TA ANSVAR: - Oljeindustrien må være proaktiv i forhold til sikkerhet. Hittil har den vært reaktiv i forhold til virksomhetene i Mexicogolfen, sier John Westwood. (Bilde: Anders J. Steensen)

– Oljeindustrien har vært for selvsikker

  • Olje og gass

TØNSBERG: – Å tro at oljeutvinning fra dypt vann er enkelt, er å ta alvorlig feil. Det er vanskelig og risikofylt. Derfor burde oljeselskapene ha tatt sine forholdsregler og hatt beredskapsplaner når de borer på det de kaller ultradypt vann og ultradype brønner blant annet i Den mexicanske golfen, sier John Westwood til Teknisk Ukeblad.

Han var nylig i Tønsberg i forbindelse med et seminar om økt oljeutvinning arrangert av FMC Technologies.





Manglet beredskapsplaner

Westwood er forbauset over at det ikke finnes beredskapsplaner verken hos oljeselskaper eller myndigheter i forbindelse med de 33 forskjellige boringene som pågår på dypt vann i Mexicogolfen, noe som bekreftes av BPs toppsjef Tony Hayward.

– Det er ingen tvil om at vi ikke hadde de verktøyene man trenger til en sånn aksjon, sier han til avisen Financial Times.

– Aktørene er for sikre på alt fungerer som det skal. Sikkerhetskulturen går ut på at det ikke kan oppstå feil verken i prosedyrer, menneskelige feil, systemer eller at teknikk svikter, sier mener John Westwood.

– I begynnelsen av oljealderen på norsk sokkel tok industrien forholdsregler. Da Statoil planla å krysse Norskerenna, som den gang var svært dypt for oljeoperasjoner, ble det etablert beredskapsplaner og fartøyer engasjert for å sikre at dersom ulykken skulle være ut så var innsatstyrken for å begrense skaden og stoppe eventuelle lekkasjer på plass i løpet av svært kort tid. Slike planer mangler fordi oljeindustrien er blitt for selvsikker i sin sikkerhetstenking, sier Westwood.





Reduserte riggrater?

Hva katastrofen i Mexicogolfen vil bety for oljeindustrien er han usikker på. Men han ser ikke bort i fra at det kan medføre reduserte riggrater.

– Når 33 rigger er tilgjengelige, så kan disse omdisponeres til andre områder som Brasil og Vest-Afrika, hvor det er et stort behov for rigger som kan bore på dypt vann, men til lavere riggrater en dagens skyhøye prisnivå. Det gjelder også for de konstruksjons- og hjelpefartøyene som er tilknyttet boreoperasjonen, sier Westwood.

Han har ingen tro på at det betyr stopp for oljevirksomhet i Mexicogolfen eller andre steder.

– Det er et stigende behov for olje i verden. Årlig reduseres produksjonen fra eksisterende oljefelt med 18 millioner fat per dag. Dette må erstattes. I tillegg kommer veksten i etterspørselen etter olje.





Forsyningssikkerhet

Land som Kina og India forbruker årlig henholdsvis 2,5 og 1,2 fat olje per innbygger, mens nordamerikanerne forbruker 26 fat.

– Den økonomiske veksten i Kina og India er stor, men etterspørselen etter olje og energi stiger raskere. Derfor ser vi at disse landene sikrer seg kontrakter verden over for å dekke sine behov. Vi vet også at Sør Korea er i ferd med å skaffe seg olje gjennom oppkjøp av oljeselskaper verden over. Forsyningssikkerheten er nøkkelordet, sier Westwood.





Må ut på dypet

Tall fra det internasjonale energibyrået IEA viser at innen 2030 må dagsproduksjonen av olje øke med 23 millioner fat olje for å kunne dekke etterspørselen. 80 prosent av verdens oljeproduksjon og ressurser kontrolleres av nasjonale oljeselskaper i områder hvor andre oljeselskaper ikke får tilgang. De store internasjonale oljeselskapene har kun tilgang på nye områder offshore på svært dypt vann. Det er også i disse områdene, pluss arktisk, hvor det er mulig å hente de ressursene som skal til for å sikre verden energi den neste 20 til 40 årene.

– Verden er avhengig av at det letes, bores og bygges ut oljefelt på store havdyp. Aktiviteten i slike områder vil derfor øke, ikke avta. Dette er posistivt for norsk undervannsteknologi, mener John Westwood.