Fakta:
- Oljedirektoratet melder at målet med toktet, som pågikk i perioden 3. til 19. juli, var å ta prøver fra utgående geologiske strata, altså eldre berggrunnslag som er synlige på havbunnen.
- Prøvene ble samlet inn med en ROV (fjernstyrt undervannsfartøy) som ble operert fra Havforskningsinstituttets fartøy G.O. Sars.
- Hver enkelt prøve er dokumentert med HD-video, som blant annet viser nøyaktig dyp og posisjon.
- Etter avtale med islandske myndigheter (Orkustofnun) ble det samlet inn data både på islandsk og norsk side av Jan Mayen-ryggen. Havdypet i undersøkelsesområdet varierer fra 600 til 2000 meter.
- Områdene ble valgt ble på grunnlag av den sparsomme seismikken som fins for denne delen av Norskehavet, samt havdypskart basert på informasjon fra avanserte ekkolodd fra 2010.
- Blant annet er det samlet inn fossilholdige kalkstein, sandstein, leirstein og vulkansk materiale.
- Oljedirektoratet har analysert mye av det innsamlete materialet, og dateringer viser aldre fra sein perm/tidlig trias (260 millioner år), tidlig kritt (Valangin, 140 millioner år) og sein eocen/tidlig oligocen (34 millioner år).
Oljedirektoratet melder at den nye kunnskapen styrker troen på at det kan være petroleum i området.
– Prøvene fra havbunnen ved Jan Mayen er enestående, de eldste er 260 millioner år gamle. Analysene av materialet er overraskende, kommenterer Sissel Eriksen, letedirektør i OD.
Bedre enn ventet
På grunn av stor vulkansk aktivitet i området fryktet mange at det ville bli vanskelig å finne sedimentære bergarter rundt Jan Mayen.
– Påvirkningen av vulkanske bergarter i området er mindre enn vi trodde tidligere. Vulkanske bergarter har generelt ikke potensial for olje og gass, forklarer Eriksen.
Gammel sandstein
Ifølge en melding fra OD er det funnet sandstein av god kvalitet som kan fungere som reservoarbergart. I tillegg er det funnet bergarter av en alder som opptrer som kildebergarter på Grønland.
– Det betyr at vi har bergarter som kan inneholde materiale som danner olje og gass. To viktige forutsetninger for mulige petroleumsforekomster er dermed oppfylt.
Grønland og Norge lå tidligere svært nær hverandre, mye nærmere enn dagens avstand mellom Norge og Storbritannia. Grønland og Norge ”skilte lag” ved to store riftepisoder, der Norskehavet og Grønlandshavet ble dannet. I forbindelse med denne aktiviteten ble Jan Mayen et eget mikrokontinent, melder OD.
Fremdeles usikkerhet
Jan Mayen-ryggen har en såle av prekambrisk grunnfjell, og det har tidligere vært antatt at dette området i stor grad består av vulkansk materiale. Den geologiske kunnskapen om disse havområdene knyttet til petroleumspotensialet har inntil nylig vært svært liten.
– Det mangler fortsatt litt før OD kan gi et ressursestimat for området, men vi er svært optimistiske etter at vi har fått denne nye kunnskapen, sier letedirektøren.
Flere undersøkelser
– Dersom vi tar flere prøver ved hjelp av ROV og samler inn mer seismikk, vil vi få mer kunnskap om utbredelsen av de interessante bergartene. Vi ønsker også å bore grunne borehull for å verifisere det vi har funnet i prøvene vi har tatt.
Sommeren 2012 skal det samles inn mer seismikk på Jan Mayen-ryggen. Regjeringen startet i 2010 en åpningsprosess for havområdene rundt Jan Mayen med tanke på petroleumsvirksomhet.
Resultatene av ODs innsamlings- og tolkningsarbeid i perioden 2010 til 2013 skal inngå i en konsekvensutredning for Jan Mayen mikrokontinent. Dataene vil også gi grunnlag for forskningsarbeid, både nasjonalt og internasjonalt.
