Dette er den mest sentrale enheten i fjernfôrings- og overvåkningssystemet for lakseindustrien. Kameraet kan styres rundt i merden og gis stadig flere funksjoner.era-Orbit 3600 (1)
Dette er den mest sentrale enheten i fjernfôrings- og overvåkningssystemet for lakseindustrien. Kameraet kan styres rundt i merden og gis stadig flere funksjoner.era-Orbit 3600 (1) (Illustrasjon: Steinsvik)

Lakseoppdrett

Fôrer laksen med joystick

Etter 15 år i arbeid ved laksemerder i sjøen i all slags vær, sitter Terje Padøy tørt og varmt i et kontrollrom og forer laksen via en trådløs «gamepad».

Han er en av stadig flere driftsteknikere i lakseindustrien som har fått ny arbeidsplass på land. Hos havbruksselskapet Lerøy Sjøtroll i Austevoll ble det nye kontrollrommet med storskjermer, høyryggede svarte kontorstoler og Playstation-konsoller på skrivebordet, tatt i bruk ved årsskiftet.

– Jeg kan nok savne livet på sjøen en gang i blant, men vi har det godt her inne og vi gjør nok en enda bedre jobb enn tidligere, sier Padøy.

Skjermene viser direktesendte videobilder av laks nede i dype merder fra ni forskjellige oppdrettsanlegg i nabolaget.

For en besøkende kan skjermbildene minne om NRK Fjernsynets pausefisker i farne tider, men den store forskjellen er at de som sitter ved disse skjermene kan påvirke adferden til fisken.

Kamera og sensorer

De største oppdrettselskapene

De største oppdrettsselskapene i Norge målet etter produksjon av laks og ørret (rund vekt) i Norge i 2016:

1. Marine Harvest 235 962 tonn
2. Lerøy Seafood Group 174 200 tonn
3. Salmar 134 200 tonn
4. Cermaq 66 120 tonn
5. Nordlaks 49 800 tonn
6. Nova Sea 47 786
7. Grieg Seafood 46 950 tonn
8. Alsaker konsern 33 000 tonn
9. Norway Royal Salmon 31 110
10. Bremnes Fryseri konsern 25 800

Kilde: Norsk Fiskerinæring nr 5, 2017

De trente røkterne ved skjermene skal sørge for at laksen spiser seg mett gjennom hele dagen.

Ved å observere laksens bevegelser, som fanges opp av skarpe undervannsbilder, kan operatørene styre tilførselen av fôr til merdene via en joystick eller de kan velge tastatur og mus som lakseforingsverktøy. 

På skjermen ser de også hvordan fôret drysser ned fra sprederne på overflaten.

Dersom fôret faller helt til bunns i merdene, har laksen fått nok for ei stund og åpningen til fôrslangene må skrues igjen.

På skjermene får operatørene dessuten informasjon via sensorer om hvor mye fôr som til enhver tid går med, hvor dypt laksen går og om temperaturen og oksygeninnholdet i vannet.

– Vi har ikke gjort dette for å redusere antall ansatte, men for at fôringen av laks skal bli mer effektiv og arbeidsdagen mer interessant.

Bjørn Helge Hjartåker, regionleder i Lerøy-Sjøtroll

Flytter arbeidsplasser

All fôring av laks og ørret ved Lerøy Sjøtrolls 40 lokaliteter i sjø rundt omkring i Hordaland, blir nå fjernstyrt fra fem forskjellige foringssentraler på land, eller tilvekstsentra som selskapet velger å kalle dem.

Mellom 30 og 40 av de ansatte har fått flyttet sin arbeidsplass fra sjø til land.

– Vi har ikke gjort dette for å redusere antall ansatte, men for at fôringen av laks skal bli mer effektiv og arbeidsdagen mer interessant, sier regionleder Bjørn Helge Hjartåker.

Han legger til at produksjon av laks i hovedsak handler om å forvandle fôr til laks som så skal selges i markedet. Fôret koster grovt regnet 10 kroner per kilo.

I ett anlegg kan det til daglig gå med 40 til 50 tonn fôr, det vil si at det fôres for en halv million kroner hver dag. Da må fôret spises av laksen og ikke gå til spille, sier Hjartåker.

Ved hjelp av en liten vinsj kan kameraet beveges i to plan nede blant laksen.
Ved hjelp av en liten vinsj kan kameraet beveges i to plan nede blant laksen. Foto: Thomas Førde

Driftstekniker og røkterveteran Padøy forteller at tidligere arbeidet man stort sett alene på en fôrflåte ved oppdrettsmerden og at fôringen var bare en av flere gjøremål som røkteren måtte ta seg av ute på anlegget. Andre oppgaver var for eksempel vedlikehold, rengjøring og reparasjoner. 

– Nå har vi derimot bare fokus på fôring samtidig som vi arbeider i team med andre fôringseksperter. Vi utveksler erfaringer og løser problemer i fellesskap og gjør hverandre bedre, sier Padøy.

Nytt verktøy: Terje Padøy som tilhører veteranene innen lakseoppdrett, har fått nytt verktøy til foring av laks
Nytt verktøy: Terje Padøy som tilhører veteranene innen lakseoppdrett, har fått nytt verktøy til foring av laks Foto: Thomas Førde

Han legger til at når akutte tekniske problemer oppstår ute på anleggene i sjøen, tar operatørene på tilvekstsentralen kontakt med selskapets servicefolk. De har spesielle fartøyer som farter rundt og løser problemer ved flere anlegg i distriktet.

Avansert teknologi

Etter ni mil og en kort ferjetur sørover, kommer vi til Tysvær i Rogaland og til hovedkontoret til utstyrsleverandøren Steinsvik. Selskapet er en av verdens største leverandører av fôringssystemer og fjernstyringsløsninger til lakseindustrien og omsatte i fjor for over en milliard kroner. Selskapet har mer enn 700 ansatte, hvorav ca. 200 arbeider i Norge. Steinsvik eies av investeringsselskapet til oppdrettsmilliardæren Gustav Witzøe.

Svein Magne Jørgensen, som er fersk teknisk leder for Steinsviks fjernstyrings- og IT-løsninger, kan fortelle om svært stor og økende interesse fra oppdrettsselskaper i mange land for slikt utstyr.

– Største fôrsentral i Norge som vi har levert utstyr til, tilhører en stor kunde i Nord-Norge som styrer opp mot 20 anlegg fra Senja, sier Jørgensen. Han legger til at de også leverer til Tasmania hvor fôring av oppdrettslaks styres fra en sentral i hovedstaden Hobart.

Undervannslys: – Lysarmatur til bruk under vann i oppdrettsmerden må ha robust konstruksjon og velfungerende kjølesystem ettersom varmeutviklingen fra ledpærene er betydelig, sier Jacek Stasiewicz, montør hos Steinsvik.
Undervannslys: – Lysarmatur til bruk under vann i oppdrettsmerden må ha robust konstruksjon og velfungerende kjølesystem ettersom varmeutviklingen fra ledpærene er betydelig, sier Jacek Stasiewicz, montør hos Steinsvik. Foto: Thomas Førde

Steinsvik har flere titalls utviklere plassert både i Norge og i Vietnam og kan nå tilby fôrflåter i ulike størrelser. Dette er komplette fôringsanlegg som blåser fôret ut til merdene. Steinsvik satser nå stort på avanserte undervannskameraer i HD-kvalitet med sensorer og tilhørende styrings- og overføringssystemer sammen med full skjerm-, pc- og konsollutrusting i fôrsentraler på land.

Fiber og hjelpesenter

Etablering av samband fra de mest fjerntliggende oppdrettsanlegg og inn til sentraler på land byr på utfordringer mange steder. 

– Tendensen er økt bruk av fiberkabel, helt fra merdkanten, sier Jørgensen, som legger til at fiberkabel ofte kan legges sammen med landstrømkabel.

Alternativet til fiberkabel er radiolink.

– Vi kan ofte benytte oss av Telenors eller Telias master, men vi må flere steder sette opp eget utstyr for sending og mottak av signaler, sier teknisk leder hos Steinsvik.

Med økt bruk av avansert digitalt og mekanisk utstyr i oppdrettsnæringen, øker også behovet for akutt problemløsning. Steinsvik har satt opp et eget hjelpesenter ved hovedkontoret i Tysvær som er bemannet med fem fagfolk, som dessuten har beredskapsvakt på kveldstid og i helger.

På merdkanten: Dette skapet skal stå på merdkanten og sikre blant annet nettforbindelse til undervannskameraet nede i sjøen blant laksen.
På merdkanten: Dette skapet skal stå på merdkanten og sikre blant annet nettforbindelse til undervannskameraet nede i sjøen blant laksen. Foto: Thomas Førde

Lusetelling på skjerm

Utviklingsmiljøet hos Steinsvik fokuserer nå blant annet på bedre utnyttelse av kamera- og sensorteknologi og ny bruk av innsamlede datamengder som analyseverktøy. 

– Skjermbildet skal for eksempel kunne brukes til å telle lus på laksen og si nøyaktig vekt på fisken, sier Svein Magne Jørgensen.

– Ved bruk av innsamlede data og algoritmer vil vi i økende grad kunne få opp alarmer og signaler som f.eks. kan si fra når fisken er slaktemoden eller når den trenger mer fôr, sier Jørgensen.

Brukerne hilser ny teknologi velkommen

– Det vil spare oss for mye arbeid og spare laksen for store påkjenninger om vi slipper og ta den opp og bedøve den hver gang vi skal veie eller telle lus, sier regionleder Hjartåker hos Lerøy Sjøtroll. Han ser nye muligheter i økt utnyttelse av store datamengder som alt er samlet inn.

– Men skal algoritmer og avanserte beregninger få reell nytte og betydning i hverdagen vår er det helt avgjørende at det blir enkelt og praktisk i bruk, sier Hjartåker.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)