Fra å være bærebjelken i sysselsetningen langs kysten, falt produksjonen av ferskfilét av fisk jevnt og trutt utover 1990- og 2000-tallet.
Produksjonen ble overtatt av lavkostland i Asia og Øst-Europa, og for få år siden var det bare en håndfull filétanlegg igjen i Norge.
Men nå tennes lyset i filéthallene igjen. Årsaken er gjennombruddet i robot-teknologi, drevet av de islandske utstyrsleverandørene Valka, Marel og Baader.
Sistnevnte har nettopp meldt seg på i konkurransen, mens de to førstnevnte leverte sine første robotkuttere for fem år siden.
Teknologien handler om å la en høytrykks vannjetstråle gjøre skjærejobben man til nå har måttet bruke mennesker til. En røntgenmaskin detekterer beinene i filéten før lynraske vannkuttere skjærer dem ut raskere og tettere enn selv den best trente filétarbeider.
I tillegg beregner maskinen fiskestykkets vekt og masse med en 3D-scanner, og kutter filéten i de ønskede porsjonsstykkene. Deretter sørger et automatisk sorteringssystem for å sende bitene i hver sin retning på nye samlebånd, eller legge dem direkte i sluttbrukeremballasjen.
Åpner muligheter
Martin Rasmussen er direktør for Primex Norway. I løpet av våren åpner han det som blir Europas mest moderne og høyest automatiserte fiskeforedlingsfabrikk, på Myre i Vesterålen.
I ryggen har han den franske grossisten Primex, som er hovedleverandør av sjømat til matkjempen Picard. De var aldri i tvil om at fabrikken skulle basere seg på robotteknologi.
– Roboten gjør et mer nøyaktig kutt enn et menneske kan gjøre, og det gjør at man kan påta seg kontrakter en ellers ikke hadde kunnet møte. Forbrukeren vil ha uniforme og nøyaktige stykker, og med denne maskinen kan man kutte stykket rett på grammet. Dermed kan butikkene tilby porsjonspakker med lik vekt og pris på hver eneste pakke.
- Oppdretts-oppfinner: Krevde at selskapet ødela alle maskinene de hadde solgt. Nå har konkurrenten vunnet saken
Nå løsner det
Rasmussens fabrikk blir den fjerde i landet som tar i bruk filétroboter i produksjonen. Først ut var Nergårds fabrikk i Gryllefjord på Senja i 2014, deretter kom Lerøys anlegg på Melbu i Vesterålen i 2017.
Tidlig i mai åpnet Finnmark Fisk i Mehamn, og i disse dager er også Primex på Myre i gang med prøveproduksjon.
I tillegg til filétrobotene i industrien på land, er det også satt inn et robotanlegg i fabrikktråleren «Ramoen» som ble sjøsatt i 2017.
– Det er nok rett å si at bransjen har sittet på gjerdet og ventet for å se hvordan det gikk med dem som var tidlig ute. Men nå begynner det å løsne, sier salgssjef hos Marel Norge, Åsmund Haga.
Også konkurrenten Valka har travle tider, og travlere vil det bli.
– Jeg anslår at potensialet i Norge ligger på 10- 15 slike robot-anlegg, og at det signeres kontrakter for tre til fire av dem i løpet av det neste året, sier Kristjan Kristjansson, som er salgsansvarlig for det norske markedet.
- Oppdrett: Fôrer laksen med joystick
Stor investering
Mens selve vannkutterteknologien er noen år gammel, har utviklingen den senere tid ligget på logistikken rundt maskinene, med automatisering av ledd etter ledd.
– Du sparer folk i hvert eneste ledd som automatiseres, i tillegg til at kvaliteten øker og man oppnår en jevnere flyt gjennom fabrikken. Det er her nøkkelen til lønnsomhet ligger, påpeker Åsmund Haga hos Marel.
Kostnaden for en slik maskin starter på drøye fem millioner kroner.
– Men det er bare selve kutteren. De som gjør en slik investering legger gjerne om hele fabrikken, så vi snakker adskillig høyere investeringer for de som faser inn kutteroboten, sier Åsmund Haga hos Marel.
Kristjan Kristjanson hos Valka understeker at det ikke bare handler om å investere i teknologi. Det må også brukes tid og penger på kompetanseutvikling.
– Det er ikke en selvfølge at man kan ta ut effektene umiddelbart når man tar i bruk ny teknologi. Man må lære seg nye metoder å jobbe på. Det er ikke bare å sette inn en maskin, og gå ut og ta seg en røyk mens maskinen tjener penger. Man må lære seg å jobbe på en ny måte, og maskinen krever noe av deg som operatør. Det er krevende å jobbe med en slik maskin, men de som er flinke på dette får gode resultater, sier Kristjansson.
Blir ikke ensom
Tilbake på Myre må vi spørre fabrikksjef Rasmussen om han har tenkt å gå rundt her helt alene?
– Nei, på ingen måte. Vi vil trenge mange arbeidere til å håndtere råstoff, grovtrimme filetene og å håndtere ferdigproduktene, drive kvalitetskontroll og være maskinoperatører. Jeg ser for meg at vi vil være mellom 30 og 50 arbeidere på hvert skift, og så får vi se hvor mange skift i døgnet vi kommer til å kjøre.
– Vi legger opp til å produsere ferdigprodukter av nærmere 8000 tonn råstoff inneværende år. Vi har en teoretisk kapasitet til å kjøre nærmere 20.000 tonn i året, men dette vil begrenses av tilgangen på råstoff, sier Rasmussen.
