– Økologisk mat er ren bløff

Grønlund hevder at folk blir indoktrinert av politikere og miljøorganisasjoner.

Sympati

Og at merkevaren “økologisk” blir brukt som snikreklame for å fremme salget av produktene.

– Folk blir rett og slett lurt til å tro at økologisk matproduksjon er bedre enn mat som er dyrket konvensjonelt. Det er ren bløff. Opinionen og en stor del av miljøbevegelsen har veldig sympati for økologisk landbruk, men dette skyldes manglende kunnskap om miljøvirkningene og kvaliteten på økologisk dyrket mat, sier Grønlund til Teknisk Ukeblad.

Han sier at det er gjort en rekke studier for å sammenligne matkvalitet og helseeffekter av økologisk mat.

Entydige konklusjoner

– Alle konklusjoner er entydige – det kan ikke påvises at økologisk mat er sunnere enn vanlig mat. En fersk rapport fra Mattilsynet viser at det ikke er påvist overskridelser av grenseverdier for plantevernmidler i norskprodusert mat de siste to årene, sier Grønlund.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Vi trenger folk som raskt kan tilpasse seg til nye prosjekter og teknologier

– Er det ernæringsmessig bedre med økologisk mat?

– Det finnes ikke grunnlag for å si at det er bedre i det store og hele, men i enkelte økologiske produkter, blir det hevdet at det er større innhold av antioksidanter og mineraler. Dette skyldes at plantene har vokst saktere under økologisk dyrking, og en konsekvens blir da mindre avlinger.

Arealbeslag

Han nevner tre hovedfaktorer til argumenter som taler mot økologisk landbruk fordi det kan gi mer klimagass-utslipp enn vanlig landbruk.

– Økologisk landbruk forbruker større areal fordi man oppnår lavere avling enn ved konvensjonelt landbruk. Dersom man skal opprettholde eller øke matproduksjonen, og samtidig øke den økologiske produksjonen, må det nydyrkes større arealer av skog som binder CO2 eller myr som er et viktig lager av karbon. Så å bruke mer areal til å dyrke mat fører til større klimagassutslipp, enten i form av redusert karbonbinding i skog, eller direkte utslipp av CO2 og lystgass hvis man dyrker myr. Det burde imidlertid ikke ha vært dyrket myr på grunn av CO2-utslipp, sier Grønlund.

Metangass

Den andre faktoren er ifølge seniorforskeren at økologisk landbruk er avhengig av gress og drøvtyggere.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Trer frem med omstilling som innstilling

– Hvis man skal lykkes med økologisk landbruk, så er man avhengig av husdyr, spesielt drøvtyggere, for å skaffe husdyrgjødsel. Disse slipper ut store mengder metangass, spesielt gjennom oppgulp. Dette gir en veldig oppvarmingseffekt på klimaet, sier Grønlund.

Les også: Stor overproduksjon av økologisk mat

Grønngjødsel

Den tredje faktoren er bruk av grønn gjødsling.

– I økologisk landbruk har man ikke lov til å bruke mineralsk nitrogengjødsel og må derfor i noen tilfeller bruke grønngjødsling. Dette er en vekstblanding som inneholder belgvekster som kan binde nitrogen fra luften. En slik avling med grønngjødsel skal tjene som gjødsel til neste års vekst. Da vil en betydelig del i denne plantemassen mineraliseres og frigjøres på feil tidspunkt i forhold til plantenes opptak av næringsstoffer. En del av det som ikke blir opptatt av plantene vil kunne bli omdannet til klimagassen lystgass, sier Grønlund.

10-dobler CO2-utslippet

– Hva med produksjonen av kunstgjødsel og CO2 som genereres av denne produksjonen?

– En kornåker på et dekar tilføres 10 kilo nitrogen som gjødsel og et kilo nitrogen slipper ut tre kilo CO2 pluss lystgass tilsvarende et kilo CO2-ekvivalenter ved produksjon. Altså til sammen 40 kilo CO2-ekvivalenter på 10 kilo gjødsel. Men bruk av gjødsel vil føre til at man får en større avling enn uten gjødsel, faktisk omtrent dobbelt så stor. Uten bruk av kunstgjødsel måtte man ha brukt to dekar for å produsere den samme mengde korn. Dette arealet må vi anta kunne ha vært brukt til å produsere skog som ville gitt en CO2-binding på ca 500 kilo CO2 per dekar, noe som er ca 10 ganger så mye som CO2-utslippet fra gjødselproduksjonen. Dette er bare et eksempel. Ved de aller fleste tilfeller vil bruk av gjødsel føre til større avlinger og mindre CO2-utslipp enn ved økologisk landbruk, forklarer Grønlund.

– Hvorfor blir man fortalt at økologisk mat er den beste?

– Mange politikere vet at dette ikke er faglig korrekt, men de legger nok større vekt på den politiske gevinsten enn den miljømessige effekten. Politikere skal vinne valg, og vil nødig sette seg på kant med miljøbevegelsen som i for stor grad er premissgivere for miljøpolitikken i Norge, sier Arne Grønlund.

Støtter Grønlund

Førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, Jens B. Aune, støtter Grønlund.

– Det er ingen ting som tilsier at økologisk landbruk totalt slipper ut mindre klimagasser enn konvensjonelt landbruk. Blant annet viser en stor studie i England at husdyrprodukter som melk, egg og kjøtt fra økologisk landbruk gir større klimagassutslipp enn det disse produktene gir fra vanlig landbruk. Det er også viktig å være klar over at mat som er dyrket med kunstgjødsel gir et vesentlig høyere proteininnhold. I lys av den globale ernæringssituasjonen er det derfor svært viktig å bruke kunstgjødsel i landbruket, sier Aune.

– Vanskelig å si noe sikkert

Rådgiver i Mattilsynet, Øygunn Østhagen, sier at det er vanskelig å si om økologisk mat er sunnere enn annen mat.

– Mattilsynet har ingen bestemt oppfatning av dette. Det er vel egentlig vanskelig å kunne si noe sikkert om økologisk mat er mer næringsrik enn annen mat generelt, og det finnes mange ulike oppfatninger om dette.

For øvrig har Mattilsynet sendt en bestilling til Vitenskapskomiteen for mattrygghet for å få svar på om økologisk mat inneholder mer eller mindre fremmedstoffer enn annen mat, sier Østhagen til Teknisk Ukeblad.

– På bekostning av dyrevelferden

Veterinær Anne Viken, som i mange år har uttalt seg kritisk til økologisk landbruk, sier:

– Den norske fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk, Oikos, hevder at økologisk landbruk har en positiv innvirkning på dyrevelferden fordi dyrene blant annet har bedre plass til å bevege seg. Men samtidig vet man at økologiske melkebønder med opp til 35 kyr kan ha kyrene på bås. Dette har man ikke anledning til i konvensjonelt landbruk. Her må bøndene bygge løsdriftsfjøs. Dette viser at økonomi er viktigere enn dyrevelferd, fordi det koster mye å bygge om båsfjøs til løsdriftsfjøs, sier Viken til Teknisk Ukeblad.

Les også: All bensin får sprit