RASMUS SUNDE Adm. direktør i Vetco Aibel og styreleder i Norsk Industri.Tidligere adm. diektør i ABB Offshore Systems. (Bilde: Anders J. Steensen)

Ønsker flere supportere

  • nettarkiv

Hva ser du frem til som styreleder av Norsk Industri?

– Posisjonen gir anledning til å ha innflytelse. Etter 20 år med arbeid i inn- og utland er det spennende å arbeide med Norsk Industri. Våre medlemmer er bedrifter med 110.000 ansatte og eksport for mer enn 200 milliarder kroner i 2005 og er av særdeles stor betydning for verdiskapingen og velferden. Industrien sliter kanskje med dårlig omdømme. Noen ser en solnedgang for industrien, vi er optimister. Dette er det morsomt å engasjere seg i.





Hva er den fremste målsettingen for Norsk Industri i 2006?

– Norsk Industri er blitt en større og mer slagkraftig organisasjon etter at TBL og PIL slo seg sammen. Vi skal sette industri på dagsorden. Det skal vi gjøre gjennom tre hovedmålsettinger for 2006.

1 – Vi skal sette industri på agendaen for folk flest. Industrien er en viktig del av fremtiden for Norge. Vi må skape en optimisme og tro på at industrien gir sikre og interessante arbeidsplasser slik at vi blir attraktive og får nye medarbeidere. For mange industrigrener er gjennomsnittalderen høy. Det betyr at om få år går mange av med pensjon. Nå er tiden inne for å sikre seg jobber i industrien dersom en ser for seg en karriere med interessante jobber både nasjonalt og internasjonalt.

2 – Vi må bedre omdømme til industrien slik at vi får flere støttespillere. Det betyr at vi må konsentrere oss om å prioritere hvor vi skal bruke innsatsen. Vi må sikre at industrien får rammevilkår som tilsvarer våre nærmeste konkurrentland. Vår industri må kunne utnytte de naturgitte fortrinn vi har uten at de pålegges særnorske rammevilkår som hemmer konkuransekraften. Det gjelder for eksempel kraftkrevende industri, avskrivingssatser for utstyrsinvesteringer og adgang til å utvikle industri basert på gass i Norge.

3 – Industrien må tenke langsiktig. Det må være rom for å finne ut hva vi skal gjøre om 20 til 30 år. Det betyr intesivert innsats innen forskning og utvikling og lojalitet til internasjonaliseringsstrategien. Det er ekstremt viktig med innovasjon og grunnforskning. Å øke forståelsen for dette hos myndigheter er en hovedutfordring. Porterstudien viser hvor vi har sterke og svake sider som nasjon. Vi må prioritere og sørge for at vi får resultater som betyr noe både nasjonalt og internasjonalt.





Hva må gjøres for å bedre konkurransekraften?

– Det viktigste er det bedriftene gjør selv. Det gjelder å investere i bedre produksjonsutstyr, mer automatisering og nye arbeidsmetoder. Samtidig må våre rammevilkår være som hos konkurrentene. Globaliseringen er ikke demokratisk. Det er den beste som vinner, eller survival of the fittest.

En viktig del av rammebetingelsene er å øke avskrivningsatsen til 25 prosent, slik den er hos våre nærmeste naboer. Da vil det bidra til at det investeres i bedre produksjonsutstyr som effektiviserer vår industri.

Dernest spiller kronekursen samt lønns- og kostnadsutviklingen en viktig rolle.

Samtidig må myndighetene spille på lag. I oljeindustrien er det et godt samarbeid gjenom Intsok, som hittil har vært særdeles vellykket. Her har vi klart å komme oss inn på internasjonale markeder gjennom samarbeid med Olje og energidepartementet, Nærings og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet. I tillegg deltar leverandørindustrien og de to store norske oljeselskapene samt intersseorganisasjonene Norsk Industri, OLF og Rederiforbundet. Ut fra våre naturgitte forhold har vi fått etablert en internasjonalt konkurransedyktig industri.

Det er viktig at regjering og myndigheter har en visjon om hva de vil med landet vårt, å så får de styre etter det. Det finnes en rekke verktøy i de rammebetingelsen de setter som kan bidra til suksess. På makronivå dreier det seg om stabilitet og industriell vekst basert på olje- og gassutvinning – også i nordområdene basert på en helhetlig forvaltningsplan. Videre at vi er i stand til å etablere et industrikraftregime som gjennom uliket tiltak kan bidra til at Norges naturlige fordel av nærhet til energiforekomster kommer industrien til gode gjennom kraft til konkurrnasedyktig priser. Videre gjelder avskrivingssatser, pris på energi og andre avgifter som bør komme på linje med våre konkurrentland. Den mye omtalte verktøykassen er ikke nødvendigvis tom.









Hva med 40 prosents andel kvinner i styrene

– Vi har ikke kommet langt nok ennå. Hittil er kun to av ti kvinner. Men i Norsk Industri arbeider vi med å få tilstrekkelig med kvinner i vårt eget styre. Vi bør gå foran med et godt eksempel.





Og til slutt hva med seks timers arbeidsdag.

– Vi har ikke råd, tid eler kapasitet til 6-timerdagen. Vi må komme dithen at folk skal synes det er gøy å gå på jobben. Det sosiale samværet på arbeidsplassen er en viktig del av mange mennesker liv og da er arbeidsdagen viktig for de aller fleste.