Oljeingeniører har snart snittlønn på 1 million: – Tiden for moderasjon er over
EKSTRA

Teknas lønnsstatistikk 2018

Oljeingeniører har snart snittlønn på 1 million: – Tiden for moderasjon er over

– Vi er på vei tilbake til en normaltilstand, og det må gjenspeiles i lønna, sier Tekna-presidenten.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Petroleumsbransjen ansetter igjen. Ledigheten er nede på 2014–nivå, og arbeidsledigheten blant Teknas medlemmer er på 1,9 prosent. 

I november er det, uavhengig av arbeidsgiverorganisasjon, rundt 4000 arbeidsledige ingeniører. Det er under halvparten av antallet for knappe to år siden, i januar 2017.

Bedringen i arbeidsmarkedet må speiles i lønna, mener president i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg.

Teknas lønnsundersøkelse

  • Hver høst spør Tekna sine medlemmer som er i arbeid, eller de som er ferdig med utdannelsen, om lønn.
  • Lønnsundersøkelsen hadde 37.158 respondenter. Svarprosent på 66 prosent.

– Vi har vist moderasjon og vært tålmodige med bedriftene i tøffe tider. Nå går det bedre, og da skal arbeidstakerne ha sitt. Vi er på vei tilbake til en normaltilstand, sier Randeberg.

– Der de ansetter, må de også gi folk lønn for å beholde dem.

Totalt sett kaller Randeberg lønnsåret for «et helt greit år.» Hun mener lønnsgrafen kommer til å bevege seg videre oppover.

– Vi ser økt etterspørsel etter vår kompetanse. Teknologikompetanse blir stadig viktigere, og så lenge det ikke er utdanningskapasitet til å støtte etterspørselen, er det markedet som styrer, sier Randeberg.

Allerede nå begynner oljebransjen å slite med å få tak i ingeniører innenfor enkelte fagfelt.

Statlig ansatte går prosentvis mest opp

I 2016 ble det innført nytt lønnssystem i staten. Dette innebærer at fordelingen av pengepotten skjer lokalt, ved at arbeidsgivere og tillitsvalgte forhandler for medlemmene etter lokale behov.

Prosentvis er det de Tekna-ansatte i statlige virksomheter som går mest opp i lønn. Se grafen over.

– Vi er veldig fornøyde med det vi ser i statlig sektor, sier Randeberg.

Lønnspotten fordeles lokalt 

Hun ser at det nye lønnssystemet gir en høyere lønnsvekst. Årsaken er at Akademikerne nå i større grad gjør som privat sektor, og overlater til de lokale å fordele pengepotten.

– Det er de ansatte, tillitsvalgte og arbeidsgiverne lokalt som kjenner forholdene best, og som kan fordele lønnsmidlene til det beste for virksomheten. Dette er i tråd med Teknas lønnspolitikk. Vi ser at det virker og at vi får en høyere lønnsvekst, sier Randeberg.

Gjennomsnittslønna i staten har blitt liggende fryktelig langt etter privat sektor

Hun mener at noe av problemet i staten har vært at man ikke har kunnet bruke lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere kompetanse.

– Gjennomsnittslønna i staten har blitt liggende fryktelig langt etter privat sektor. Med nytt lønnssystem er det nå i større grad mulig å bruke lønn mer aktivt, sier Randeberg.

Begynnerlønn på 530.000

Begynnerlønnen i privat sektor i 2018 har vært på 530.000 kroner, og det er ganske nært det Tekna anslo at det ville bli. 

– Der kan vi si at vi traff blink, sier Randeberg, som tror at det skyldes at Teknas anbefalinger om begynnerlønn blir brukt i lønnsforhandlinger når nyutdannede skal ut i sin første jobb.

Grafen under viser at også begynnerlønnen har fått et løft i statlig sektor i år. I fjor var Tekna bekymret for om den lave begynnerlønnen ville føre til mangel på IT-kompetanse i statlig sektor.

Ser man på sammenhengen mellom ansiennitet bare blant medlemmene i oljebransjen, ser man at de eldste tjener mest.

Det er nok til dem vi skal se for å finne dem som får en million inn på lønnskontoen.

Lite lønn for lang utdanning

Samtidig er det relativt få som tar en doktorgrad innenfor teknologiske fag i Norge. Det er heller ikke automatikk i at en lang utdannelse lønner seg økonomisk.

– Det er viktig at man er villig til å betale for kompetanse, og vi ser at det er relativt liten lønnsforskjell mellom folk med høy og lav kompetanse, sier Randeberg.

Hun mener at bedriftene ikke har sett verdien av spesielt forskerkompetanse.

– Vi ser på antallet som tar doktorgrad innenfor teknologi at det ikke betaler seg nok. Du får spennende oppgaver, men ikke høy nok lønn til at det betaler seg.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå