maritim

Oppdretterne jobber mer, men produserer mindre

Eksperter er uenige om hvor langt automatiseringen har kommet.

De siste årene har produksjonen per ansatt gått ned i oppdrettsnæringen. Foto: Arne Fenstad.
De siste årene har produksjonen per ansatt gått ned i oppdrettsnæringen.

Lønnsomhetsundersøkelsen

Fiskeridirektoratets årlige lønnsomhetsundersøkelse for havbruk viser gjennomsnittlig driftsmargin, produksjonskostnad og fortjeneste for laks, regnbueørret og settefisk.

Undersøkelsen er basert på opplysninger fra 82 selskaper som tilsammen driver 62,5 prosent av alle tillatelsene som var i drift i 2017.

Beregningene viser at næringen hadde et samlet resultat før skatt på 26 milliarder kroner. Driftsmarginen var på 33,9 prosent i snitt per selskap.

Rødfiskproduksjonen per ansatt i oppdrettsnæringen økte drastisk fra 1985 til midten av 2000-tallet. Fra 2007 var produksjonen variabel, og siden 2010 har den falt. Også i fjor falt produksjonen per ansatt, viser Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse.

Økt arbeidsinnsats som følge av større utfordringer knyttet til lakselus, anlegg og miljø er de viktigste forklaringene på produksjonsfallet.

Mens mange av oppgavene i slakteriene på land er blitt automatisert, og

Produserte kilo per årsverk

År Kilo

1985 30.254

1990 61.401

1995 152.418

2000 299.476

2005 382.767

2010 368.801

2015 361.461

2016 310.089

2017 296.720

(Kilde Fiskeridirektoratet)

produksjonen per ansatt har gått opp, har ikke tendensen vært den samme på sjøsiden, nettopp fordi oppdretterne har fått flere oppgaver på grunn av disse problemene.

Fortsatt mye manuelt arbeid

Vanligvis går produksjonen per ansatt opp ettersom stadig flere oppgaver blir automatisert.

– Det er litt tidlig å snakke om effektivisering på grunn av automatisering i oppdrettsnæringen. Utviklingen og implementeringen av automatiserte løsninger er i startfasen. Fôring fra land er tatt i bruk, men da brukes i prinsippet samme teknologi som ved fôring fra kontrollrommet på fôrflåten, bortsett fra at systemet fjernstyres fra land. Det er fortsatt mye manuelt arbeid i oppdrettsnæringen, sier Ingunn Marie Holmen i Sintef.

Hun forsker på sjømatteknologi og leder et prosjekt om automatisering og sikkerhet på oppdrettsanlegg. Hun sier at det er klare forventninger om at trenden skal snus, men at det kan ta tid.

– Man kan også stille spørsmål om det investeres nok i dette. Ut ifra de prosjektene jeg kjenner til er det stor interesse for mer automasjon. Jeg har ikke grunnlag for å si at det ikke investeres nok, som forsker er jeg mer opptatt av at det satses på de områdene hvor forbedringspotensialet er størst, sier Holmen.

Tatt ut potensialet

Ragnar Tveterås, professor i industriell økonomi ved Universitetet i Stavanger, mener potensialet med automatisering i næringen er tatt ut.

– Det er masse automatisering i oppdrettsnæringen, men man har kanskje tatt ut mye av potensialet knyttet til dette allerede. Det var en formidabel utvikling fra 1990-tallet, men så stagnerer det, sier Tveterås, og fortsetter:

– Sammenlignet med andre næringer står produktiviteten per ansatt seg godt. Oppdrett er litt annerledes enn andre næringer fordi ansatte er en så liten del av utgiftene. Produksjonskostnaden per kilo er mer interessant. Og det underliggende her er høy dødelighet og lakselus, og kostnadene knyttet til behandlingen av det. Det er viktige kostnadsdrivere.

Høyere lønn

Kostnadene knyttet til miljø og vedlikehold gikk opp 23 prosent fra 2016 til 2017, mens kostnadene knyttet til fiskehelse gikk opp 11 prosent i perioden.

Gjennomsnittslønnen per årsverk økte med over 100 000 kroner - til 808 000 kroner i fjor fra året før.

Antallet ansatte i næringen har gått litt opp fra 2016 til 2017.

Powered by Labrador CMS