviktet oppdraget sitt, og forslagene deres må skrotes, krever 171 ordførere.

Vamma-kraftverket i Askim henter kraft fra Glomma og er Norges største Elvekraftverk. Kommunene må tjene på det når de lar vannkraftverk bruke naturressursene lokalt, mener en rekke ordførere. De ber rikspolitikerne skrote forslaget til ny skatteordning. 
Vamma-kraftverket i Askim henter kraft fra Glomma og er Norges største Elvekraftverk. Kommunene må tjene på det når de lar vannkraftverk bruke naturressursene lokalt, mener en rekke ordførere. De ber rikspolitikerne skrote forslaget til ny skatteordning.  (Foto: Ellen Synnøve Viseth)

Regjeringens kraftskatteutvalg har sviktet oppdraget sitt, og forslagene deres må skrotes, krever 171 ordførere.

Partiene på Stortinget fikk overlevert oppropet torsdag.

– Dette må kunne kalles et massivt ordførerkrav, mener Torfinn Opheim, leder av Landssammenslutningen av vasskraftkommuner (LVK).

Mange av ordførerne som har undertegnet oppropet er med i LVK, men også andre distriktksordførere stiller seg bak. De er alle enige i prinsippet om at kommunene må tjene på å ofre naturressurser.

Forslagene fra kraftskatteutvalget, som ble ledet av tidligere NVE-direktør Per Sanderud, er møtt med mye kritikk etter at det ble lagt fram for en måned siden. Utvalget foreslår å droppe skatteinntektene som går rett til vertskommunene der kraftanleggene ligger. Til gjengjeld skal staten ta inn mer naturressursskatt, som rikspolitikerne så kan dele ut til kommunene igjen.

Taper milliarder hvert år

Vertskommunene vil tape 3,66 milliarder kroner årlig på å miste «sine» skatteordninger, og Operud har ingen tro på at de vil få pengene igjen.

– Det er som å tro på julenissen, sier Ap-politikeren.

«Bykommuner uten naturinngrepene blir de store vinnere, og vertskommuner de store tapere», heter det i oppropet.

Ordførerne mener hele utvalget har mislyktes i oppdraget de fikk. Bakgrunnen for at utvalget ble nedsatt, var nemlig rapporter om at skattesystemet gjør det ulønnsomt å oppgradere kraftverkene – noe som kunne gitt Norge enda mer kraft. Men verken bransjeorganisasjonen Energi Norge eller Småkraftforeninga tror utvalgets forslag vil gjøre det lettere å investere i anleggene.

Les også

– Må få noe igjen

Ordførerne mener det er nødvendig å endre skatteregimet, men ber rikspolitikerne starte på nytt og samarbeide med både kraftkommunene og kraftbransjen. Mange kommuner og fylker har selv store eierinteresser i kraftselskapene.

Opheim mener Sanderud-utvalgets forslag bryter med den historiske samfunnskontrakten, der vertskommunene får kompensert tapet av natur.

– Dette er ytelse mot ytelse. Her yter kommunene natur, da må de få noe igjen. Kommunene skal også ha del i den verdiskapingen som blir tatt ut av kommunene.

Landssammenslutningen for vasskraftkommuner (LVK)s beregning av hvor mye norske kraftkommuner vil tape i inntekter dersom Sanderud-utvalgets forslag gjennomføres. Totalt er det snakk om 3,66 milliarder kroner. Staten kan velge å kompensere kommunene fullt ut for disse inntektene.

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå