– Vil du ha ett glass vann? Prøv dette først. Det er omvendt osmose? Og så kan du prøve dette. Det er tilsatt ioner og så dette. Det er vanlig grunnvann.
– Jeg står der med tre glass foran meg. Og prøvesmaker.
– Hva synes du er best? Jeg må ta en ekstra smak av det ioniserte vannet.
– Jeg tror jeg foretrekker grunnvannet.
– Tenkte meg det, smiler OSO-eieren , Reidar Braathen.
– Jeg er opptatt av vann, skjønner du. Det og mye annet.
Om Einstein og "raw food"
Vi befinner oss på Solbakken. Industribyggerens lille gårdstun i skogen i Sørkedalen. Her bor Reidar Braathen (75) sammen med sin kone og sine fire mindreårige barn. Her lever de ut drømmen om et enkelt liv i pakt med naturen.
– Vi kom akkurat ned fra fjellet, hvor vi har bodd i åtte måneder. I år har jeg gått 500 mil på ski. Nå gleder vi oss veldig til at det skal bli grønt. Det er like rundt hjørnet.
I vinduskarmen på det laftede tømmerhuset spirer bønner.
– Vil du ha et eple? Det er økologisk, sier Braathen. Alt familien spiser er økologisk og brødet som serves er selvsagt hjemmebakt og uten gluten.
– Vil du ha med noen spirede bønner? Jeg har etter 50 år som vegetarianer blitt overbevist om at det eneste saliggjørende er råkost ” raw food”. Er du klar over at også Albert Einstein var vegetarianer? Jeg tror at menneskets fremtid er avhengig av kostholdet, sier industribyggeren, og viser fram det amerikansk bladet ”Get fresh”.
Om skoleverket
– Her står det mye bra? Kosthold er hemmeligheten for menneskets lykke og helse. Jeg har akkurat skrevet et hefte for skoleungdom som handler om blant annet det, sier han, og viser fram en liten trykksak ”Ny livsglede for skoleungdom”. – Hvordan skal jeg få skolene til å ta inn dette, spør han. Selv har han tatt barna sine ut av skolen. På gårdstunet har de sin egen lille skolestue.
– Kona og jeg har vært lærere i hele vinter. De lærer så uendelig mye mer. De har tre timer skole annenhver dag og friluftsliv annenhver dag. De lærer dannelse, filosofi og psykologi.
– Dere er ikke redd for at barna skal bli hengende etter andre barn?
.png){kind=logo}
– Vi følger læreplanen og de ligger langt foran den. En lærer har kommet og takket meg for at jeg har tatt barna ut av skolen. Effektiviteten i skolen ligger vel på samme nivå som i kommunene, sier Braathen, som ikke liker det norske skolesystemet.
– Det er ikke barna sin feil at de flyr på veggen. Barn er ikke skapt til å sitte stille i fem til seks timer hver dag. I tillegg kommer tv-titting og pc. Det blir bare stillesittende ungdom, sier han og fortsetter:
– Det viktigste man kan gi sine barn er selvtillit og troen på kjærlighet. Kjærlighet i alt man gjør og alt man sier.
Braathen har innredet et eget verksted på tunet hvor barna kan lære seg praktisk arbeid.
– Eldstegutten er ni år og har nettopp lært seg å sveise. Jeg var også ni år, da jeg lærte meg det, smiler Braathen.
Om suksessoppskriften
Han jobbet selv i verkstedet fra han var 13 til 18 år. Som nybakt tekniker, med regnestav og tre måneders kvelds-handelsskole, stod han klar for varmtvannsberederbedriften OSO 21 år gammel. I 1956 tok han over etter sin far. Siden den gang har Braathen utviklet bedriften til å bli Nordens ledende innen varmtvannsberedere. Produksjonen er nå ca. 150.000 beredere i året. Bedriften har ca. 150 medarbeidere og en årlig omsetning på 500 millioner kroner.
– Jeg har trukket meg helt ut av driften og overlatt det til min sønn, Sigurd. OSO har aldri hatt en bedre sjef.
– Deler dine sønner ditt miljøengasjement?
– De bruker å si at farens idealistiske meninger ikke representerer bedriften OSO, men privatpersonen Reidar Braathen. Men de er begge vegetarianere.
– Hva har vært suksessoppskriften for OSO Hotwater?
– Vi har alltid vært opptatt av å gjøre produktet best mulig for bruker. Det skal holde lengst mulig, være enklest mulig og driftssikkert. Det som er best for rørleggerne og for forbrukeren er best for OSO. Alt vi har tjent har gått rett tilbake til bedriften.
Om utflytting og bedriftsdreperen LO
– Dere vurderte å flytte produksjonen til Portugal for 10 år siden, men ombestemte dere. Hvorfor det?
– Jeg angrer på at vi ikke flyttet ut, men det var på den tiden jeg traff min kone, smiler Braathen.
– Hvorfor angrer du?
– Jeg skulle gjerne ha flyttet fra skjemaveldet i Norge. I Norge gjør staten sitt aller beste for at bedrifter skal gå til helvete. Det finnes ingen større bedriftsdreper enn LO, som har gjort det umulig for småbedrifter å drive med skjemavelde og ansettelsesregler. De gir opp en etter en.
Braathen senior har nå trukket seg helt ut av driften av OSO Hotwater.
– Jeg sa: Tusen takk, da Sigurd ville ta på seg dette åket. Nå sysler jeg bare med OSO Miljøfond, men må betale to millioner i skatt i året uten å tjene en krone. Jeg tar ikke ut noe lønn, men jobber kun for det beste for mennesket og miljøet. Det er helt sykt. Det er takken etter 75 år i bedriften.
Om kvinner og karriere
– Du har tidligere uttalt at du ikke synes at kvinner skal gjøre karriere før de har fostret opp sine barn.
– Ja, det står jeg for, smiler Braathen og strekker seg ut på Ikea-sofaen han har på kontoret sitt. Før han fortsetter:
– Jeg mener at kvinner skal oppfylle sin hovedoppgave som er å føde barn og bidra til deres oppdragelse. Jeg ser at du ikke er helt enig med meg.
– Nei, men du er vel klar over at slike meninger får mange kvinner til å se rødt?
– Ja, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg ønsket å innføre i OSO at hver eneste av de ansatte som hadde barn under tre år skulle få 100 000 ekstra i året, hvis konen ville holde seg hjemme og oppdra barna. Det ble nedstemt av styret, som trodde det ville ført til masse rødstrømpeprotester. Og jeg hørte på styret.
– Har du ikke sansen for karrierekvinner?
– Karrierekvinner er alt for lite sammen med barna sine. De stresser rundt og forsøker å bli mest mulig lik en mann. De mister sin kvinnelighet. Det er bare å se på disse politikerkvinnene. Man kan skjære seg på dem. Hvis kvinnene hadde holdt seg hjemme, hadde vi fått en bedre verden, sier Braathen, og føyer til at han var en skikkelig mannsjåvinist før han traff sin kone.
– Kvinnen er vidunderlig. Av de to kjønn er det kvinnen som er det desidert største. Og sammen er vi krutt.
Om miljø og feng shui
Allerede tidlig på 70-tallet lanserte OSO slagordet ”Vern vår vakre verden”. Med det ville bedriften signalisere at den stadig surere pH-verdien er til skade for vegetasjon, mennesker og dyr. Siden den gang satset på stadig mer energieffektive varmtvannsberedere. I 2007 var OSO først ute med Energy-Saver. Mer enn 5000 kWh renner ut med avløpsvannet fra en middel stor familie hvert år. OSE Energy-Saver gjenvinner over halvparten til oppvarming av nytt varmtvann. 5 prosent av fortjenesten bruker OSO hvert år på miljøvern.
– Har du alltid vært så opptatt av miljøet?
– Nei, jeg var håpløst seint ute. Jeg tenkte på helt andre ting før jeg ble 50 år – kun materielle ting og det å få bedriften til å gå med overskudd. Først i 50-årene ble jeg vekket, da traff jeg min kone Taoa og begynte å studere taoisme og tibetansk buddhisme. Vi fant hverandre på det planet og alt åpnet seg, smiler Braathen.
På Solbakken er våningshuset bygget etter Feng Shui-prinsipper. Hver eneste detalj er nøye gjennomtenkt. Alt elektrisk utstyr er konsentert i et av husets hjørner, for å hindre elektromagnetisk stråling. Og alle lampene i huset er tilført 24 volt likestrøm. Avløpsvann fra badet forvarmer kaldtvann til varmtvannsberederen. Mens varmen fra peisen sirkulerer i en rørspiral opp til en kobbertank som varmer badet. Huset er helt fritt for kunstfiberstoffer, syntetisk stopp og stålfjærer. Utvendig er det behandlet med milebrent tjære. Dette er bare noen av alle de finurlige miljøvennlige løsningene som Braathen har tenkt ut for sitt eget hus.
– Kanskje ikke så rart at huset har vunnet prisen "Beste miljøhus" i Oslo og Akershus. Huset ble da betegnet som et pionerprosjekt.
– I dag skal vi bygge så tette hus at folk ikke klarer å puste. Det skal løses med viftesystem, men luft som går gjennom vifter mister sin "chi". Den har ingen livskraft. Det har aldri vært laget dårligere hus enn i dag. Det er elendighet fra a til å, sier Braathen, som ikke har mye til overs for plan- og bygningsloven. Likevel kan OSO Miljøfond tilby et eget økohus, for under millionen.
– Jeg har vært heldig. Når man har det så godt, skal man spre den gleden og kjærligheten.
Nå ønsker OSO-Eieren å etablere flere økosamfunn for likesinnede. Han mener at folk blir ulykkelige av å bo i byer.
– Er det mange som jobber i OSO miljøfond?
– Nei, det er bare meg det.
