Laks- og tareproduksjon

Oppdretter vil dyrke kortreist laksefôr mellom merdene

Line Ellingsen tror lysforholdene gir bedre taredyrkingsforhold i Nord-Norge enn i sør.

Slik ser den insustrielle tare- og lakseproduksjonen Ellingsen Seafood og Folla Alger planlegger i Nordland.
Slik ser den insustrielle tare- og lakseproduksjonen Ellingsen Seafood og Folla Alger planlegger i Nordland. (Foto: Sintef Ocean)
EKSTRA

Line Ellingsen tror lysforholdene gir bedre taredyrkingsforhold i Nord-Norge enn i sør.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Fôret er hovedutgiften i lakseoppdrett. Dagens fôr inneholder mye planter, hovedsaklig soya, men flere har begynt å se på tare som en alternativ proteinkilde i fiskematen. 

Tareselskapet Folla Alger og lakseoppdretterne i Ellingsen Seafood fra Skrova i Nordland planlegger et felles anlegg hvor de både skal dyrke tare og oppdrette laks.

Line Ellingsen i Ellingsen Seafood. Foto: Arne Fenstad

– Fra før er det testet ut på Vestlandet, men ikke i så stor skala som dette. Vi tror også at det vil fungere bedre i Nordland på grunn av lysforholdene, sier Line Ellingsen, daglig leder i Ellingsen Seafood, til TU.

Prosjektet heter Aurora og har Sintef Ocean, Nofima, Nord universitet og NTNU som samarbeidspartnere.

Taurin og arsenikk

At taren kommer fra havet betyr at den er mer lik det laksen naturlig ville spist enn soya. Taren inneholder blant annet taurin, en type organisk syre som ikke er funnet i landplanter. Taurin kan være et bra næringsstoff for fisken, ifølge en analyse fra Havforskningsinstituttet som ble gjort i fjor.

Ulempen er at uønskede stoffer som arsenikk og kadmium akkumulerer i taren. Konsentrasjonen av disse stoffene kan bli så høy at den overstiger grensene for hva som er tillatt i fiskefôr.

Taren inneholder også mange komplekse karbohydrater som ikke kan fordøyes av fisken, og stoffer som gjør andre ingredienser i fôret ufordøyelige. 

Løsningen kan være å bygge opp flere prosesseringsanlegg som bryter ned taren og skiller ut uønskede stoffer. 

Ikke først ut

Fra før har Bellona og Lerøy Vest gått sammen om laks- og taredyrkingsprosjektet Ocean Forest. Smøla klekkeri og settefiskanlegg har gått sammen med Sintef for å dyrke tare i avløpsvannet fra et landbasert settefiskanlegg.

 Anlegget skal ha felles forankringssystem for laksemerder og taredyrking. Ill: Sintef Ocean

Tanken går ut på å dyrke flere arter på samme sted for å skape et slags falskt økosystem der de ulike artene drar nytte av hverandre.

Taren skal dyrkes på langsgående liner på enden av og mellom laksemerdene. Anlegget bygges med konvensjonell rammefortøyning med 24 bur. Laksen produseres i konvensjonelle merder, om lag seks stykker, mens resterende bur benyttes til algeproduksjon. Fisken settes ut på våren og slaktes på sommeren eller høsten året etter. Taren settes ut på høsten eller vinteren og høstes på sommeren. 

 Taren dyrkes på langsgående liner. Ill: Sintef Ocean

Taren vokser ved at den tar til seg næringssalter. Avfallet fra lakseproduksjon er en slik type næringssalter, og rundt oppdrettsanlegg er det svært høye konsentrasjoner av slike næringssalter. Dermed vokser taren raskere i nærheten av oppdrettsanleggene.

Ellingsen håper taren også har en positiv effekt på laksen.

– Forskningen er kommet så langt at vi kan med en viss trygghet si at laksen har en positiv effekt på tareproduksjonen. Vi er interessert i å vite om taren også virker positivt på laksen, for eksempel ved å hindre lakselus, sier hun.

Søker tre tillatelser

Det planlagte anlegget i Nordland skal bestå av seks laksemerder og dekke tilsammen 120 dekar. Selskapene har søkt om tre forsknings- og utviklingstillatelser for sukkertare, butare, stortare, fingertare, draugtare, havsalat og søl for å realisere prosjektet, men har ikke fått svar ennå. Hvis søknaden blir godkjent skal produksjonen starte til våren.

Budsjettet er på om lag 100 millioner kroner, ifølge Torben Marstrand, daglig leder i Folla Alger. 

– Vi mener integrert havbruk der man dyrker flere arter på samme areal, er en bra måte å effektivisere arealutnyttelsen og øke verdiskapningen på. Aurora vil være det første prosjektet av denne i Nord-Norge, og vil framskaffe mye ny kunnskap om Integrert havbruk med laks og tare i den arktiske delen av landet. Vi tror det vil være med på å løfte integrert havbruk til et industrielt nivå og legge grunnlaget for en ny grønn industri, sier Marstrand.

Binder CO2

I tillegg til å ta til seg næringssaltene fra laksen, binder tare CO2 fra atmosfæren. Taren kan brukes til menneskemat og biodrivstoff i tillegg til laksefôr. 

Vi mener at Industriell utnyttelse av arter på lavere trofiske-nivå, som eksempelvis tare, vil være en ny viktig kilde til framtidige kortreiste bærekraftige fôrråvarer, sier Marstrand.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå