FRIFUNNET: I 2005 fikk Oslo Havn tillatelse til å legge giftig slam i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. (Bilde: Viktor Jæger)
UFORSTÅENDE: -Det har aldri vært vår oppgave å overvåke Secora, sier avdelingsleder i NGI, Audun Hauge, som stiller seg uforstående til at NGI er tiltalt i saken. Her sammen med Amy Oen. (Bilde: Mona Sprenger)

– Oslofjorden er renere enn på hundre år

  • Klima

I denne uke startet rettssaken mot de ansvarlige for Prosjekt Ren Oslofjord i Oslo tinghus. Entreprenørselskapet Secora, NGI (Norges Geotekniske Institutt) og Oslo Havn KF står tiltalt.

– Uforstående

Ifølge tiltalen dumpet Secora forurenset masse rett i overflaten på vannet over deponiet. NGI er tiltalt for falsk forklaring. Det forundrer Audun Hauge, avdelingsleder Miljøteknologi ved NGI.

– Vi er rimelig uforstående til at vi har blitt dratt inn i dette. Det har aldri vært vår oppgave å overvåke Secora, som er en selvstendig entreprenør. Vi skulle overvåke at massen ikke spres ut over det som er tillatt. Det har ikke skjedd, forsikrer prosjektlederen, som fortsetter:

– Den ulovlige dumpingen har ikke ført til spredning. Vi har i hvert fall ikke klart å registrere det i våre data.

– Feil

Secora dumpet ifølge tiltalebeslutningen 33.000 kubikkmeter forurenset masse i vannet. Det tallet stiller Hauge spørsmålstegn ved:

– Det er feil. En Veritas-rapport viser at det dreier seg om 1200 kubikkmeter, mener han.

– Godt dokumentert

NGI mener at store deler av Oslo havn og sjøbunnen i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven renere enn noensinne de siste 100 årene.

-De forurensede massene var faktisk ingen stor sak, da de lå der og var en fare. Det problemet er nå borte, sier informasjonssjef i NGI, Kjell Hauge.

– Oppryddingen i Indre Oslofjord er ett av de best dokumenterte miljøprosjektene som noensinne er gjennomført i Norge, med til sammen ca. 100 rapporter fra både involverte forskningsinstitutter og uavhengige parter, forteller avdelingslederen Hauge.

– Suksess

NGI opplever at det har vært vanskelig å få aksept for at et deponi på havets bunn kan være like trygt som på landjorden.

– Det har vært voldsomt mange utspill fra motstanderne. Vi har derfor jobbet knallhardt for å dokumentere at ting er i orden. Sluttrapporten viser at dette prosjektet har vært en suksess, men vi er i den paradoksale situasjonen at prosjektet blir betegnet som en fiasko og vi må i retten, sier Hauge.

NGI ønsker ikke å komme i en lignende situasjon, og har derfor tatt initiativ til forskningsprosjektet ” Sedimenter og samfunn”.

– Målet er å ta lærdom av dette prosjektet, forsikrer prosjektleder Amy Oen.