%25201005061001.jpg)
Ifølge Oljeindustriens Landsforening (OLF) er det betydelig lavere risiko for utblåsninger på norsk sokkel enn i Mexicogolfen. Og i forrige uke slapp bransjeorganisasjonen en rapport fra Det Norske Veritas som konkluderer med at olje- og gassindustrien har gjort mange forbedringer de siste ti årene som har redusert risikoen for store utslipp. Rapporten presenterer også tall som viser at det er ni ganger større sannsynlighet for en utblåsning i Mexicogolfen enn på norsk og britisk sokkel.
BAKGRUNN:
Skeptisk til konklusjonene
Per Holand, tidligere NTNU og SINTEF, nå i konsulentselskapet Exprosoft, er ekspert på olje- og gassutblåsninger. Han er kritisk til OLF og Veritas sine konklusjoner.
– Det er de samme selskapene som operer i begge områdene. Og det finnes internasjonale regler for hvordan boreoperasjoner skal gjennomføres. Det kan kanskje være noen små forskjeller på utstyret som brukes, men jeg tror ikke det utgjør noen særlig forskjell, sier sivilingeniøren. På 90-tallet hadde han ansvaret for SINTEF sin Offshore Blowout Database som Veritas-rapporten har hentet tallene fra.
Ulike typer brønner
Holand tror at det er typen brønner som bores som utgjør forskjellen mellom norsk sokkel og Mexicogolfen.
– I Mexicogolfen borer man ofte veldig dype brønner. Og i dype brønner har man vesentlig mindre marginer mellom poretrykket og oppsprekkingstrykket. Dermed blir det vanskeligere å holde trykket i stigerøret over poretrykket og under oppsprekkingstrykket, noe som er nødvendig for å ha kontroll på brønnen. På slutten av 80-tallet prøvde man å bore en del dype brønner rundt Ekofisk, og da opplevde man brønnspark etter brønnspark.
Ukjent årsak
Flere har spekulert i at utblåsningen i Mexicogolfen kunne vært unngått i Norge fordi de fleste utblåsningsventiler på norsk sokkel har et akustisk signalsystem i reserve. Holand er usikker på om det ville utgjort noen forskjell.
– Vi vet ikke hvorfor BOP-en ikke fungerte. Det kan ha vært utstyr som har blokkert slik at den ikke har klart å kutte borestrengen. Det er også mulig at den traff rett i en såkalt tooljoint, altså leddene som forbinder rørene. BOP-er klarer ikke å kutte gjennom disse leddene.
– Hvis dette er årsaken, ville det ikke hjulpet å sende akustiske signaler til BOP-en. Men dersom det var en feil med kontrollsystemet, kunne akustiske signaler kanskje utgjort en forskjell.
22 hendelser i fjor
På norsk sokkel har de fleste brønner regulært trykk, men selskapene beveger seg ut i vanskeligere farvann også her hjemme, spesielt på dypt vann i Norskehavet. Og det oppstår jevnlig hendelser i brønnene.
Ifølge Petroleumstilsynets rapport om risikonivået i petroleumsvirksomheten for 2009 forekom det totalt 22 brønnkontrollhendelser i fjor. Én av disse blir klassifisert som alvorlig med tap av brønnstabilitet. I 2008 var det 13 brønnhendelser på sokkelen.
Ptil avventer tiltak
Amerikanske tilsynsmyndigheter, US minerals Management Services (MMS), har allerede sendt ut spesialteam for å undersøke brønnutstyr på alle rigger i Mexicogolfen som følge av rapporter om at utblåsningsventilen (BOP) til Deepwater Horizon ikke fungerte. Petroleumstilsynet vil ikke gjøre det samme på norsk sokkel.
– Vi har ikke fått noe informasjon om årsaken til denne ulykken som gir grunnlag for å gjøre spesielle undersøkelser på brønnutstyr på norsk sokkel. Men vi har et tett og godt samarbeid med tilsynsmyndighetene i USA, og vil følge granskingsarbeidet der tett, sier pressetalsmann i Ptil, Ole-Johan Faret.
Ekspertene i Ptil vurderer for tiden mulige scenarier knyttet til hendelsen, slik at de så fort som mulig er faglig forberedt på å håndtere resultatet av undersøkelser og selve granskingen.
