Advokat Søren L. Lous i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange representerer en rekke grunneiere som berøres av Statnetts kraftlinjeutbygging.
I et brev til Statnett skriver han at hans klienter ved flere anledninger har fått inntrykk av at representanter fra Statnett og særlig innleid bistand sier til grunneiere at hvis de unnlater å søke juridisk bistand, vil erstatningen kunne bli høyere enn om de får bistand av advokat.
– Undergraver rettssikkerheten
Ifølge Lous oppfatter grunneierne dette som om de i tillegg til erstatningen vil kunne få del i besparelsen av det Statnett i tilfelle måtte ha av kostnader til juridisk bistand.
“Vi er meget kritisk til en slik opptreden og kan vanskelig se at slik opptreden er forenlig med Statnett SFs oppgaver i slike anledninger”, skriver advokaten i et brev til Statnett som Teknisk Ukeblad har sett.
Videre mener han at en slik praksis vil undergrave den generelle, lovfestete rettssikkerheten, og føre til uheldig forskjellsbehandling.
Lous ønsker ikke å opplyse Teknisk Ukeblad om hvilke konkrete grunneiere han representerer.
Les også: – Statnett svekker kraftbransjens omdømme
– Misforståelse
På spørsmål fra Teknisk Ukeblad sier Statnett at det hele beror på en misforståelse, men viser til sitt svarbrev til advokat Lous hvor de lover å videreformidle henvendelsen internt til det aktuelle prosjektmiljøet.
“Vi vil minne de som jobber med slike oppgaver om viktigheten av å være presise i den informasjon som gis, slik at eventuelle misforståelser unngås”, heter det i brevet fra Statnett.
– Oppfordrer til bistand
Statnett opplyser i brevet at erstatninger som Statnett tilbyr i minnelige forhandlinger, fremsettes uavhengig av om det benyttes juridisk bistand eller ikke.
– Statnett har som hovedmål å inngå minnelige avtaler med grunneiere som blir berørt av våre prosjekter. I prosessen frem til en slik avtale blir inngått, oppfordrer vi grunneiere til å søke nødvendig juridisk bistand knyttet til grunn- og rettighetserverv. Det er ofte en fordel for oss at grunneiere har en advokat, opplyser Kommunikasjonsrådgiver Martha Hagerup Nilson i Statnett.
– Vi legger opp til et system hvor vi prøver å få til minnelig avtale med grunneierne. Hvis vi ikke klarer å inngå en minnelig avtale vil skjønnet bli avgjort via domstol. Vår mening er at grunneier ikke kommer bedre ut av det rent erstatningsmessig når saken ender i et skjønn, sier Nilson.
Borten Moes oppskrift: Slik bygges en vellykket kraftlinje
Fornøyd
Lous er tilfreds med svaret fra Statnett.
– Jeg er fornøyd med at det nå gis en påminnelse til de som opptrer på vegne av Statnett om å gi tilfredsstillende opplysninger om berørte grunneiere og rettighetshaveres rett til juridisk bistand, sier advokaten.
Ønsker minnelige avtaler
Olje- og energidepartementet gir Statnett tillatelse til å ta grunn i bruk før erstatningssakene er avgjort. I denne tillatelsen er det satt som vilkår at Statnett innen en bestemt frist begjærer skjønn for tingretten for å fastsette erstatningene for de grunneiere og rettighetshavere som har krav på dette.
Selv om Statnett håper å kunne oppnå avtaler med alle de berørte partene, vil Statnett på grunn av dette vilkåret måtte begjære erstatningsskjønn for alle berørte parter før de er kommet i gang med forhandlingene.
– I den grad det ikke oppnås minnelige avtaler med berørte partene, vil erstatningsspørsmålene avgjøres av skjønnet. Statnett vil imidlertid søke å oppnå minnelige erstatningsavtaler med alle berørte grunneiere, både med eventuelle tillitsmenn og den enkelte grunneier, opplyser Nilson.
Les også: Statnett startet mastebygging i Hardanger uten tillatelse
