OG21

Oljebransjen er for treg til å ta i bruk ny teknologi

Mangelen på nye elefanter på norsk sokkel kan endre på det, tror teknologidirektøren i Equinor.

Åsgards undervanns gasskompresjon er verdens første, og et godt eksempel på teknologi som drives frem av en engasjert toppledelse.
Åsgards undervanns gasskompresjon er verdens første, og et godt eksempel på teknologi som drives frem av en engasjert toppledelse. (Bilde: Øyvind Hagen/Equinor)

Mangelen på nye elefanter på norsk sokkel kan endre på det, tror teknologidirektøren i Equinor.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Oljebransjen tar ikke nok risiko og er for trege til å ta i bruk ny teknologi. Det er konklusjonen i en rapport som publiseres torsdag i forbindelse med årets OG21 Forum. 

Det tar som regel ti til 15 år før gevinsten på teknologiinvesteringene kan tas ut. Og implementeringen av ny teknologi stanser ofte opp i aller siste ledd. Årsakene er, ifølge, rapporten, at oljeselskapene overvurderer risiko og undervurderer potensielle verdier som ligger i å ta i bruk ny teknologi. 

Anders Opedal, teknologidirektør i Equinor, tror en høyere hastighet vil tvinge seg frem, som følge av endringer på norsk sokkel, med økt digitalisering og flere småfunn på norsk sokkel. 

– Utbyggingen av mindre funn tar kortere tid. Da må også ny teknologi tas i bruk raskere, poengterer han. 

For tregt

Selv om norsk oljebransje de siste årene har vært gjennom omfattende runder for å få ned kostnadene, som har gjort den konkurransedyktig per i dag, så er det flere usikkerhetsmomenter fremover.

Utviklingen innen fornybar energi, som blir billigere og tar en stadig større del av energimarkedet, i tillegg til skiferolje, som har raskere utbyggingstid og tilbyr tidligere kontantstrøm enn offshoreprosjekter, er kanskje de største utfordringene. 

I en slik situasjon mener OG21 at industrien må klare å utvikle, kvalifisere og ta i bruk teknologier raskere enn tidligere. 

– Vi er i en situasjon hvor vi har mye mer global konkurranse. Å ta i bruk ny teknologi raskere, og slik få verdier fra denne teknologien raskere, vil gjøre at vi tjener penger raskere, sier styreleder i OG21 og visepresident for kontroll og automasjon i TechnipFMC, Christina Johansen, til Teknisk Ukeblad. 

OG21, Norges teknologistrategi for petroleumssektoren, har med det bakteppet jobbet sammen med Rystad Energy for å se på hvordan risiko vurderes ved valg av nye teknologier. 

Og det går tregt, konkluderer rapporten. Oljebransjen er for konservativ og legger for stor vekt på risiko. 

– Det er frustrerende  og jeg tror det holder tilbake industrien vår. Vi må skjerpe oss i konkurransen med skifer. Og ingenting er bedre enn konkurranse. Men jeg tror vi trenger å kjenne på den litt mer, understreker hun.

Følelsesbasert

Ifølge rapporten er mye av problemet at risikoen overvurderes. Industrien legger mye arbeid ned i å redusere risiko knyttet til å ta i bruk ny teknologi. samtidig får mulighetene til økt verdiskapning mindre oppmerksomhet.

– Vi ser at bransjen fort tar på seg bekymringer, uten å se at det også finnes en oppside. Det blir en risikoaversjon. Du kan si at det blir mer følelsesbasert enn basert på rene fakta, påpeker Johansen. 

Et annet aspekt er at teknologi må gjennom mange beslutningsledd før den kan tas i bruk.

– Og i hvert av disse leddene kommer nye bekymringer inn, uten at det nødvendigvis er begrunnet, sier Gunnar Hjelmtveit Lille, direktør i OG21. 

Johansen påpeker at dette er noe de også opplever som leverandør i TechnipFMC i møte med de store oljeselskapene. Og hun mener det blir verre jo lenger i prosessen med å kvalifisere en teknologi man kommer. 

– Vi ser at i tidligfasen, fra helt umodne konsept til de så vidt er kvalifisert er det et håndterbart og godt samspill mellom leverandør og operatør. Det største hinderet, «valley of death» som vi kaller det, skjer i det siste leddet hvor det skal være en overlevering fra teknologiverdenen til lisensen som skal ta løsningen i bruk. Da opplever vi ofte at vi nærmest må starte på begynnelsen igjen, forklarer hun. 

– Dette har forbedret seg noe med den perioden oljebransjen har vært gjennom nå, men fremdeles skal det ikke mye til for at en ny teknologi blir skutt ned. Du kan ha 20 personer hos en operatør som sier ja, men om nummer 21 sier nei er det stopp, legger Johansen til.

Hastigheten må økes

Anders Opedal overtok nylig som konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor etter Margareth Øvrum, som nå har fått nye oppgaver i Brasil. 

Han mener norsk sokkel generelt ligger langt framme når det kommer til å ta i bruk ny teknologi, samtidig som han påpeker at bransjen kjennetegnes ved at det er snakk om store, komplekse prosjekter. 

Han er likevel enig i at hastigheten for å ta i bruk ny teknologi vil måtte økes. 

– Hastigheten blir viktigere og viktigere, og det har med endringene på norsk sokkel å gjøre. Ser vi tilbake på de store elefantfunnene, så ser vi at det gjerne tar fem-seks år å utvikle slike felt, for eksempel på Johan Sverdrup. Når vi da vedtar at vi skal ta inn ny teknologi i et slikt prosjekt, så har du et visst antall år før teknologien tas i bruk, sier teknologidirektøren til Teknisk Ukeblad. 

Situasjonen på norsk sokkel i dag er derimot at vi har flere mindre funn. Det tar kortere tid å bygge ut disse, noe som krever at takten for å implementere ny teknologi også må øke. 

– I tillegg jobber vi nå mye med digital teknologi. Her er det viktig at vi tar i bruk den teknologien raskt, og vi jobber med nye måter å implementere teknologi på, hvor vi utvikler, tester ut og skalerer opp så raskt som mulig det vi ser at fungerer. Deretter kan vi ta det i bruk i andre prosjekter også, poengterer Opedal. 

Store verdier

Også styrelederen i OG21 ser noen tegn til bedring. 

– Lav oljepris var litt hell i uhell, det har ført til større aksept for nye løsninger, oljeselskapene har blitt litt tvunget til det. Og det er positivt. Men vi må pushe industrien videre, hvis ikke går vi glipp av store verdier og arbeidsplasser, understreker Johansen.

For ifølge beregningene til Rystad Energy er det store verdier som står på spill. De har sett på noen eksempler og hva slags forskjell innføring av ny teknologi kan ha i verdiskapningen. 

De har blant annet beregnet at bruk av ubemannede plattformer, som muliggjøres gjennom digitale teknologier, gi økt verdiskaping på 70 milliarder kroner fram mot 2040.

Tilsvarende kan avanserte metoder for å bedre oljeutvinning gi økt produksjon på 2,5 milliarder fat olje og gass i perioden fram mot 2040. Det er omtrent like mye som et nytt Johan Sverdrup-felt.

Må gjennom et løp

Opedal påpeker at når ny teknologi skal implementeres, er det viktig at lisensen som skal ta den i bruk ser nytten av den i sitt prosjekt og at de har gode prosesser rundt implementeringen. 

– Når vi som operatør starter et nytt prosjekt har vi tidlig vurdering av ny teknologi, hvilken teknologi som vi kan ha fordeler av i dette prosjektet og hva som er aktuelt å ta i bruk i forhold til sikkerhet, verdiskapning og reduserte utslipp. Og om det er helt ny teknologi eller eksisterende teknologi så går prosjektløpet med den nødvendige kvalifiseringen som må til, og da har vi mange løp som går parallelt, forklarer Opedal. 

Han understreker også viktigheten av å få ny teknologi inn i den tidlige fasen av et prosjekt. 

– Når ny teknologi kommer på bordet litt sent i et prosjektløp, så ser vi at de negative konsekvensene av endringer kan spise opp de positive følgene. 

Teknologisponsorer

Blant tiltakene OG21 peker på for å få selskaper til å ta i bruk ny teknologi raskere, er den fremste såkalte «technology champions», talspersoner for teknologi, i toppledelsen i selskapene. Her trekker rapporten frem blant andre Equinors arbeid med undervanns gasskompresjon på Åsgard, som et eksempel på hvordan gjennomføringen av teknologiprosjekter blir hjulpet frem av engasjerte toppledere. 

I tillegg nevner de blant andre også Aker BP og deres arbeid med digitalisering og Lundins bruk av ny seismikk i letingen på norsk sokkel. 

Christina Johansen mener det i bunn og grunn handler om god ledelse. 

– Vi trenger teknologiledelse, en sponsor høyt i systemet som kjemper for teknologien og som stikker nakken frem. Ellers er operatørene ofte mer interessert i å beskytte gjennomføringen og ta det trygge valget, sier hun.  

Opedal mener Åsgard er et godt eksempel på hvordan det er mulig å løfte frem ny banebrytende teknologi og sette det i produksjon i et kjempeprosjekt. Han forklarer at han også selv har brukt mye tid på dette prosjektet og kjenner det godt, fordi han var ansvarlig for alle selskapets prosjekter i denne perioden.

– Et slikt prosjekt trenger mange pådrivere, fra de som elsker kompresjonsteknologi og undervannsteknologi til en prosjektledelse, en konserndirektør og lisenspartnere som er villige til å satse. Vi har langvarig forskning i bunn, og år med testing, subseautvikling, testing av kompresjonsteknologi under vann. Da trenger man at alle ledd evner å drive det frem, sier han. 

Undervanns gasskompresjon på Åsgård, som er utviklet av Equinor sammen med Aker Solutions, vant for øvrig Teknisk Ukeblads Ingeniørbragden (som nå heter Norwegian Tech Award) i 2012.

Mye digitalisering

På spørsmål om hvilke teknologiprosjekter Opedal vil være en «technology champion» for fremover, svarer han at Equinor nylig har vedtatt sin teknologiplan igjen.

Teknologidirektøren nevner blant annet videreutvikling av subseateknologi, ubemannede plattformer og boreteknologi. Lavkarbonteknologi, spesielt rollen Equinor har i forbindelse med å etablere et CO2-lager på norsk sokkel, og  vindteknologi. 

Samtidig vil den digitale satsingen være en del av det meste av teknologiutviklingen fremover. 

– Det er en god teknologiplan som skal sikre fremtidige løsninger for norsk sokkel. Så må vi også være obs på ny teknologi, som kan være disruptive og være tidlig ute for å snuse på dette. 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå