Roboter og 3D-utskrifter er to av de teknologiene som gjør det mulig for Adidas å flytte produksjon hjem til Tyskland. Men det trengs også medarbeidere på en digital fabrikk, og dem har det vist seg å være vrient å finne, 30 år etter at skoproduksjonen flyttet til Det fjerne østen. 
Roboter og 3D-utskrifter er to av de teknologiene som gjør det mulig for Adidas å flytte produksjon hjem til Tyskland. Men det trengs også medarbeidere på en digital fabrikk, og dem har det vist seg å være vrient å finne, 30 år etter at skoproduksjonen flyttet til Det fjerne østen.  (Bilde: Adidas)

Industri 4.0

Når løpesko-gigantene flytter produksjonen hjem, må de søke etter medarbeidere som mistet jobben for 30 år siden

Industri 4.0 inntar løpesko-industrien.

  • Industri

Nike og Adidas hadde egentlig outsourcet skoproduksjonen til Asia. Nå henter roboter og 3D-utskrifter dem tilbake. Men hvordan skaffer man arbeidskraft til en skoindustri som forlot Tyskland for 30 år siden? 

Tallene sier egentlig alt:

Da Nike ble grunnlagt i 1964, var det bare 4 prosent av amerikansk fottøy som ble importert. I 2014 var importraten steget til 98 prosent.

Akkurat som tekstilindustrien var sportsskoindustrien – eksemplifisert med de to supermerkene Nike og Adidas – blant de første og de raskeste til å outsource produksjonen til Asia, hvor 97 prosent av en Adidas-sko i dag forarbeides manuelt.

Men nå, i 2017, er sportssko-industrien plutselig på vei til å bli blant de første til å hente ut potensialet i Industri 4.0: Ideen om individualisert masseproduksjon, produsert lokalt og via digitale teknologier som automasjon og 3D-utskrifter – selve antonymet på den masseproduksjonen i lavlønnsland som Adidas og Nike selv har vært representanter for.

Hyperlokale løpesko lyser opp i tussmørket i London

Adidas lanserte i oktober seks hyperlokale løpesko tilpasset mosjonistløpere i byer som London, Paris og Los Angeles. For eksempel er snørene i London-skoene selvlysende med tanke på byens tussmørke-joggere.

De er produsert på Adidas’ svært omtalte Speedfactory i Bayern, hvor bruken av 3D-utskrifter og robotteknologi samt tettere bånd mellom utvikling og produksjon, skal kutte leveringstiden på en ny sko ned til noen få uker, og kanskje til og med dager. Enda en Speedfactory åpner i Atlanta, USA, innen slutten av året.

Erkerivalen Nike har en målsetning om å fordoble hastigheten i produksjonsprosessene sine via et prosjekt kalt ’Manufacturing Revolution’. Akkurat som Nike, har de inngått et samarbeid med DreamWorks’ teknologi-spinoff Nova om å utvikle 3D-animasjons-programvare til skodesignere.

Puma samarbeider med en tysk oppstartsbedrift, Magazino, om bruken av selvlærende lagerroboter på Pumas’ distribusjonslagre, der robotene via sensorer og kameraer kan trene seg selv opp til å håndtere flere ulike størrelser og emner.

Asia sitter på gjerdet en stund ennå

Og videre er oppkomlingen Under Armour, akkurat som Adidas, i gang med å oppføre et testlaboratorium med 3D-skrivere, kroppsskannere og monteringsroboter.

Men i en rapport som kom tidligere i år, vurderte finansieringsinstitusjonen Morgan Stanley at om fem år vil fremdeles 90 prosent av alle sportssko bli produsert i Asia. Til gjengjeld forutser Morgan Stanley at en femdel av alle sportssko vil bli produsert av roboter når vi kommer til 2030.

Det vil samtidig redusere gjennomløpstidene med 66 prosent, mener banken.

Adidas hadde outsourcet seg selv ihjel

Nettopp de relativt høye gjennomløps- og utviklingstidene, var to av årsakene til at Adidas følte seg kallet til å flytte produksjonen hjem til Bayern, rapporterer magasinet Wired, som har besøkt Speedfactory-fabrikken.

Adidas hadde ganske enkelt outsourcet seg selv ihjel. For med utflyttingen til Asia fulgte også alle de ulempene som er veldokumenterte fra andre bransjer: geografisk og organisatorisk separasjon mellom utvikling og produksjon, lange transporttider til sjøs, dårlig PR som følge av bruk av asiatiske barnearbeidere og problemer med å opprettholde kvaliteten.

Samtidig hadde endrede forbruksmønstre – deriblant de yngre forbrukernes ønsker om mer unike sko – fått Adidas’ årlige salg til å falle med 23 prosent til rundt 9 milliarder norske kroner. Ganske mange skotupper etter rivalen Nike.

Ensformig design, og utviklingstider på minimum ett år, var i ferd med å sulte ut det ikoniske merket.

«Vi tenkte: for pokker, vi lager mat på det samme kjøkkenet og med de samme ingrediensene som alle andre. Alle konkurrentene våre har den samme kjøkkenbenken med de samme ti ingrediensene på, og fordi vi alle går til de samme leverandørene og får de samme katalogene, er det eneste som endrer seg, hva vi velger. Så alle de suppene som kommer ut fra kjøkkenet smaker likt, uansett merke,» slik visedirektør Gerd Manz i Adidas’ avdeling for teknologiinnovasjon, formulerer det til Wired.

Fra 500.000 til 500 i parti-størrelser

Mottrekket til Adidas er Speedfactory-fabrikken i Tyskland, som Gerd Manz har vært en av sjefsideologene bak.

Her er kongstanken at det skal være mulig å lage parti-størrelser ned til 500 stykk – i motsetning til batchstørrelser på mellom 50.000 og 100.000 enheter, som inntil nå har vært normen i Adidas. Samtidig skal leveringstidene kuttes ned til få uker, og kanskje til og med dager.

Midlet er automasjon og 3D-utskrift. Adidas’ Boost-såle produseres ved at 2500 små, lettvekts plastgranulater presses sammen i en støpeform til en mellomsåle. På Speedfactory er det en robot med vakuumgriper som tar de ferdigstøpte sålene ut av formene og legger dem til avkjøling.

De ulike delene til skoene lasersveises sammen i stedet for å bli håndsydde. Og 3D-utskrifter, som forøvrig inntil nå har vært en for langsom teknologi, er hos Adidas i ferd med å bli til med en spesiell produksjonsmetode som kalles Digital Light Synthetis.

Innen utgangen av 2018 forventer Adidas å 3D-skrive 100 000 par sko med denne metoden.

Måtte søke etter medarbeidere som hadde sluttet for 30 år siden

Men Adidas sin hjemhenting av produksjon har heller ikke vært uten problemer, skriver Wired.

For det har ikke vært så enkelt å skaffe arbeidskraft til fabrikken. Det var tross alt flere årtier siden den tyske sportsskosproduksjonen hadde flyttet østover. Det bayerske kompetansebarometeret var stort sett i bånn.

Adidas måtte derfor gå to veier for å løse rekrutteringskoden: Dels gikk de ut og søkte etter tidligere medarbeidere som hadde mistet jobben sin for 30 år siden, og dels har de måttet lære opp en rekke medarbeidere uten erfaring, fra bunnen av.

- Total hjemflytting er en illusjon

En samlet forventet medarbeiderskare på 160 på den tyske fabrikken er umiddelbart ikke et tall som virker veldig imponerende.

Det samme gjelder produksjonskapasiteten. Adidas har ifølge Wired en forventning om at de to Speedfactory-fabrikkene i første omgang skal kunne produsere én million sko i året. Ikke et vanvittig høyt tall sett i forhold til at Adidas produserer 360 millioner par sko årlig.

Adidas’ danske direktør, Kasper Rorsted, innrømmet da også tidligere i år overfor The Financial Times, at ideen om storskala-hjemflytting av produksjon var «en komplett illusjon». Ikke bare for Adidas, men for hele industrien.

  • Denne saken var først publisert hos danske Ingeniøren.

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)