MELKEKU: Ekofisk-feltet var det første som ble satt i produksjon på norsk sokkel. Etter oppgraderinger skal det nå produseres olje frem til 2050. (Bilde: Ole K. Helgesen)

VERDI PÅ OLJEN

Oljen på havbunnen er verdt 5000 milliarder

Ingen er i tvil om at oljen har vært viktig for norsk økonomi. Men i takt med et økende fokus på klimautfordringene og et stadig mer oljeavhengig Norge, har flere og flere tatt til orde for å la olje som ennå ikke er funnet bli liggende i bakken.

Debatten vekker sterke følelser. Det er enorme summer det dreier seg om.

Basert på myndighetenes estimater finnes det uoppdaget olje verdt over 5000 milliarder kroner på norsk sokkel med dagens oljepris.

Regnestykket kan du se nærmere på her.

Halvparten av verdien vil trolig kunne gå rett inn på oljefondet i ren gevinst for staten. Og selv om man følger handlingsregelen, vil politikerne kunne øke statsbudsjettet med 100 milliarder kroner i året, hvert år i uoverskuelig fremtid.

Les også: SV vil la all ny olje ligge

– Ødelegger livsgrunnlaget

Miljøpartiet De Grønnes økende oppslutning har vært den store overraskelsen i årets valgkamp. Partiet mener Norge må ta seg råd til å la store verdier bli liggende i bakken.

– Livsgrunnlaget kan ikke verdsettes i kroner. Når mesteparten av de fossile ressursene globalt må bli liggende i bakken for å ta vare på livsgrunnlaget vårt, så må også vi i Norge forholde oss til det. Det gjelder uavhengig av regnestykker som kan gjøres om til kroneverdier, sier partiets nasjonale talskvinne Hanna E. Marcussen til Teknisk Ukeblad.

Hun sier at Norge må starte et nasjonalt prosjekt for omlegging til et bærekraftig samfunn, og at dette må settes i gang nå.

– Norges økonomiske handlingsrom, kombinert med norsk næringslivs omstillingsevne, kan gjøre Norge til en ledende kunnskaps- og velferdsstat også etter oljealderen. Dette forutsetter at vi ikke venter til vi blir tvunget til det, men starter omstillingen i dag.

Forsker Helge Ryggvik ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo er enig i at Norge bør la ny olje bli liggende i bakken.

– Det er tre grunner til at dette er fornuftig å gjøre. For det første er det et godt klimatiltak. For det andre er oljeøkonomien overopphetet og trenger avkjøling. Og for det tredje mener jeg at vi bør la olje ligge i bakken som en investering for fremtiden. Olje er en veldig potent ressurs med et eksepsjonelt høyt energiinnhold, og jeg er ikke tvil om at den også vil ha stor verdi i fremtiden, sier Ryggvik.

Les også: Slik blir Norge uten ny olje

– Skremmende

Bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass liker argumentene dårlig.

– Et scenario hvor Norge lar olje ligge i bakken er skremmende, og det vil være svært uheldig for både Norge som nasjon og for det velferdssamfunnet vi har bygget opp, sier informasjonssjef i Norsk olje og gass, Maiken Ree.

Ifølge Norsk olje og gass vil Norge kunne holde dagens produksjonsnivå frem til mellom 2020–2025 hvis alle felt som er i planleggingsfasen blir bygget ut.

– Men mot 2030 vil fallet i petroleumsproduksjonen vil være betydelig dersom det ikke blir gjort nye funn. Rundt 50 prosent av produksjonen vil forsvinne på tross av de nye funnene som Johan Sverdrup og Johan Castberg, sier Ree.

Hun sier at petroleumsnæringen står for omtrent 25 prosent av statens inntekter i dag, og at et fall i petroleumsproduksjonen vil medføre mindre inntekter til staten.

– Dette vil igjen føre til mindre midler som kan brukes gode formål som barnehager, skoler, sykehjemsplasser og veier.

Les også: Norsk teknologi lokket russisk oljegigant til Stavanger

– Vanvittig forslag

Økonomiprofessor ved Norges handelshøyskolen, Rögnvaldur Hannesson, mener det ville blitt katastrofalt for norsk økonomi om man skulle fase ut olje og gass.

– Å la oljen ligge igjen som et klimatiltak er et fullstendig vanvittig forslag. Vi kan ta det for gitt at det er ingen andre land kommer til å gjøre noe lignende, sier han til Teknisk Ukeblad.

Hannesson understreker at Norges olje- og gassressurser utgjør en liten del av verdens samlede ressurser, og at virkningen på klimaet derfor vil bli ubetydelig.

– Men effekten på norsk økonomi ville bli enorm. Grunnen til at norsk økonomi ikke er på felgen som økonomien i andre europeiske land skyldes ene og alene oljen og gassen, sier han.

Han legger til at norsk olje- og gassutvinning antakelig er den minst miljøfiendtlige som finnes i verden.

– Norsk utvinning ville bli erstattet med utvinning andre steder, slik at klimaeffekten godt kunne tenkes å være negativ når alt kommer til alt.

Les også: Norsk oljeproduksjon tilsvarer en dråpe i Mjøsa

– Ingen klimagevinst

Oljeanalytiker Hans Henrik Ramm mener også at oljestans på norsk sokkel vil være meningsløst kostbart.

– Det er et elendig klimatiltak. Oljekutt fører til mye større inntektstap for staten enn den samfunnsmessige verdien av unngåtte utslipp. Kutt i norsk produksjon blir så dyrt, dels fordi norsk petroleumsvirksomhet er meget lønnsom og dels fordi det meste av et norsk produksjonskutt blir tatt tilbake i andre land på grunn av økt produksjon og bruk av olje, kull og gass, sier han.

Ifølge Ramm er det bare de dyreste tiltakene for økt oljeutvinning på gamle felt som eventuelt kan kuttes innenfor en forsvarlig økonomisk styring. Men også disse vil han beholde.

– Økt utvinning har som kjent nærmest enstemmig politisk tilslutning. Vi har som mål å øke utvinningsgraden fra 46 prosent til 70 prosent, og det krever mye ny kunnskap og teknologi. Disse dyre prosjektene er forskningsprosjekter, og de bør absolutt ikke kuttes, sier Ramm.

Les også: De 10 største oljefunnene etter år 2000

– Olje skader økonomien

Marcussen i MDG mener derimot at det norske samfunnet vil tape penger på å satse på oljekortet.

– De som vil fortsette som i dag bør stille seg to spørsmål ved kostnadene ved dagens politikk. Hva slags verdiskaping går vi glipp av i Norge fordi det konkurranseutsatte næringslivet i fastlandsøkonomien sliter som følge av det særnorske oljesmurte kostnadsnivået? Og, hvor høy blir prisen hvis vi viderefører dagens klimapolitikk?

Hun sier at ifølge Stern-rapporten kan velferdstapet innen år 2100 komme opp i 20 prosent av brutto nasjonalprodukt uten betydelige tiltak i nær fremtid.

Les også: Så mye tjener norske oljearbeidere