Illustrasjon av Sjølyst-området.
Illustrasjon av Sjølyst-området. (Illustrasjon: NORCONSULT AS/PLAN- OG BYGNINGSETATEN)

Byutvikling

Oslo byråd må vurdere nye regler for medvirkning etter folkeaksjon

Plan- og bygningsetaten mottar kraftig kritikk etter konfliktfylt planprosess for nye Skøyen i Oslo.

Kommunens ambisjon om å utvikle Skøyen vest i Oslo til en flerfunksjonell, tett 24-timers by som møter fjorden, har ikke falt i god jord hos alle innbyggerne.

Massive nybygg og innstilling om riving av verneverdige bygg som gården Amalienborg i forbindelse med den ny T-bane til Fornebu, har ført til kritiske anbefalinger fra byantikvaren, Ullern bydelsutvalg og en rekke engasjerte høringssvar.

Reguleringsarbeidet, som begynte i 2015, ble overlevert til politisk behandling i byrådet 3. juli. Nå mener Folkeaksjonen for Human Skøyen områderegulering at innbyggerne ikke har fått medvirke i prosessen slik de har krav på i Plan- og bygningsloven § 5 om medvirkning.

Kraftig motbør

Ifølge folkeaksjonens Facebook-gruppe mener de at det nylig avsluttede reguleringsarbeidet på Skøyen vil gjøre stor og langvarig skade på Skøyen som bomiljø.

Christian Sømme, Folkeaksjonen for Human Skøyen områderegulering. Foto: Privat

– Det som står fram tydelig for meg etter alle disse årene er at det ofte kommer kraftige motbør mot Plan- og bygningsetatens forslag, og at det likevel vedtas planer som går i mot det det lokalmiljøene ønsker, sier initiativtaker for Folkeaksjonen Christian Sømme til TU Bygg.

– De legger seg ofte på et minimumsnivå som egentlig ikke er innenfor loven når det gjelder medvirkning, men som gjør at de kan si at de har hatt medvirkning.

Sømme har jobbet med steds- og byutvikling i tillitsverv og som aksjonist i rundt 20 år, blant annet som varamedlem i Oslo bys vel, Aksjon for human byutvikling, der han engasjerte seg mot Barcode-byggingen, og nå mot den pågående områderegurleringen på Skøyen i Oslo.

300 underskrifter på tre dager

Folkeaksjonen, som mener det som nå er sendt inn til politisk behandling er en overkjøring av innbyggernes innspill, startet denne uka en underskriftskampanje for et helt nytt regelverk for medvirkning i planprosesser i hele Oslo.

Gården Amailienborg på Skøyen vil rives til fordel for Fornebubanen, hvis regueleringsplanen som ble sendt inn til politisk behandling i juli blir vedtatt. Foto: Christian Sømme

– Vi er flere som har sett både det på Skøyen og andre steder over tid, sier Sømme, og peker på utbyggingene på Grefsen og Smestad som andre eksempler på manglende medvirkning.

Bystyret i Oslo er forpliktet til å behandle politiske innbyggerforslag hvis det er samlet inn minst 300 underskrifter. Det har Skøyen-beboeren Sømme nå gjort. Torsdag denne uken nådde han minstekravet, tre dager etter kampanjen ble publisert.

I kampanjen sås det tvil om hvorvidt Plan- og bygningsetaten følger sin plikt til å sørge for medbestemmelse (§5 om medvirkning i Plan- og bygningsloven, se faktaboks). I kampanjen heter det blant annet at:  

«Plan- og bygningsetaten opererer i mange planprosesser på en måte hvor det er tvil om prosessene er innenfor Plan- og bygningslovens bestemmelser om medvirkning. (...) I dag bidrar Plan- og bygningsetaten til en polarisering mellom innbyggerne og Oslo kommune inkludert bystyrepolitikerne.»

– Ikke hvit sørlandsby

– Det er ikke slik at vi vil bestemme eller ha en liten hvit sørlandsby på Skøyen. Vi vil også ha utvikling av disse områdene. Det vi ønsker er en bestemmelse som sikrer befolkningens medvirkningsrett i en tidlig-fase av planprosessene, og at dette ikke er opp til den enkelte saksbehandleren i etaten, sier Sømme.

Aksjonisten mener også at etatens metoder i dag ikke involverer bredden i befolkningen.

– Jeg tipper at 90 prosent av befolkningen aldri har deltatt i en høringsprossess. Og det kommer ofte for sent. Det som er typisk er at folk skjønner det når gravemaskinene kommer.

Han mener eksempler på tilstrekkelig medvirkning blant annet vil måtte være å flere møter på kveldstid.

Les også

– Folk i etaten jobber på dagtid, men det gjør alle vi andre også. De må også i Skøyens tilfelle samarbeide med Ullern bydel om å få tak i ressurspersoner lokalt, og representanter for hele befolkningen. Og da må man ringe dem, sier Sømme, og legger til:

– For å unngå at det oppleves som enveiskommunikasjon må det være flere små møter. Det holder ikke med et stort møte i et lokale med begrensede plasser, i planprosesser for så store områder som Skøyen.

Utbygger vs. innbygger

Etatsdirektør i Plan- og bygningsetaten Ellen de Vibe. Foto: Plan- og bygningsetaten / Rolf Sandnes.

Etatsdirektør i Plan- og bygningsetaten Ellen de Vibe, skriver i en e-post at de ikke kjenner seg igjen i påstandene om at de opererer på kanten av plan- og bygningsloven.

– Vi følger lovens krav om medvirkning. Samtidig arbeider vi stadig for å bli bedre på å sikre god medvirkning og bedret dialog med Oslos innbyggere, skriver hun, og legger til at etatens jobb er å balansere mellom hensynet til nabolagets interesser og utbyggernes forslag.

– For oss er det viktig at både profesjonelle og privatpersoner opplever at de kan si sin mening og at de opplever at vi gir uttalelsene en skikkelig behandling, skriver hun, og understreker:

– Det er viktig å understreke at medvirkning og medbestemmelse ikke er det samme: Å bli hørt og få medhold er to forskjellige ting.

Les også

Ny stilling 

Direktøren skriver videre at etaten fra nyttår har en revidert samarbeidsavtale med bydelene,  og at de har gitt utvidet opplæring i plansaker for bydeler og vel i i år og i fjor.

– Vi satser også på økt medvirkning, og har ansatt en medvirkningskoordinator, som jobber frem en egen handlingsplan for medvirkning. Plan- og bygningsetaten er opptatt av å jobbe strukturelt med hvordan vi kan spre og innhente informasjon for å få bedre beslutningsgrunnlag til planene som fremmes, skriver hun, og viser til medvirkningsprosessen i planarbeidet for Hovinbyen, skriver direktøren.

–Der brukte vi flere virkemidler som utstillinger, samarbeidsgrupper, åpne møter og egne verksteder for barn og unge for å få kunnskap og komme i dialog med ulike grupper, skriver hun, og legger til at etaten ofte baserer sine egne alternativer i plansaker fra utbyggere og andre med bakgrunn i innspill fra lokalmiljøer.  

Etatsdirektøren ønsker ikke å kommentere selve innbyggerinitiativet, og viser til at det skal behandles av andre instanser i kommunen.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå